I 1943 kjøpte Vestfold krets av Indremisjonen det tidligere sommerpensjonatet på Strand, og etablerte sitt eget leirsted, Strand Leirsted på eiendommen.
I 1943 kjøpte Vestfold krets av Indremisjonen det tidligere sommerpensjonatet på Strand, og etablerte sitt eget leirsted, Strand Leirsted på eiendommen. Kristen møtevirksomhet på stedet startet imidlertid 40 år tidligere, da det første sommermøtet ble avholdt i 1903, etter en vekkelse blant ungdom i Sandefjord. I årene som fulgte, ble det årlig avholdt sommerstevner
her i regi av Vestfold krets av Norges Kristelige Ungdomsforbund, med opptil 200 deltagere. Ungdomsforbundet kjøpte imidlertid Knattholmen i 1923, og etablerte sitt eget leirsted der. Etter dette flyttet Indremisjonen sine sommermøter til et stort telt på Strand. Etter at sommer-pensjonatet ble avviklet i 1939, leide Indremisjonen stedet til sine møter og til gutte- og jente-leirer. I 1943 kjøpte de så eiendommen og etablerte Strand Leirsted. Da hadde organisasjonen lenge diskutert etablering av et eget leirsted for sommermøter og -stevner. Et forslag var å kjøpe Granholmen, et annet var Solløkka. De endte imidlertid med at de kjøpe Strand, med 170 mål utmark og innmark, for 68.000 kroner. Samme år ble leirstedet innviet og tatt i bruk.
Det viste seg snart at det var behov for store reparasjons- og utbyggingsarbeider for å gjøre stedet skikket til formålet. De neste 15 årene, under og etter 2. verdenskrig, hadde Indre-misjonen ikke anledning til store investeringer, og måtte nøye seg med mindre forandringer og forbedringer. Senere ble det mulig både å restaurere eldre bygninger og å bygge nye. I 1956 ble planene om utbygging tatt opp igjen, og til tross for mange vanskeligheter, kunne de etter hvert innvie to nybygg nord på gårdstunet, spisesal og forsamlingslokale. Kostnadene, vel 350.000 kroner, ble finansiert ikke minst med gaver. En stund senere var det nødvendig med nye investeringer, da branntilsynet fant ut at 2. etasje i den gamle internatbygningen var i en slik forfatning at den ikke kunne benyttes. En ombygging ville bli uforholdsmessig dyr. I stedet for å renovere internatbygningen, valgte en da å bygge 5 internathytter, med til sammen 20 rom og 110 sengeplasser, som ble tatt i bruk under påskemøtet i 1967. Tidlig på 1970-tallet fikk leirstedet på ny en kjærkommen tilvekst, i form av ei peisestue i egen bygning. Omtrent samtidig ble det også mulig å starte helårsdrift, og utvide det faste personalet.
I dag eies og drives leirstedet av Normisjonen, en sammenslutning av Indremisjonen og Santalmisjonen. I tillegg til egne stevner og møter, tar leirstedet også imot andre leietakere, både organisasjoner og private arrangementer, gjennom hele året. En tar imot både store og små grupper, fra 10 til 150 deltakere. Den store møtesalen, gjerne kalt Festsalen, er fleksibel og kan dekke mange ulike behov. Til selskaper kan en dekke til 140 gjester, og til møter opptil 200. I tillegg kan leirstedet tilby overnatting i 32 moderne familierom med bad. Dess-uten finnes 3 nyrenoverte hytter med 4 rom i hver hytte. I tillegg til toalett og bad, inneholder den ene av hyttene, nærmest sjøen, også et praktisk møterom med kjøkken. Det finnes også en eldre hytte med enklere standard, med køysenger og dusj.
Det har gjennom årene også vært flere kristne foreninger i Østerøya. Av disse nevner vi bl.a. Østerøy Misjonsforening, stiftet i 1880-årene, søndagsskole og kristent barne- og ungdoms-arbeid tilsluttet KFUK/KFUM, der Sveinung Danielsen har vært sentral
Østerøy Vellag ble stiftet i 1964 og har senere vært et viktig bindeledd for mange aktiviteter i «øya». De første, store sakene vellaget tok opp, var etablering av en leke- og møt-plass, og en årviss barnas dag, som fikk navnet «Østerøydagen». Allerede halvannen måned senere gikk den første Østerøydagen av stabelen, på Flautangen, med åpningstale av kommunens ord-fører, musikk, leker, skytebane, riding på ponnier, mannekengoppvisning, bål o.a. De neste to årene ble arrangementet også avholdt på Flautangen, før det i 1967 ble flyttet til lekeplassen, som da var ferdig og tatt i bruk. Senere har vellaget, alene eller i samarbeid med andre, gjennomført mange andre tiltak, som langrenn, hopprenn i «Homleidbakken», trimdag på Flautangen, arrangementer for å ta idrettsmerket, «Husker du-kveld», teatertur, tiltak for bedre bussforbindelse, kurs i søm, lampeskjerm o.a.
Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind III, 1985; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Olstad, Finn: Sandefjords Historie, bind I, 1995; strand-sandefjord.no