Også denne murgården ble oppført etter den store bybrannen i mars 1900, og den er en kombinert forretnings- og boligbygning.
Den mest kjente forretningen er A. Sogn Maskin som etablerte seg her i 1922 og holdt på til 1958. Kjolehuset var en annen forretning som holdt til her i mange år, fra 1922 og fram til 1971, det er den siste annonse vi kan se.
Se bilde av stedet idag-
Litt av Jernbanealleen 10 ses i venstre bildekant, og dette bildet fra tidligere år i bygningens historie forteller mer enn hva vi kan se i dag. Fasadens ytre i 1. etasje er mer delt opp i murte felter, og vindusomrammingen er markert, mens dagens fasade er mer glatt og pregløs. Det er slik de fleste gamle, pyntede bygårder er vedlikeholdt i nyere tid. Men bortsett fra arkene i dagens loftsetasje, er bygningens ytre form stort sett beholdt.
Også denne murgården ble oppført etter den store bybrannen i mars 1900, og den er en kombinert forretnings- og boligbygning.
Ellers i bildet ser vi at Jernbanealleen med alle de frodige trærne på begge sider virkelig bærer allébenevnelsen med rette. Det kan vel tenkes at den ga nyankomne gjester et godt inntrykk da de vandret eller ble kjørt nedover alleen.
År: ca 1918
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Adolf Sogn var født i Lardal 1890 og døde i 1981. Som voksen kalte han seg bare A. Sogn.
A. Sogn as ble stiftet av en driftig og dyktig forretningsmann i 1922. Før det hadde han utdanning og forskjellige jobber. Han tok middelskolen, fortsatte med Christiania Handelsgymnasium. Deretter begynte han å jobbe hos Heyerdahl & Co som drev med trikker, elektrisk lys og også drev Holmenkollbanen. Han utdannet seg også som kalkulatør i Tyskland, og kom etter militærtjenesten til Christiania Spigerværk som stenograf og korrespondent.
Senere var Sogn kontorsjef i Bryde & Dahls Hvalfangerselskap. I 38 hektiske år var han en pioner i byens næringsliv.. Han var døpt Adolf og kom fra Lardal. Men som sønnesønnen Alf uttaler, kunne han ikke forsone seg med døpenavnet Adolf, og derfor ble hans bedrifter hetende A.Sogn, og senere Sogn Maskin as.Som nevnt etablerte han i 1922 sin første virksomhet A. Sogn i Jernbanealleen 30 med salg av bygningsartikler. Det var omsetning av sand, stein og grus Sogn satset på i første rekke. Han gravde ut Teien grustak og Grini Grustak i Lågendalen, men da han ville sette gang knuseverk for rullesteinene på Mølen ble det bråk, og miljøvernere og Rotary protesterte. Knuseverket ble satt inn på andre steder.
I en hektisk etterkrigsperiode var bygningsartikler god butikk, men han tenkte også på andre områder. Her kan nevnes sølvrevfarm på Råstad og A.Sogn Gjerdefabrikk som fikk store leveranser til Torp Flyplass under byggingen.
Også Kilen var et tidlig interesseområde for Sogn med bygging av Fina Bensinstasjon og bilverksted. Han etablerte også Sogn Mekaniske Industri som senere ble SMI as, som Leif von Krogh førte videre. I 1958 etablerte sønnen Reidar Sogn sitt eget agentur under navnet Sogn Maskin as. Først hadde han kontoret hos Josef Lang på Hvidts Plass. Senere flyttet han til Torggata og senere til den nye Globusgården i 1967.
Sogn Maskin as baserte sin virksomhet i hovedsak på maskinrekvisita for skipsfarten og industrien. Senere kom tredje generasjon inn i bildet med Alf Sogn - født i 1950. Da Reidar Sogn døde i 1993, overtok Alf Sogn Maskin as som eier og disponent. Det var behov for mer plass og i 1998 flyttet bedriften til Gneisveien 11, etter Norgear. Det var et bygg på ca 100 kvm.
I 2002 hadde Sogn Maskin as 8 ansatte og en omsetning på ca. 17 millioner kroner.Fysisk var han en sprek mann som gikk på ski på Blefjell i mer enn 40 år.
I 1922 ble han atskillig mer synlig i bybildet. Da etablerte han A. Sogn Maskin- og bygningsartikkelforretning i Jernbanealleen 30, vis av vis bygningen som huset Fotograf Koloboff og byens første kino. I ”Sogngården”, som han merkelig nok ikke eide, drev han butikken med stor suksess i 36 år til 1958.
Etter butikkdriften fortsatte Adolf Sogn en mangeartet virksomhet i Sandefjord, men den historien blir for lang å beskrive her.
På bildet ser vi også en bit av Sandefjord Bilcentrals bensinstasjon vis a vis, i form av Essoskiltet.År: ca 1935
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Annonsen fra 1935 forteller at ovner, kaminer og andre ildsteder fra Ulefos Værk var en viktig del av vareutvalget i jernvarehandelen A. Sogn. Navnet Ulefos sto også på butikkfasaden.
Ulefos Jernverk er fortsatt en produksjonsbedrift på tettstedet Ulefoss, like ved Telemarkskanalen. I 2019 er såkalt gategods hovedproduktene, og kumlokk med navnet Ulefos finner vi over hele Europa.År: 1935
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
28. februar 1989:
Gården er nå ferdig renovert etter brannen 28. april i fjor.
Gårdeier Hans Holt, til høyre, og Thor M Paulsen fra A/S Norske Stålbygg er begge svært fornøyd med resultatet av restaureringen og renoveringen av gården på hjørnet av Jernbanealléen og Stockfleths gate.Foto: Øye, Sigurd
År: 1989
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bygårdens ytre form er stor sett beholdt fra den gangen den ble oppført etter den store bybrannen i mars 1900. Loftsetasjen er noe ombygget og har fått arker med tilpasning til behovet for leiligheter. Fasaden hadde opprinnelig flere bygningsdetaljer, nå er den mer glatt og pusset.
Eldre sandefjordinger vil huske at A. Sogn hadde en stor jernvareforretning med inngang på hjørnet. Etter opphøret av den i 1958 har det vært et stort antall andre virksomheter her, bl.a. en eiendomsmegler, Tittinns Velvære (som på bildet), ølutsalg og kjøreskole. Bildet er av nyere dato.År: ca 1990
Kilde: sandefjordshistorie.no
