Folehavna som ligger ytterst på Vesterøya er i utgangspunktet et privat eiendomsområde som ble rekvirert av den tyske okupasjonsmakten i 1941.
Området var avstengt som tysk fort fra 1941 og hadde på det meste en bemanning på ca 200 mann. Stedet ble overtatt av Forsvaret og frigitt i 1995.
I dag et meget populært turområde på sørspissen av Vesterøya.
Folehavna Fort er et tidligere tysk kystfort på den sydligste delen av Vesterøya i Sandefjord kommune.
Folehavna Fort er et tidligere tysk kystfort på den sydligste delen av Vesterøya i Sandefjord kommune. Området ble beslaglagt av okkupasjonsmakten den 8. mai 1941.
Fortet, som ble kalt HKB 5/980 Vesterøen av okkupasjonsmakten, var ved krigens slutt bestykket med fire belgiske 12 cm K370(b) feltkanoner[1] med skuddvidde på 15 000 meter, samt flere luftvern- og panservernkanoner. Det meste av skytset var krigsbytte fra tyskernes invasjoner i andre land i Europa. Selve fortet ble opprettet i mai 1941 og fungerte fram til januar 1993 som skolebatteri for hærens kystartilleri, da denne funksjonen ble flyttet til Stavern.[1]
Anlegget hadde ellers flere tunneler i fjellet, den lengste omtrent 120 meter lang. I tillegg kommer blant annet bunkere, forlegningsbrakker, løpegraver, lyskastere, piggtrådgjerde, nærforsvarstillinger, brystvern og minefelt.
Fra fortet er det fri sikt over sjøen mot Onsøy og Hvaler i øst. Mot sør er det åpent hav, mens det i vest er sikt mot Svenner fyr og kyststrøkene av Telemark og Vestfold.
Fortet skal aldri ha vært i direkte kamp, men deltok ved flere anledninger i beskytning av allierte fly.
Etter krigen ble det meste av anlegget tatt over av Kystartilleriet, mens enkelte deler raskt ble frigitt.
I 1957 ble Folehavna Fort modernisert, og hovedskytset ble byttet ut med tre 10,5 cm kanoner montert i grube med paddeskjold.
Den militære aktiviteten ved anlegget ble lagt ned i 1993.
Kilde Wikipedia.