-
I 35 år var dampskipet «Løven I» Sandefjords trofaste tjener, som fraktet alle slags fornødenheter mellom hovedstaden og Sandefjord.
I 1916 hadde Anders Christiansen sett behovet for en bedre frakteforbindelse med Oslo, og han gikk til innkjøp av Drammensskipet «Gyldenløve 3». Skipet ga han navnet «Løven I», og rederiets navn ble Dampskibs A/S Løven, Anders Christiansen Sandefjord. N. T. Nilsen overtok som kaptein, og «Løven l » ble satt inn i fast godsrute mellom Sandefjord og Oslo. Ved behov ble også Larvik anløpt.
Skipsregisteret viser at DIS A/S Løven i 1921-1922 ble overtatt av Olaf Wegger jr., og fra 1923 er rederiets navn DIS A/S Det nye Løven, Haakon Rachlew Sandefjord, så det har nok vært økonomiske vanskeligheter inne i bildet. Fører av skipet ble kaptein E. A. Bøe, Sandefjord. I 1929 er rederiets navn endret til DIS A/S Det nye Løven, Rachlews Kullforretning Sandefjord, senere igjen endret til DIS A/S Løven, Haakon Rachlew Sandefjord.
I 1946 ble dampmaskinen tatt ut ved Framnæs mek. Værksted og «Løven I» bygget om til motorskip med en 105 hk Kubbestad-motor bygget i 1940. Skipet fortsatte godsfarten på Oslo til det i 1952 ble solgt ut av byen.
Ny reder og kaptein var Bjørn Stensland, Svinøy i Lindesnes kommune, og skipet som nå var hjemmehørende i Mandal, fikk navnet M/S «Logos». Det ble omgående satt inn i fraktefarten på kysten med laster av alle slag som var på markedet.
Skipet som målte 185 br.tonn, kunne gå lange turer med opptil 200 tonn last med god fortjeneste. Det ble et hektisk liv ombord, stadig underveis.
Sandefjord og Tjømøs Dampskibsselskab ble avløst av D/S A/S Løven.
Løven 1, på 185 tonn ble bygd i Lidkøping i 1855 og gikk som fast rutebåt på strekningen Oslo - Sandefjord - Larvik.
Ble solgt til Mandal og den 9. desember 1954 gikk den på grunn mellom Kalvøy og Kalvholmen utenfor Arendal i sydøstlig storm og sludd. Sank på ca. 20 fot vann.
Den ble hevet og omdøpt til LOGOS.
Foto: Sandbergs Samlinger
År: 1915
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Fjordfergen Framnes II i "båsen" på bysiden.
Fergen ble bygget ved Framnæs Mek Værksted og trafikkerte strekningen mellom Framnes og brygga i byen fra 2. mai 1931 til 31. mars 1957, og ble et kjent og kjært innslag i bybildet og indre havn.
Bildet viser fergen mens den ennå var i elektrisk drift, og måtte lade batteriene på Framnessiden før hver tur. I 1934 ble det innstallert råoljemotor, og det ble påbygd styrehus over passasjerområdet.Framnæs IISe artikkel på lardex.net
Den lokale fergen mellom Framnes og Thor Dahl-brygga
Framnæs II var i drift fra mai 1921 til 31.mars 1957. Denne ferga var en rutebåt som gikk mellem Framnes og pir 3, og ble brukt både av de Framnesarbeiderne som skulle til og fra jobb på verkstedet og av spesielt Framnes øvrige befolkning når de skulle til og fra byen.
Fergen var elektrisk drevet fra mai 1921 til 1936, da fikk den installert en 2 sylinder glødehodemotor på 75 hk for at farten skulle bli større.
I alle år var billettprisen kun 10 øre, mens Framnesfolk kunne kjøpe merker for 5 øre pr tur. Det sier seg selv at dette var ingen lukurativ forretning for Framnæs Mek verksted.
Direktør Arnt Wegger selv foretrakk å spasere til og fra jobb ved å gå rundt Kilen.
Som en kuriositet kan nevnes at en flott kopi av Framnæs II står i butikklokalet og i vinduet til Brødr. Bergreens Fiskeforretning.År: 1931
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Høsten 1949 er det hektisk aktivitet på brygga utenfor Thor Dahl med klargjøring før ny tur til isen. Hvalbåtene tar om bord og på kaia ligger fat med smøreolje. Vi ser også en brannbil på kaia. Hvalbåten Ravn (bygget Framnes i 1943 som vaktbår Orion).
Kos 43 (1937 i Tyskland). Beslaglagt i Frankrike i 1944. Kosmos leide båten for 5 år i 1948.
Kos 38 (bygget ved Moss Verft & Dokk for tyskerne i 1941) gikk som vaktbåt Polarmeer. Ombygget til hvalbåt for Kosmos i 1945.
Arnfinn Bergan var britisk korvett fra 1940, hos Kosmos som slepebåt fra 1948. Senere ombygd til hvalbåt i 1951. Oppkalt etter skipperen som omkom da fruktbåten Jamaica ble torpedert i 1943.
Bortenfor piren ligger ligger en tidstypisk liten fraktejekt og bak denne muligens en kullbåt.
Bak til høyre ser vi Starbåter fra Rasmussens Rederi. Den nærmeste kan være Star I bygget ved Aker i 1941 som Tirol, overtatt av Staten i 1945 og kalt Kos 25, til A/S Rosshavet i 1948.
Jahres lagerbygning på Ranvik er nettopp ferdig.
Roklubben ved trafobyningen på Stub ser vi også.
Foto: Trogstad, Arvid Schau
År: 1949
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
På slutten av 1940 tallet, og på 1950 tallet og tildels 1960 ble det foretatt omfattende mudringsarbeider i indre havn. Bildet mudringslekteren som var en sliter gjennom mange år og sikkert fikk dypere seilingsled i indre havn. Massene som ble taatt opp ble fraktet med lektere midtfjords til området ved Trangsholmene og dumpet der.
I bakgrunnen til høyre den kjente bygningen til AS Thor Dahl med både kolonial, skipshandel, samt rederikontorene i etasjene over. Til venstre Sandar Yrkesskole
År: 1950
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Framnæs II legger til ved Thor Dahl brygge - sannsynligvis en vårdag med noe issørpe i vannet.
Til høyre ses litt av brannbåten Sprøyt som hadde fast bryggeplass ved siden av fergeleiet for Framnæs II.
Bildet er sannsynligvis fra begynnelsen av 1950-tallet.År: 1953
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Tett i tett med småbåter ved hvalfangernes hjemkomst. Dette var en glanstid for havnedrosjene. Det var gitt ut bestemmelser for hvordan "ferje og fløtetrafikken" måtte forholde seg til reglene. Blant annet står det: ingen må drive erversmessig havnetrafikk uten tillatelse og certifikat fra havnestyret, og heller ikke føre flere passasjerer enn det er redningsmateriell til.
År: 1955
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Her foregår det lasting eller lossing fra en fraktebåt som ligger langs pir 3. Etter bilmodellene er nok bildet fra tidlig 1960 tallet.
Bilen til venstre er en Ford Taunus 17 m med et utenlandsk registreringsnummer, og med høyre plassert ratt. Fra Storbrittania?År: ca 1960
Kilde: sandefjordshistorie.no
Søk på gater, steder, bedrifter, personer og shipping