Framnesveien går fra Vesterøyveien til Industriveien. Tidligere lå det industri på rekke og rad med mange arbeidsplasser: Framnæs Mek. Verksted A/S, Jahres Fabrikker A/S, Jahres Kjemiske Fabrikker A/S, Sandar Fabrikker A/S og Vera A/S. Industrien lå på sjøsiden av Framnesveien og på motsatt side var det bolighus med enkelte forretninger. Primært var det ansatte på bedriftene som bosatte seg her.
All industri resulterte i mye tungtransport og for bl.a.å avlaste Framnesveien ble Industriveien bygd. Dette ble ikke veldig vellykket da tungtransporten også måtte forsere Fjeldvikbakken, tung å kjøre opp og risikabel å kjøre ned på glatt føre. Tungtransporten fortsatte å kjøre Framnesveien.
En annen utfordring var å møte 1000 mann på sykkel som skulle fortest mulig hjem etter endt arbeidsdag på FMV. Da var det bare å kjøre til side og vente.
Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.
-
_2019_20201129_2056475405.jpeg)
Framnesveien nr. 56 lå på nordsiden av Framnesveien rett overfor porten til Jahres Fabrikker. Eier av huset var maskinist Theodor Eriksen.
Bilen på bildet er en Ford V6 og tilhørte Rolf Eriksen, lastebilsjåfør hos Jahres Fabrikker.
Senere kjøpte Jahres Fabrikker huset av arvingene og etter noen år ble det revet. I dag (2022) står kun en av portstolpene igjen.
År: 1950
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Her et bilde av butikken på Framnes som lå i Framnesveien 28.
Framnesveien går fra Vesterøyveien til Industriveien. Tidligere lå det industri på rekke og rad med mange arbeidsplasser: Framnæs Mek. Verksted A/S, Jahres Fabrikker A/S, Jahres Kjemiske Fabrikker A/S, Sandar Fabrikker A/S og Vera A/S. Industrien lå på sjøsiden av Framnesveien og på motsatt side var det bolighus med enkelte forretninger. Primært var det ansatte på bedriftene som bosatte seg her.
All industri resulterte i mye tungtransport og for bl.a.å avlaste Framnesveien ble Industriveien bygd. Dette ble ikke veldig vellykket da tungtransporten også måtte forsere Fjeldvikbakken, tung å kjøre opp og risikabel å kjøre ned på glatt føre.
En annen utfordring var å møte 1000 mann på sykkel som skulle fortest mulig hjem etter endt arbeidsdag på FMV. Da var det bare å kjøre til side og vente.År: 1974
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Christen Christensen flyttet fra Storgata 1 til sitt nybygde hus på Framnes i 1889. I 1904 ble huset revet og sendt ned til Syd Georgia med C.A. Larsen. Der ble det benyttet som bestyrerbolig til det brant.
År: 1892
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Christen Christensen flyttet fra Storgata 1 til sitt nybygde hus på Framnes i 1889. I 1904 ble huset revet og sendt ned til Syd Georgia med C.A. Larsen. Der ble det benyttet som bestyrerbolig til det brant.
År: 1889
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Privatboligen til Anton Gjelstad foran med verkstedet bak.
Anton Gjeldstad som hadde sin fabrikk i disse lokalene var en datidens 'Petter Smart'.
Mest kjent er hans oppfinnelse av hvalkloa som ble benyttet til å dra hvalskrottene opp til flensefekket på kokeriet.
Se flere opplysninger under hvalfangst - pantenter og utstyr - hvalkloa.
År: 1960
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Fra starten i 1920 var dette et bakeri og konditori, men gikk senere over til også å omfatte kolonialvarer.
Det nevnes at en utstrakt handel skjer til skipsmannskaper og arbeidere ved Framnæs Mek. Værksted. Butikken lå jo i bakken langs sideveien som gikk like forbi hovedporten og kontorbygningen til verftet. Bakeriet ble drevet av Hjalmar Bergan som var eneste ansatte i bakeriet, mens bakeriutsalg og kolonial ble bestyrt av hans sønn Asbjørn Bergen inntil hans død i 1952.
Asbjørn Bergan var også kjent som en særdeles god regattaseiler, og hadde en premiesamling som få kunne matche.
År: 1947
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Som nevnt i innledningen ble det fra 1920 etablert et bakeri av Hjalmar Bergan. Senere ble butikken utvidet til vanlig kolonial for så i 1958 å bli overtatt av Framnesklubben etter at ekteparet Bergang ble pensjonister.
I 1947 ble bygningen ødelagt av brann, men senere bygget opp igjen i samme stil og med bakeri som før.
År: 1947
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Rødvang kolonial med eier Søren Odd Sørensen var en av de mange kolonialforretninger i Sandefjord ( i 1962 var det i alt 78 kolonialforretninger i Sandefjord og Sandar).
Bildet er tatt i forbindelse med et kjøreuhell 6.10.1952.
År: 1952
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
_20190419_1441595714.jpeg)
Framnesveien 16 b / Ferjeveien. Huset til høyre er Framnesveien 16 b , kalt Glasgowhuset. Huset ble på slutten av 1990 årene rehabilitert av Sandefjord kommune ved arbeidsmarkedstiltak. Deretter overtatt av stiftelsen Kystleden.
Bilde tatt av feilparkert bil, rundt 1946. Ferjeveien ender her inn i en kort nedlagt strekning av gamle Framnesveien. Den lille damen vi ser, heter: Bjørg Olsen. Nedenfor ser vi begge Glasgow-husene. De var FMV`s eiendom og det bodde 2 familier i hvert hus. I det til venstre bodde familiene Undseth og Karlsen. Dette huset ble revet da den nye Framnesveien ble bygd.
I det andre huset bodde familien Martiniussen. Martiniussen jobbet i portvakta til verkstedet.
Dette huset - Framnesveien 168 - står der fortsatt i 2020 og er i bruk som foreningslokale.
I bakgrunnen den kjente ferga Framnæs II som mange Framnæs-arbeidere brukte til og fra jobb, og som også var en snarvei for den øvrige befolkningen på Framnes når de skulle til byen.
Glasgow-husene var 2 hus - ett på hver side av Framnesveien. Nå står bare det østre igjen. Husene ble bygget tidlig på 1900 tallet for Framnæs Mek Værksteds gjestearbeidere. Seilskuta 'Glasgow' fraktet disse gjestearberne til verkstedet, derav navnet. Huset ble på slutten av 1990 årene rehabilitert av Sandefjord kommune ved arbeidsmarkedstiltak. Deretter overtatt av stiftelsen Kystleden.
Veien starter der hvor det tidligere ferjeleiet til Framnæsferja var og ender opp i Øvre Huvikvei.
Veien munner ut i Framnesveien. Bak sees Indre Havn med bl.a. hvalbåter.
Frukttrærne blomstrer så det er sannsynligvis i mai måned.
I bakgrunnen til høyre det såkalte Glasgow-huset, Framnesveien 16b, som i dag (2020) benyttes av foreningen Øyas Venner.
Huset ble pusset opp og renovert av Sandefjord kommune på slutten av 1990-tallet og arbeidet ble utført av personer som var på arbeidsmarkedstiltak.
I bakgrunnen til venstre skimtes Framnæs Mek. Verksteds slepebåt David.
År: ca 1960
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Dette motivet fra Huvik/Framnes er sikkert kjent av flere som kan mer om historien enn jeg. Bygningen tilhører altså Framnæs Kooperative Selskab. På husveggen reklameres det for kolonial-, fede- og manufakturartikler. Grunnmuren ser solid ut. Er noen av bygningene på bildet bevart? Se dampbåten til høyre. "Fjeldvig" heter den, tydelig en båt som kunne ta passasjerer. Dette var altså før Huvik- og Framnæs-fergenes tid.
Kortet er sendt fra Sandefjord til Stokke og datert 24. desember 1908.År: 1908
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Sandefjords havn ved Sydhavfangstens start.
Fra venstre Fl.kokeri "Admiralen" og selfangeren "Eirin Isle"( Skipet ble senere lekter ved Vera Fedraffeneri). Så følger skip tilhørende as Thor Dahls fangstflåte - fl.kokeri "Hekla" med 2 små hvalbåter - "Alfa" og "Beta" side ved side, Videre 5 bottlenosskuter og lengst til høyre fl. kokeri "Aviemore".År: 1910
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Thorolf Stenersen og Vidar Larsen ombord i en skøyte.
En gruppe entusiaster med sans for gamle båter, motorer, bygninger, brygger og det som kan høre kystkulturen til, møttes første gang høsten 1990. Den 16 november ble det invitert til stiftelsesmøte og Gokstad kystlag ble stiftet.Gokstad kystlags lokaler i dag.
Våren 1991 leide kystlaget anlegget til Moving Slipp og Mek. Verksted på Huvik av Thor Dahl Eiendom A/S. Gokstad kystlag bestod den gang, som i dag, av ulike arbeidslag etter hvilken interesse medlemmene hadde. Det startet med Verkstedlaget, Fartøylaget, Infolaget og Historielaget. Ikke lenge etter ble sangkoret Nordre Skur & Ballast etablert. Senere er noen av lagene slått sammen og vi har fått flere i tillegg: Modellbåtlaget, Svennerlaget og Brygge- og Seilaslaget. I dag består Gokstad kystlag av ti arbeidslag: Verkstedlaget, Fartøy- og kultur, Modellbåtlaget, Svennerlaget, Seilas- og havnelaget, Gokstadveverne, Infolaget, koret Nordre Skur & Ballast, Kystledlaget og Husstyret.
De siste årene har medlemsmassen steget jevnt og trutt, og vi har i dag nær 400 medlemmer. Kystlaget eier hele det vakkert beliggende anlegget på østsiden i havnebassenget; Tre bygninger og egen slipp, foruten et bryggeanlegg bestående av pålebrygger og flytebrygger. Anlegget holder i dag meget god standard. Dugnadsarbeide, økonomisk støtte fra det offentlige og privat næringsliv har gjort dette mulig.
Her nyter vi en fantastisk utsikt over byen. Vi har kveldssola, og stedet ligger fredelig til, men det er samtidig en yrende aktivitet, både på land og til vanns. Arbeidslagene samles hver onsdag for å drive lagsarbeide og dugnad. Lørdag er også blitt en stor aktivitetsdag på «slippen» med lørdagskafé, kaffe og vafler. I tillegg arrangerer kystlaget flere typer kurs, medlemsmøter og fellesturer til andre kystlag, Svenner fyr, Gokstadholmen og Buerøya.
Gokstad kystlag har som formål å fremme arbeidet for bevaring og allmen bruk av de forskjellige elementer innen norsk kystkultur med hovedvekt på lokale forhold. I vår formålsparagraf heter det blant annet:
Det skal legges særlig vekt på å styrke vår identitet som kystfolk gjennom
- Bevaring og allmen bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø.
- Ivaretakelse og viderutvikling av tradisjonelle håndverk, sjømannskap, livsform og liknende.
- Opplysningsarbeid for å øke forståelsen for verdien av kulturelle tradisjoner og den lokale kysthistorie.
Anlegget på Slippen består i dag av:
Murbygningen: Verkstedlaget har hele 1. etasje med blant annet motorverksted og smie. I 2. etasje har kystlaget sine møtelokaler og kontorer. Dessuten et toalettanlegg og en liten kjøkkenkrok.
Søndre Skur: Her finner vi kystlagets båtbyggeri i 1. etasje. 2. etasje inneholder Modellbåtlaget´s verksted og Fartøy- og kulturlaget´s vev, seilmakermaskiner og masse annet utstyr.
Nordre Skur: I 1 etasje: Snekkerbod for medlemmer, selskapslokale. I 2. etasje har vi et selskapslokale for utleie med storkjøkkenmuligheter og kanskje byens beste beliggenhet og en strålende utsikt, uansett årstid.
Nordre Nordre (Motormuseum): Den siste tilveksten på bygningssiden. Bygget er på ca. 70 kvm. og må sies å være «en vandring i norsk motorhistorie». Cirka 80 båtmotorer som alle har en tilknytning til norsk kystkulturhistorie og et komplett verksted med reimdrift satt inn i sitt rette historiske miljø.
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bilde tatt av feilparkert bil, rundt 1946. Ferjeveien ender her inn i en kort nedlagt strekning av gamle Framnesveien. Den lille damen vi ser, heter: Bjørg Olsen. Nedenfor ser vi begge Glasgow-husene. De var FMV`s eiendom og det bodde 2 familier i hvert hus. I det til venstre bodde familiene Undseth og Karlsen. Dette huset ble revet da den nye Framnesveien ble bygd.
I det andre huset bodde familien Martiniussen. Martiniussen jobbet i portvakta til verkstedet.
Dette huset - Framnesveien 168 - står der ennå i 2020 og er i bruk som foreningslokale.I bakgrunnen den kjente ferga Framnæs II som mange Framnæs-arbeidere brukte til og fra jobb, og som også var en snarvei for den øvrige befolkningen på Framnes når de skulle til byen.
År: 1946
Kilde: sandefjordshistorie.no
_20190419_1447464099.jpeg)
_20190215_1407524187.jpeg)
_20190215_1413551887.jpeg)
_20190215_1439248152.jpeg)
_20230530_1634389696.jpeg)
