BRYGGEGADEN 6

I bakgrunnen til venstre Hagemanns og Jacob Kruges hus. I forgrunnen går Ruklabekken med klopp over.

Første gang spiren til denne bygning nevnes er i 1692, d.v.s. det lå da et annet enklere hus her. Huset slik vi ser på tegningen er trolig oppført ca 1750.

Peter Søeberg var eier 1808-1860, deretter Sandefjord Bad, og til sist Folkets Hus.

Tekst av Svein Ingebretsen:

BADETS FESTSAL.

Sandefjord Bads 'Sosietetsbygning fra 1857 - 1902 kjenner vi senere som 'Folkets Hus', og festsalen ble til 'Nedre Kino'. Bildet viser festsalen bygget 1875, med lysekronene, som ble flyttet til den nye festsalen på Hjertneshøyden som del av de 'nye' Societetsbygningene som sto ferdige til sesongen 1902. Da disse ble revet i forbindelse med byggingen av Hvalfangstens Hus/Park Hotel, ble lysekronene tatt vare på og ble i år 2000 montert nede på Kurbadet, i 'Gytjesalen for herrer', den vestlige salen.

Foto: Tegning av konsul Høst, Fredrik

År: ca 1850

Kilde: sandefjordshistorie.no

Badet kjøper Peder Søbergs herskapsgård i 1857 (oppført på 1700 - tallet). Den lå øverst i Bryggegaden - ikke mange skrittene fra kurbadet. Huset ble tatt i bruk som Badehotell og sosietetsbygning. I bildets nedre venstre kant, ser vi litt av broen over Ruklabekken og stien som fortsatte til Strømbadet hvor badegjestene fra rundt 1869 årene tok sine sjøbad etter at badet nede ved bryggene ble stengt grunnet bekkens nære utløp. Societetsbygningen (Badehotellet) som Sandefjord Bad benyttet fra 1857 til 1902 fikk i 1887 påbygget "Kursalen" som var fest-, konsert- og teatersal.

År: 1868

Kilde: sandefjordshistorie.no

Her ser vi en noe mindre gruppe badegjester fotografert ved trappen til badehotellet. Badegjestene skilte seg ut fra byens befolkning med deres antrekk denne "grusomt varme" sommerdagen 7.7.1864. Som nr. tre fra venstre (midten) ser vi den store dikteren og professoren Johan Sebastian Welhaven. Han gjorde seg bemerket med en tale for Danmark på den store avskjedsfesten for de danske offiserene som var gjester ved hotellet. 

Foto: Olsen, Ole Tobias

År: 1864

Kilde: sandefjordshistorie.no

Badehotellet ble gjerne ble kalt for Sositetsbyggningen. Her vises den store spisesalen. Det sies at denne salen ble kalt for "Ishuset", da det alltid var kjølig der.

År: Ukjent

Kilde: sandefjordshistorie.no

Badehotellets store festsal. Etter at hotellet ble revet, ble de flotte store lysekronene  plassert i Sal Vest (Gytjesal for herrer) på Kurbadet. 

År: Ukjent

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bildet er av Societetsbygningen som tilhørte Sandefjord Bad. Bildet er tatt fra syd, og er fra tiden før 1913, da De Samlede Fagforeningene i Sandefjord kjøpte bygning og grunn av Sandefjord Bad, og ble Folkets Hus.

År: 1910

Kilde: sandefjordshistorie.no

Folkets Hus rommet bl.a. Kinoteateret (Nedre Kino). Plakaten på veggen tilsier også at avisen Nybrot Dagblad - senere Vestfold Fremtid - holdt til her.
På 1860 tallet kjøpte Sandefjord Bad huset, som var i Peder Søbergs eie, og gjorde det om til selskap og restaurationslokaler.
Kommunen overtok i 1911.
Huset ble revet i 1964, og erstattet av et nytt og moderne bygg som kalles Folkets Hus. På 1960 tallet ble Jernbaneallen ført videre fra Torget og sydover og fram til Hvalfangstmonumentet, og Bryggegaten forsvant.
 

År: 1911

Kilde: sandefjordshistorie.no

Her et bilde fra 1912 tatt fra syd som viser den store trebygningen i Bryggegaten 6

År: 1912

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bildet viser badegjester utenfor hageinngangen på Sandefjord Bads societetsbygning som var i bruk fra 1857 til 1902. Badets park gikk den gang herfra og ned mot kurbygningene (dagens Kurbad). Bygningen er identisk med det som etter 1911 ble Folkets Hus. Sandefjord Bad bygde nye societetsbygninger oppe på Hjertneshøyden (Bellevue) til sesongen 1902.
 

År: Ukjent

Kilde: sandefjordshistorie.no

Den 20. januar 1913 undertegnet "De samvirkende Fagforeninger" i Sandefjord kjøpekontrakt med Sandefjord Bad om overtakelse av sosietetsbygningen, daværende Badehusgaden 6 med tilhørende grunn og tilhørende bygninger. Kjøpesummen var kr. 50.000. Spisesalen som var oppført av Badet i årene1865-70, var i bruk som festsal for Folkets Hus inntil bygningen ble revet  i 1959...

År: 1913

Kilde: sandefjordshistorie.no

Her holdt Centralkafeen til i 1. etasje, i 1933 er innehaver frk. Kari Lindgren. I 2. etasje Vestfold Fremtid. 
I tillegg var det en Bil Holdeplass. (drosjeplass)

År: ca 1935

Kilde: sandefjordshistorie.no

På veggen står det Centralkafeen, Bil Holdeplass og Vestfold Fremtid.
Bilen i forkant, en Chevrolet med reg.nr. Z-10318, tilhørte i 1935 Hagens Eiendomsforretning i Tønsberg.

År: ca 1935

Kilde: sandefjordshistorie.no

Dagliglivet i Sandefjord gikk sin gang også i de vanskelige trettiårene. Å få jobb som visergutt ga status.

Gutten med spark denne vinterdagen i 1937 er Jørgen Gulbrandsen, gutten til høyre er Ole Juel Johannesen mens gutten i midten er ukjent.

Bilen tilhører vognmann Huseby, og står inn mot Folkets Hus hvor Ester Strømme solgte kjoler og stoffer.

Foto: Fotograf ukjent.

År: 1937

Kilde: sandefjordshistorie.no

Hans Dokken startet sin karierre som tekstilkjøpmann i 1938, da overtok han E. Strømmens manufakturbutikk.

Strømmen startet sin butikk i 1930 på Framnes og flyttet til Folkets Hus i 1934.

I juni 1940 flyttet han butikken til Storgata 5.

År: 1939

Kilde: sandefjordshistorie.no

Annonse for Kinoteateret i Russeavisen 1939.

År: 1939

Kilde: sandefjordshistorie.no

På dette tidspunkt har Vestfold Fremtid flyttet. (vi kan se hvor skiltet har stått i 2. etasje)

År: ca 1940

Kilde: sandefjordshistorie.no

På dette tidspunkt har Vestfold Fremtid flyttet. (vi kan se hvor skiltet har stått i 2. etasje)

Vi har ikke nøyaktig årstall men bilene antyder før krigen.

År: ca 1940

Kilde: sandefjordshistorie.no

Kollisjon 15.11.1945 i krysset Thor Dahls gate/Skippergata.

År: 1945

Kilde: sandefjordshistorie.no

Kinominner fra tidligere tider.
Det var en stor sak når vi var blitt så store at vi kunne gå på kino, noe som alltid skulle foregå på søndager. Så var det å få skranglet sammen femogsytti øre for å se dagens film. Dra de få hundre meterne til byen og stille i køen for billetter. Og den kunne være lang. Vi hadde to kinoer å velge mellom: Verdensteateret, eller Øvre som vi kalte den, og hvor Kino-Larsen regjerte. Eller vi hadde Kinoteateret eller Nedre som det het, og hvor Olsen var sjef. Nåde deg om du snek i køen, da var det rett ut. Eller om du ble tatt i å jukse på alderen. Voksen film kunne bare sees av folk over 16 år. Og nåde deg om du ble tatt når du forsøkte å snike deg inn. Larsen og Olsen hadde en veldig god hukommelse.
En ting med filmene den gang var at det nesten alltid ble kjørt forfilm foran hovedfilmen. Ofte på slutten av 1940-tallet var det musikkfilmer. Og det var topp. Storband som spilte flott og fengende, kanskje vi til og med kjente melodiene. Det beste var når de forskjellige orkestergruppene hadde solo og reiste seg opp. Trompeter, trombone og klarinetter. Du verden. Vi var jo sulteforet på slike ting under krigen, og få av oss fikk tak i plater. Men det hendte jo. Og de ble jo nesten spilt i stykker. Kanskje det går an å få høre ”Solitude” med Duke Ellingtons orkester, helst fra 1934. Det hadde vært topp, synes Finn Angell Thorsen i Kristiansand, oppvokst i Sandefjord.

År: 1952

Kilde: sandefjordshistorie.no

Dårlig bilde fra 1950-årene.

År: 1955

Kilde: sandefjordshistorie.no

Kinoteateret lå i Folkets Hus som hadde adresse Bryggegaten 6 og bildet er tatt nordover mot Torget.

På folkemunne ble Kinoteateret kalt "Nedre". Det var på grunn av beliggenheten, det vil si lenger ned i byen, mens den andre kinoen som hadde det offisielle navnet Verdensteateret, ble kalt "Øvre"

Nedre var populært blant ungdom, ikke minst fordi her gikk det mange cowboyfilmer, og filmer i den lettere sjanger. Særlig populært blant de yngste som trodde det var mulig å sitte på 1. rad og plukke tomhylser mens kruttrøyken drev.

År: ca 1960

Kilde: sandefjordshistorie.no