Åbol var opprinnelig et forholdsvis begrenset område, delt i to av dagens Lingelem­veien. Mot nord grenser Åbol til Lingelem, mens grensen i sør gikk nederst i Åbolbakken, der vi nå finner krysset Lingelemveien/Åbolveien. Det som fortsatt finnes av dyrket mark på Åbol, ligger på østsiden av Lingelem­veien, mens området på vestsiden er bygget ut til boligområdene i Åbolåsen.

I dag definerer nok de fleste mange av om­rådene langs Lingelemveien fra Jahreporten til Åbol­bakken også som Åbol. Åbol grenser for øvrig til både Breidablikk, Mosserød, Hasle og Lingelem, uten klare grenser, slik det ofte er der det over tid finner sted sammenslåing/ opp­deling av gårdsbruk og utbygging av nye bolig­områder.

Les mer

Navnet Åbol er satt sammen av aa (å), som betyr elv eller bekk, og bol, som betyr bosted eller gård. Et karakteristisk trekk i landskapet var da også tidligere den forholdsvis store bekken som kommer ovenfra Goli, renner sørover på vestsiden av Åbolåsen og krysser Lingelem­veien nederst i Åbolbakken, der den ble kalt Nylandsbekken. Fram til rundt 1920 var det mulig å få noe fisk i bekken, men nå er den lukket der det er bebyggelse. 

Gården Åbol ble delt i to tidlig på 1700-tallet, og fram til 1847 var det bare disse to gårdene her, tilhørende hhv. Rolf Aabol og Nils Klever. I middelalderen var den siste av de to gårdene, også kalt Nedre Åbol, hoved­bølet, med den første gården som et underbruk. Den såkalte Klever-gården, ble kjøpt av Karsper Klever fra Brulanes i 1924. Med tiden ble flere bruk skilt ut, bl.a. ble småbruket Vestdalen skilt ut i 1849. Fra 1902 eide Anders Antonisen dette bruket, som fikk navnet Skovly, som også ble brukt som etternavn for barna på gården. Etter at bolig­ut­byggingen skjøt fart, ble det «løpende» skilt ut nye bruk og i 1973 fantes det i alt 160 bruksnummer her.

 

Til gården Sverdstad Søndre hørte i gammel tid et langt, smalt område som strakte seg opp over dagens Breidablikk, videre oppover i bekkefaret vest for Åbolåsen og nesten opp til Haukerød gård på Hunstokk. Jordene vest for åsen ble kalt Ma’n. Et eller annet sted på Ma’n lå husmannsplassen Manden. Sannsynligvis var dette et gammelt bruk, ettersom det er nevnt i et gammelt brev fra 1552. I dag er det ikke mulig å påvise nøyaktig hvor bruket lå, men det lå sannsynligvis på dagens Sommero-område. Over det åpne landskapet på Ma’n og gjennom Mandalen, gikk det tidligere en snarvei/sti til byen, som ble brukt bl.a. av arbeidsfolk på Goli, Hunsrød og Kullerød, for å komme fram og tilbake til skipsverftene ved fjorden. De gamle på Åbol kunne fortelle om det blafrende lyset fra lyktene når arbeiderne tok seg fram der i den mørke årstida. Dette var den opprinnelige Manveien. I dag er denne veien borte, men navnet lever videre, nå på en vei på Huslysletta på Mosserød.

Lingelemveien ble påbegynt i 1889 og åpnet året etter. Før Lingelemveien ble bygget, gikk ferdselen til og fra byen på den gamle «Rabbe­veien», som gikk fra der dagens kryss Linge­lem­veien/Åbolveien, vest for Åbolåsen, mot Ødegården (Hunskaars gårdsbruk), og opp mot Hunsrød og Kolarød (dagens Kullerød) på Raveien. Veien inviterte ikke til noen livlig trafikk, og selv om det av og til gikk en og annen hest med vogn her, så var veien lite egnet til tyngre transport. Bakken nederst mot krysset, ble for øvrig kalt Minabakken, etter Mina (Tomine) som bodd der for 150 år siden. I gammel tid gikk det også en bygdevei øst for dagens Linge­lemveien, fra Hasle, over Unneberg og fram til Klevers gård på Åbol. Derfra gikk veien videre mot det lille bruket Åbol, oppe ved Lingelem­veien. På denne veien var det ei grind, og derfor ble gården kalt Grinda. Rundt år 1900 eide skomaker Mathias Mathisen gården, og ble derfor kalt Mathias Ginda, mens bekke­faret nedenfor kalles fortsatt Mathias-dalen, på bygde­mål Matt’jas-dær’n.

Avstanden er kort fra Åbol, både til byen og til friluftsområder. Derfor vokste det etter hvert fram bolig­områder her, selv om dette ikke skjedde i større målestokk før fra 1950-tallet og frem­over. De første, store boligområdene var det såkalte «Selvbyggerlaget» og Sommero-feltet, senere fulgte også Hovlandfeltet.

Med Lingelemveien og boligutbyggingen fulgte også forretninger o.a. bedrifter. I 1933 etablerte Thora Jakobsen Åbol Landhandel i bunnen av Åbolbakken. I mange år lå det også et postkontor her. I en periode lå det også en liten kolonialforretning nærmere Jahreporten, ved Lingelemveien tvers over for Huldreveien. I 1937 etablerte Hans Hjertås Åbol Sag og Høvleri på toppen av bakken, og i 1958 startet Dagfinn Klavenes en skofabrikk, Klavenes Skofabrikk i Lingelemveien 65, også den på toppen av Åbolbakken. Fabrikken fikk etter hvert 20-25 ansatte, som for det meste produserte damesko. Etter hvert ble fabrikken modernisert og bygget ut, og hadde i 1985 ca. 40 ansatte. I 1992 etablerte fabrikken også en egen avdeling for ortopediske fottøy, og i lokalene har også en ortoped holdt til. I dag (2023) er både landhandelen, postkontoret og sag­bruket lagt ned. Skofabrikken er derimot fortsatt i drift, men i dag er det bare administrasjonen som holder til på Åbol, mens all produksjon finner sted i Portugal.

Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind I, 1978; Terjem, Kåre og Lund, Gro Laheld: Slekt følger slekt – bedrifter i generasjoner i Sandefjord, 2005; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010.

   
https://www.sandefjordshistorie.no