Kamfjordverven var vel både en av de eldste og en av de mest benyttede skipsverver i bygda.
Kamfjordverven var vel både en av de eldste og en av de mest benyttede skipsverver i bygda. (Se Lorens Berg: «Sandeherred» s. 398 og flere steder, Knut Hougen: «Sandefjords Historie»,') Her bygde Christoffer Hvidt i første halvdel av det 19. århundre en rekke skip. Fra 1862 eide Even A. Haughem og etter ham sønnen Anton Andersen, V. Kamfjord, verven. Det var deretter et par årtier en livlig virksomhet der med nybygging, kjølhaling og reparasjoner. I 187 4 stod det 3 skuter samtidig på stabelen. Den ene var sk. «Alpha». Beddingen viste n.o. over mot Maurebekk.en (S. Bryggeri). Den annen midtre bedding, og den mest benyttede, mer direkte over mot Grønli, og den tredje vestlig i retning mot havnen. Det største skip som er bygd på Kamfjord, er bk. «Eira» på 955 nett. reg.tonn i 1866. Det siste skip som ble bygd der, var aux. motorskip «Magallanes» (rigget som bark) under verdenskrigen og ferdig i 1919.
På det fargelagte, militære situasjonskart over Sandefjord i juli 1801 av Juell, er Kamf jordverven tydelig avtegnet med skip på beddingen.
Hans Bogen nevner i Framnæs-boken ( side 73) at «Rex» og «Kong Oscar» ble bygget på Kamfjordverven.
Av Frithjof Bettums opptegnelser fremgår at Martin Larsen Bettum og Anton Andersen, Kamfjord, i 1867 bygget en bark på Kamfjordverven, «Atalanta», på 179 k.l. (367 nett.reg.tonn). I 1870 bygde Martin Larsen Bettum, Ole Nielsen, Gogstad, Richard Olsen, Gogstad og Anton Andersen, Kamfjord, en bark på Kamfjordverven, «Kong Sverre», på 230½ k.l. ( 476 nett.reg. tonn). Der var tilkalt skipsbygger fra Horten, og barken ble karakterisert som en meget pen skute og god seiler. Den gikk som ny, i 1875, i emigrantfarten på U.S.A., og ble i 1899 solgt til Porsgrund. Jacob Christophersen Freberg bygget i 1864 sk. «Pylades» pa Kamfjordverven ( se Lahelle).
Kilde: Boken Skipsverv i Sandar og Sandefjrod