Sandefjord Bad anla sitt første "Strømbad", eller "Søbad for aabne Bad", i ca. 1857. Det var først et enkelt, lite og nett hus anlagt på en flåte, ifølge badelege Jørgen Tandberg Ebbesen. Formålet var å tilby bading direkte i sjøen, i motsetning til baderommene for "Søbad" hvor saltvannet ble pumpet opp i innendørs badekar.  

Flåten ble erstattet av bygningen som ble oppført på trepeler og plassert vest for byens brygge og øst for Ruklabekkens utløp. En lang trebrygge, "Badehusvei", førte ut til anlegget.
Sandefjord Bad solgte Strømbadet i 1934 til tre privatpersoner, handelslærer H. Feen, faktor O. Poulin Poulsen og direktør Chr. Næss, for kr. 1.000,-. Dette gjaldt selve bygningen. Da Sandefjord kommune i 1936 kjøpte Sandefjord Bads eiendommer, overtok kommunen også den grunnen som Strømbadet står på. De tre ovennevnte herrene solgte i 1937 bygningen videre til motorbåtforeningen "Ulabrand", som siden har vært eier av anlegget. Det er dette eierskapet vi langt på vei kan takke for at bygningen fortsatt står og holdes i god hevd. Den gule særpregede bygningen, som også har hatt en rød periode, er et smilende innslag på Sandefjords indre havn.

Allerede i 1887 var den første hvalkjeften reist ved Strømbadet. Den var en gave fra skipsreder og konsul Johan Maurits Bryde. Kjeven sto til sist i 1930-årene og ble erstattet av en ny i 1942. Den nye kjeven var en gave fra skipsreder Kåre Rasmussen og kom til Sandefjord i 1939 med kokeriet "Sir James Clark Ross". Fram til den ble reist, lå den til utvanning i Brekke-elva. Nå er også den vekk, og med det også et kjært fotomotiv.                
Informasjonen er hentet fra Kulturminner, utgitt av SANDAR HISTORIELAG, ved Roar L. Tollnes.
 

   
https://www.sandefjordshistorie.no