Yxney var opprinnelig navnet på Østerøya, som i eldre tider var ei øy, men som i dag er en halvøy. Yx kommer sannsynligvis av uxi, som betyr okse, dvs. at øya het Oksøy eller Okseøy. Dagens Yxney er den ytterste delen av Østerøya, i hovedsak de gamle gårdene på Skogan.
I dag er Yxney et av kommunens mest populært friluftsområder, med en unik og variert natur; turstier, skog, vide strender, små viker, blankskurte svaberg og fjell med utsikt «så langt øyet kan nå».
I dag er Yxney et av kommunens mest populært friluftsområder, med en unik og variert natur; turstier, skog, vide strender, små viker, blankskurte svaberg og fjell med utsikt «så langt øyet kan nå». Ved Tønsberg Tønne har det tidligere vært en unik flora, med botaniske sjeldenheter som har fått leve i fred. Ved Strandvika ligger et fredet våtmarksområde, opprettet ved Kongelig Resolusjon i 1980, for å bevare sumpskog med svartor og tilhørende planteliv, med bl.a. ramsløk og mjødurt. Her vokser også blomsterarten småvendelrot, som eneste sted i Norge. Den har sannsynligvis kommet hit med ballastjord på skip eller med trekkfugler. Her er plukking av planter og plantearter forbudt.
Helt i sørøst ligger Tønsberg Tønne, et gammelt, kjent sjømerke, som markerer innseilingen til Tønsberg. Farvannet her er grunt, med «skumle» strømmer; det gjør at sjøen kan gå grov, selv ved moderat vind. Å runde «Tønna» i dårlig vær er ingen spøk, og farvannet her har gjennom årene vært skueplass for mange forlis. På 1800-tallet og rundt forrige århundreskifte finner vi mange omtaler av havarier og forlis i avisene, blant dem briggen «Wilhelm Tell», som forliste her på 1870, og dampskipet «Union 1», som gikk ned her ei natt i desember 1907. Det har også vært forlis senere; en maikveld i 1960 grunnstøtte dampskipet «Bjørgvin» og gikk ned, og året etter led MS Bjørgvin samme skjebne, og ble liggende 70 meter utenfor «Tønna». Selve sjømerket står på toppen av Tønneberget. Herfra er det en utrolig utsikt mot både vest, sør og øst, og merket er tilsvarende lett å se fra sjøsiden. Merket nevnes første gang i sagaen om Kong Sverre (1151–1202), da baglere og birkebeinere kjempet om makten i Norge. Sagaen forteller at Sverre og flåten hans forfulgte baglerne langs Tjøme og videre langs kysten, og så tok et av deres skip «at Tunnumskogum», dvs. ved tønna på Skogan; resten tok han ved Hellisvik. Sjømerket var opprinnelig ei stor tønne øverst på en stake/påle, og forble slik i mange hundre år. Det finnes også et bilde fra 1866 som viser Tønsberg Tønne, der en skal kunne se at merket består av en stake, med ei tønne på toppen. Sommeren 1892 slo imidlertid lynet ned i staken og tønna falt ned. Sandefjords Blad kunne da fortelle at «Det kjente sjø-merket Tønsberg Tønne er falt ned. Stokken hvorpå tønnen stod, var avbrukket, antagelig rammet av lynet under tordenværet søndag». Som erstatning ble dagens sjømerke i stein bygget i 1900; en steinvare plassert 37 moh., malt i svart og hvitt, vel 5 meter høyt og med en omkrets på vel 12 meter ved foten. Tanken om ei fyrlykt her ble først drøftet i 1891 og deretter i 1904, men uten resultat. Fyrdirektoratet kan imidlertid fortelle at fyrlykta ble satt opp og prøvekjørt i 1940, men at det pga. krigen gikk 5 lange år før lykta ble satt i drift.
Mellom Søndre og Nordre Trubervika stikker ei lita halvøy ut i Tønsbergfjorden. På denne halvøya er det et eid; ei «landbru» med vann på begge sider, der en båtreise måtte avbrytes og videre ferdsel måtte foregå over land, før en kunne fortsette videre med båt. Rundt 1800 skal en ha funnet noen runde steinringer på dette eidet, ifølge folketradisjonen kalt «Truber-slottet». Fra Truberslottet skal ei steinbru ha ført over til Havneholmen, der det skal ha vært en borg som voktet innløpet til Tønsberg. Et annet sagn forteller at huldrefolket skal ha holdt til her, i et slott under bakken, avmerket med steiner oppå bakken, i en såkalt trojansk labyrint. Enkelt ganger kunne en se to svarte hester trave fram og tilbake langs strandkanten, og da kunne en være sikker på at det ville bli uvær. Slottet skal ha blitt bygget etter at en jomfru som skulle seile til Danmark, ble liggende værfast i Tallakshavn, og først fikk seile videre hjem etter at hun i drømme hadde tenkt ut grunnplanen til et slott, og avmerket dette med steiner i en labyrint-form på bakken. Det var her huldrefolket bygde sitt slott, men under jorda. Uansett er det ifølge Vilhelm Møller, nærliggende å anta at det har ligget en slik steinlabyrint på Truber. I Fortidsminneforeningens Aarsberetning for 1869 nevner også antikvar Nicolay Nicolaysen (som sto for utgravningene på Fevang, Elgesem og Gokstadhaugen) at det engang skal ha vært noen steinkretser på Truber, benevnt som en Trojaborg. Det er funnet lignende steinsettinger, formet som labyrinter, flere steder i Europa, også i Norge og andre steder i Norden. Disse labyrintene er lagt på jordflaten i konsentriske sirkler eller spiraler, slik at bare én vei fører inn til sentrum. I folketradisjonen har disse ofte blitt kalt «Trojaborger». Historien bak labyrintene er ikke kjent; noen gjetter på at de kan ha å gjøre med fiske, fordi de ligger på/ved gode fiskeplasser, andre at de har vært benyttet til kultiske leker eller spill. Møller nevner også at navnet Truber kan være avledet av ordet Troja (byen som lå ved Dardanellene i gamle Lilleasia, dagens Tyrkia, og hadde kontroll over handelsruter mellom Egeerhavet og Svartehavet). I 1983 forsøkte Sandar Historielag å finne steinsettingen, men uten hell.
Som mange andre steder i Sandefjord, finnes det krigsminner også på Yxney. Under 1. verdenskrig var det plassert nøytralitetsvakt ved tønna. I den bratte fjellveggen syd og vest for Tønna finnes fortsatt rester etter støpte trappetrinn og jerntrinn fra denne tida, opp fra vika rett nedenfor Tønna, ofte kalt «bakveien opp til Tønna». Under 2. verdenskrig brukte tyskerne «Tønna» som utkikkspost. Da var det satt opp piggtrådsperringer rund hele odden, og i ei glove rett syd for «Tønna» finnes fortsatt spor etter støpt mannskapsrom.
Kilder:
Kilder: Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Møller, Vilhelm: Sandars Historie bind III, 1985; Bjørvik, Tor: Reder- og skippergårder i Sandefjord, 2009; Olstad, Finn: Sandefjords Historie bind II, 1997; Møller, Vilhelm: Tønsberg Tønne, Kulturminner, Sandar Historielag, 1984; Møller, Vilhelm: Er Truber på Østerøya en Trojaborg?, Kulturminner, Sandar Historielag, 1982; Tollnes, Roar: Labyrinten på Truber, Kulturminner, Sandar Historielag, 1991: Kulturminnesøk.no