Åbol var opprinnelig et forholdsvis begrenset område, delt i to av dagens Lingelemveien. Mot nord grenser Åbol til Lingelem, mens grensen i sør gikk nederst i Åbolbakken, der vi nå finner krysset Lingelemveien/Åbolveien. Det som fortsatt finnes av dyrket mark på Åbol, ligger på østsiden av Lingelemveien, mens området på vestsiden er bygget ut til boligområdene i Åbolåsen.
I dag definerer nok de fleste mange av områdene langs Lingelemveien fra Jahreporten til Åbolbakken også som Åbol. Åbol grenser for øvrig til både Breidablikk, Mosserød, Hasle og Lingelem, uten klare grenser, slik det ofte er der det over tid finner sted sammenslåing/ oppdeling av gårdsbruk og utbygging av nye boligområder.
Navnet Åbol er satt sammen av aa (å), som betyr elv eller bekk, og bol, som betyr bosted eller gård. Et karakteristisk trekk i landskapet var da også tidligere den forholdsvis store bekken som kommer ovenfra Goli, renner sørover på vestsiden av Åbolåsen og krysser Lingelemveien nederst i Åbolbakken, der den ble kalt Nylandsbekken. Fram til rundt 1920 var det mulig å få noe fisk i bekken, men nå er den lukket der det er bebyggelse.
Gården Åbol ble delt i to tidlig på 1700-tallet, og fram til 1847 var det bare disse to gårdene her, tilhørende hhv. Rolf Aabol og Nils Klever. I middelalderen var den siste av de to gårdene, også kalt Nedre Åbol, hovedbølet, med den første gården som et underbruk. Den såkalte Klever-gården, ble kjøpt av Karsper Klever fra Brulanes i 1924. Med tiden ble flere bruk skilt ut, bl.a. ble småbruket Vestdalen skilt ut i 1849. Fra 1902 eide Anders Antonisen dette bruket, som fikk navnet Skovly, som også ble brukt som etternavn for barna på gården. Etter at boligutbyggingen skjøt fart, ble det «løpende» skilt ut nye bruk og i 1973 fantes det i alt 160 bruksnummer her.
Til gården Sverdstad Søndre hørte i gammel tid et langt, smalt område som strakte seg opp over dagens Breidablikk, videre oppover i bekkefaret vest for Åbolåsen og nesten opp til Haukerød gård på Hunstokk. Jordene vest for åsen ble kalt Ma’n. Et eller annet sted på Ma’n lå husmannsplassen Manden. Sannsynligvis var dette et gammelt bruk, ettersom det er nevnt i et gammelt brev fra 1552. I dag er det ikke mulig å påvise nøyaktig hvor bruket lå, men det lå sannsynligvis på dagens Sommero-område. Over det åpne landskapet på Ma’n og gjennom Mandalen, gikk det tidligere en snarvei/sti til byen, som ble brukt bl.a. av arbeidsfolk på Goli, Hunsrød og Kullerød, for å komme fram og tilbake til skipsverftene ved fjorden. De gamle på Åbol kunne fortelle om det blafrende lyset fra lyktene når arbeiderne tok seg fram der i den mørke årstida. Dette var den opprinnelige Manveien. I dag er denne veien borte, men navnet lever videre, nå på en vei på Huslysletta på Mosserød.
Lingelemveien ble påbegynt i 1889 og åpnet året etter. Før Lingelemveien ble bygget, gikk ferdselen til og fra byen på den gamle «Rabbeveien», som gikk fra der dagens kryss Lingelemveien/Åbolveien, vest for Åbolåsen, mot Ødegården (Hunskaars gårdsbruk), og opp mot Hunsrød og Kolarød (dagens Kullerød) på Raveien. Veien inviterte ikke til noen livlig trafikk, og selv om det av og til gikk en og annen hest med vogn her, så var veien lite egnet til tyngre transport. Bakken nederst mot krysset, ble for øvrig kalt Minabakken, etter Mina (Tomine) som bodd der for 150 år siden. I gammel tid gikk det også en bygdevei øst for dagens Lingelemveien, fra Hasle, over Unneberg og fram til Klevers gård på Åbol. Derfra gikk veien videre mot det lille bruket Åbol, oppe ved Lingelemveien. På denne veien var det ei grind, og derfor ble gården kalt Grinda. Rundt år 1900 eide skomaker Mathias Mathisen gården, og ble derfor kalt Mathias Ginda, mens bekkefaret nedenfor kalles fortsatt Mathias-dalen, på bygdemål Matt’jas-dær’n.
Avstanden er kort fra Åbol, både til byen og til friluftsområder. Derfor vokste det etter hvert fram boligområder her, selv om dette ikke skjedde i større målestokk før fra 1950-tallet og fremover. De første, store boligområdene var det såkalte «Selvbyggerlaget» og Sommero-feltet, senere fulgte også Hovlandfeltet.
Med Lingelemveien og boligutbyggingen fulgte også forretninger o.a. bedrifter. I 1933 etablerte Thora Jakobsen Åbol Landhandel i bunnen av Åbolbakken. I mange år lå det også et postkontor her. I en periode lå det også en liten kolonialforretning nærmere Jahreporten, ved Lingelemveien tvers over for Huldreveien. I 1937 etablerte Hans Hjertås Åbol Sag og Høvleri på toppen av bakken, og i 1958 startet Dagfinn Klavenes en skofabrikk, Klavenes Skofabrikk i Lingelemveien 65, også den på toppen av Åbolbakken. Fabrikken fikk etter hvert 20-25 ansatte, som for det meste produserte damesko. Etter hvert ble fabrikken modernisert og bygget ut, og hadde i 1985 ca. 40 ansatte. I 1992 etablerte fabrikken også en egen avdeling for ortopediske fottøy, og i lokalene har også en ortoped holdt til. I dag (2023) er både landhandelen, postkontoret og sagbruket lagt ned. Skofabrikken er derimot fortsatt i drift, men i dag er det bare administrasjonen som holder til på Åbol, mens all produksjon finner sted i Portugal.
Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind I, 1978; Terjem, Kåre og Lund, Gro Laheld: Slekt følger slekt – bedrifter i generasjoner i Sandefjord, 2005; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010.
-
Det lille bruket Skovly, i lia nedenfor Åbolveien, het opprinnelig Vestdalen. Bruket ble skilt ut fra hovedbruket i 1849, men kan ha vært eldre. Som eksempel på fattige kår nevnes at en enke som bodde her med sine små barn før år 1900, spikket fliser av takbjelkene for å fyre opp i ovnen. På den tiden var det forbudt for fattigfolk å hente brensel i skogen, og det var heller ikke det tillatt å plukke bær. Fra 1902 eide Anders Antonisen bruket, og ga det navnet Skovly, som også ble brukt som etternavn for barna på gården.
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Fra Åbol er det kort vei både til byen og til friluftsområder. Derfor vokste det etter hvert fram boligområder på Åbol, selv om dette ikke skjedde i større målestokk før fra 1950-tallet og fremover. Bland de første, store boligområdene var det såkalte «Selvbyggerlaget», eller Ungdommens Selvbyggerlag som var det offisielle navnet feltet. Her ser vi to selvbyggere i arbeid med grunnmur en for et hus.
År: Ca. 195
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Boligbyggingen på Åbol og tilstøtende områder skjøt for alvor fart fra 1950- og 1960-tallet og utover. Bildet viser Hovlandområdet, mellom Lingelemveien og Hasle, sett fra sør. I venstre bildekant ser vi Ringveien, mens Lingelemveien går tvers i øvre del av bildet. Midt i bildet, ser vi Hovlandveien, som tar av fra Ringveien, og danner en ring, med tilstøtende rekkehus og eneboliger.
Foto: Akselsen, Olaf
År: 2017
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Med Lingelemveien og boligutbyggingen fulgte også forretninger o.a. bedrifter. I 1933 etablerte Thora Jakobsen Åbol Landhandel i bunnen av Åbolbakken. I 1961 ble forretningen overdratt til Cato Vegre, slik kunngjøringen ovenfor viser. I dag (2023) er butikken for lengst lagt ned.
År: 1961
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I 1937 etablerte Hans Hjertås sagbruket Åbol Sag og Høvleri på vestsiden av Lingelemveien, på toppen av Åbolbakken. I dag (2023) er bedriften for lengst lagt ned, og eiendommen tilhører nå menigheten Vintreet. Bildet er nytt, ettersom vi mangler gamle bilder. Dersom noen har et gammelt bilde, tar vi gjerne imot dette.
Foto: Ankersen, Vidar
År: 2021
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
På toppen av Åbolbakken, lå det rundt 1950 et mekanisk verksted, Larsen mek. Verksted. Senere flyttet verkstedet, fordi bygningen ikke lå tilstrekkelig sentralt. Lokalene ble da overtatt av et sementstøperi, før Klaveness Skofabrikk ble etablert i samme bygning i 1958.
År: 1950
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I 1958 kjøpte Dagfinn Klaveness eiendommen Lingelemveien 65., og grunnlag Klaveness Skofabrikk. Tidligere hadde eiendommen (bare den store, gule bygningen) vært brukt først av Larsen Mek. Verksted og deretter av et sementstøperi. I 1969 bygget Klaveness nye, større lokaler, og «satte inn» en moderne maskinpark. I 1985 ble bygningsmassen igjen utvidet, nå med 1.700 m2,
Det var flere skofabrikker i Vestfold på 1950-tallet. I alt var det da ca. 155 fabrikker i Norge. Etter hvert økte konkurransen, ikke minst fra lavkostland, og i 1977 var antall norske skofabrikker redusert til 22. Klaveness merket også konkurransen godt. Fra 1988 og framover etablerte fabrikken derfor produksjon utenlands, først i Portugal, deretter også i Polen. I dag (2023) foregår all produksjon av sko i Portugal, mens administrasjonen fortsatt holder til på Åbol.
Foto: Viken, Harald
År: 2003
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Dagfinn Klavenes (1918 – 1981) etablerte Klavenes Skofabrikk på toppen av Åbobakken, i 1958, etter å ha kjøpt eiendommen Lingelemveien 65. Han søkte kommunen om tillatelse til å starte en skofabrikk her, og fikk tillatelse til å starte prøvedrift. Driften utviklet seg positivt, både produksjon og antall ansatte økte, bygningsmassen ble utvidet flere ganger, og maskinparken ble modernisert.
Klaveness vokste opp i Oslo, men hadde familie i Sandefjord. Han ble utdannet skomaker ved Oslo Yrkesskole, der han tok svennebrev, 17 år gammel. Senere tok han mesterbrev, 21 år gammel, etter hvert også delkurs i økonomi ved BI. Før han etablerte fabrikken på Åbol, hadde han bl.a. vært verksmester på Bergen Skofabrikk AS, som leder for rundt 200 ansatte.
Etter at Klaveness døde i 1981, overtok sønnen Bjørn driften av fabrikken. I 985 ble så Bjørn Rickard Dahl daglig leder, og senere rykket Roy Paulsen opp fra økonomisk leder til adm. direktør.
År: Ca. 196
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Klaveness skofabrikk har primært produsert damesko, med 3 hovedprodukter – bunadssko, tøfler og ortopediske sko. Klaveness startet med produksjon av California-tøfler, senere også California-frue sko. Dette var en enkel produksjon uten store behov for dyre maskiner, fordi et meste var håndarbeid. Senere kom produksjon av bunadssko og ortopediske sko. På bildet ser vi Anita Momork ved en av maskinene på fabrikken og kontorsjef Harald Viken med et par støvletter.
År: Ca. 197
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Klaveness skofabrikk har i hovedsak produsert damesko. Californiasko var tidlig et viktig produkt, og på det meste produserte fabrikken 50.000 par slike sko i året. Etter hvert gikk salget av denne modellen tilbake. Da kjøpte Klaveness pinne-maskiner og begynte å lage pinnede sko, med eldre kvinner som målgruppe. Skoene skulle passe til norske føtter, og ble laget over brede, gode lester, som fabrikken selv utviklet. Salget økte kraftig, fra 35.000 til 120.000 i løpet av 6 år. I tillegg ble det leieprodusert 15.000 par på andre fabrikker. Total-produksjonen økte år for år, og var i 1985 kommet opp i ca. 125.000 par sko, hvorav ca. 25 % gikk til utlandet. Her ser vi vårkolleksjonen 1970.
År: 1970
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I 1992 etablerte Klavenes Skofabrikk en egen avdeling for ortopediske fottøy, bl.a. sko for diabetikere og revmatikere. I dag (2023) er ortopediske sko fortsatt et av fabrikkens hovedprodukter. Her ser vi Marie Gulbrandsen på ortopedisk avdeling, som håndsyr sko til føtter som ikke kan bruke standard sko. Da bildet ble tatt i 1996, hadde hun arbeidet ved fabrikken i 24 år.
Senere etablerte fabrikken også samarbeid med en ortoped, som holdt til i sidebygningen. I dag (2023) har ortopeden flyttet til Pindsle-området.
År: 1966
Kilde: sandefjordshistorie.no