JERNBANEALLEEN 23 (TIDL. JERNBANEALLEEN 3)

Selv om bildet her skal knyttes til Jernbanealleen 23, må vi først nevne nr. 21, den opprinnelig staselige bygningen som And. B. Hasle lot oppføre etter bybrannen i 1900. Den virket spesielt påkostet, med de fine bygningsdetaljene som forteller at dette en gang var en av byens flotteste jugendbygninger.

Så til bygården i midten, Ertzhusgården. Også den var vakker og jugendinspirert, slik den fremstår på dette postkortbildet, som vi tror kan være tatt rundt 1910. Det var i hvertfall før byggingen av Hotel Atlantic, som sto ferdig i 1914. Arkitekt for Ertzhusgården var Gustav Lorentz Gulbrandsen (1871 - 1942), som etter bybrannen hadde et lite kontor i Sandefjord.

Bildet er tatt også før Sandeherred Sparebank flyttet inn i nr. 25, neste hjørnegård. I stedet ser vi at det var butikker der og i hele kvartalet.

Noen opplysninger er hentet fra 'Byvandring i Sandefjord' av Roar L. Tollnes.

År: 1910

Kilde: sandefjordshistorie.no

Jernbanealleen 23 er bygningen midt i fasaderekken ut mot Byparken. Den ble bedre kjent som Ertzhusgården etter den første doktor Ertzhus, som lot gården oppføre tidlig etter den store bybrannen i 1900.

Trolig er bildet tatt mellom 1905 og 1914, for Hotel Atlantic fra 1914 mangler, det gjør også Stockfleths gate 4 med antatt byggeår 1911, på hjørnet nedenfor hotellets tomt. I hjørnegården Jernbanealleen 25 med antatt byggeår 1905 er ikke Sandeherreds Sparebank flyttet inn ennå, det skjedde i 1919. Så skulle vi gjerne vite hva som står med store bokstaver på fasadeskiltet over den ene butikken i nr. 25, det er vanskelig å tyde. Kanskje finnes et firmaregister fra rundt 1910?

Ellers legger vi merke til at gaten hadde grusdekke som ble mye krydret med hestelort, som de byvandrende kvinnene måtte unngå å subbe over med sine side skjørt.

Bygården til høyre er nr. 21, oppført av Anders B. Hasle etter bybrannen i 1900.

Kilde til bygårdenes årstall er Bevaringsplakaten utgitt av Sandefjord kommune. 

 

 

 

År: ca 1910

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bilen til doktor Arnold Ertzhus som står utenfor hans bygning, med reg,nr, G-104, er en Maxwell ca 1917 modell.

År: ca 1917

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bildets årstall er vanskelig å fastslå, kanskje på slutten av 1930-tallet eller et tidlig etterkrigsår. I høyre bildekant ses litt av Jernbanealleen 21, den flotte hjørnegården Anders B. Hasle fikk oppført etter bybrannen i 1900.

Så har vi Ertzhusgården, hvor Einar Rom hadde butikk med herreklær og Albert Tutvedt hadde tobakksbutikk med pengeloddsalg ved siden av. Gården ble revet i 1976 etter en intens bevaringsdebatt, for å gi plass til Sandar Sparebanks nye bygning. Banken holdt til i neste gård, da med søyleinngang fra siden vi ser. På bildet finnes balkongen i 3. etasje fortsatt, den ble senere fjernet. Til høyre for bankinngangen ligger det en butikk vi ikke kjenner identiteten til.

I neste gård ses Richard Olsen bokhandel, som da bildet ble tatt hadde Anna Numme som innehaver. Hjørnegården med spiret ble revet på slutten av 1940-tallet for å bli erstattet av en ny og mye større hjørnegård, hvor Christiania Glasmagasin har butikk i dag (2019). Videre oppover Jernbanealleen ser vi bygårder som fortsatt finnes (2019) .

På hjørnet i venstre bildekant, i Kongens gate 5, ser vi inngangen til H. G. Berg, som sies å ha vært en gullsmedbutikk. Til venstre for den ses litt av Marie Thorsens bokhandel. 

År: 1938

Kilde: sandefjordshistorie.no

Ertzhusgården ble oppført etter den store bybrannen i 1900. Navnet fikk den etter byggherren doktor Arnold Ertzhus i Sandefjord. Den neste doktor Ertzhus, med forbokstaven O, eide gården til den ble solgt til Sandar Sparebank i første halvdel av 1970-tallet.

Banken hadde til hensikt å rive gården for å få plass til en ny bankbygning. Riveplanen skapte stor diskusjon og sterk motstand blant byens bevaringsforkjempere. Men riving skjedde i 1976, og i 1979 sto den nye bankbygningen ferdig.

Vi tror at doktor O. Ertzhus bodde og hadde legekontor i 2. etasje. Butikken til venstre ble drevet av bankmannen Tutvedt. Han var kommisjonær for Det norske pengelotteriet, foruten at utvalget var tobakksvarer, blader og annet som hørte til i en slik butikk.

Da bildet ble tatt, holdt hjeminnredningsbutikken Lysthuset til bak de to store vinduene. Før denne holdt Einar Rom herreekvipering til der. 

 

Foto: Sandberg, Tore

År: 1973

Kilde: sandefjordshistorie.no

Annonse med julegavetips i 1965.

År: 1965

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bygningen midt i bildet er Ertzhusgården. Da Sandar Sparebank på 1970-tallet fikk sterkt behov for mer plass, ble denne gården, som banken hadde kjøpt i 1967, revet i 1976 for å gi plass til en helt ny bankbygning. Forut for rivingen gikk det en heftig debatt mot planene. Gårdens arkitektur med fine jugenddetaljer var bevart, og den hadde en fremtredende beliggenhet mot Byparken. Foruten at doktor Ertzhus hadde kontor i gården, vil mange huske herreklærbutikken til Einar Rom og butikken til Tutvedt, der mange kjøpte pengelodd. Den nye bankbygningen sto ferdig i 1978. 

År: 1970

Kilde: sandefjordshistorie.no