Thor Dahls gate 3 - Kurbadet

Sandefjord Badeanstalt åpnet 1.august 1837 i Bryggegaten.

 Korte historiske fakta om Sandefjord Bad og Badets parkanlegg:   
  1834: Den nyutdannede legen, grunnleggeren av Sandefjord Bad, Dr. H. A. Thaulow kom til ladestedet Sandefjord som byens første faste lege. Det bodde da ca. 780 mennesker her.
  1837: Sandefjord Bad åpner sine dører som landets første kurbadanstalt.
  1845: Sandefjord får bystatus.
  1857: Badet kjøper Peder Søebergs herskapsgård (opprinnelig fra 1600-tallet) til bruk som Sosietetsbygning/Sandefjord Badehotell. Dette ble solgt til kommunen i 1911 og var Kinoteateret, Nedre Kino og Folkets Hus frem til det ble revet i 1964.
  1862: Til Badets 25 års jubileum bygger man paviljong over svovelbrønnen i den første Badeparken og en 60 m «Vandreplan» hvor gjestene kunne gå tørrskodd og under tak på regnværsdager.
  1866: H. A. Thaulow kjøper Hjertnes Hovedgård med omliggende arealer. Det vil si tomtegrunnen hvor i dag Rådhuset og Park Hotell ligger, deler av Pukkestad, Hjertnespromenaden, tomtene nord opp til Torvgaten, hele stranden fra fergeleiet til Hydro Texaco på Stub og noen mål oppe i lia mot Virik (som lå i Sandar).
  1870: I perioden frem til 1870 opparbeides den første Badeparken.
  1880: Vikingskipet på Gokstad oppdages og graves ut. I årene etter skapes dragestilen med inspirasjon fra funnene.
  1881: Jernbanen kommer til byen.
  1898: Arkitektene Henrik Nissen og Christian Biong får i oppdrag å tegne om badeanstaltens hovedbygning og man velger «dragestilen» (dagens Kurbad).
  1899: Badet åpner stolt sin kuranstalt i ny stil, betydelig påkostet.
  1902: Arkitektene Nissen og Biong har også ansvaret for Sosietetsbygningen på Bellevuehøyden i såkalt «Sorenskriverstil» (der nå Rica Park Hotell ligger). Den delen vi alle i dag kjenner som «Badeparken» ble anlagt i 1902 av slottsgartner Keyser.
  1911: Badet selger den første sosietetsbygningen til kommunen (senere Folkets Hus og «Nedre» kino). 1936: 26. august kjøper Sandefjord kommune Badets eiendommer med bygninger for kr. 300.000. Grunnarealet innenfor byens grenser var 155.557 kvm og 70.000 kvm i Sandar. Skattetakst kr. 350.000. Bygningene med inventar var assurert for kr. 900.000. Kommunen ønsket å  fortsette driften av Badet og ansatte den unge juristen Finn Sandberg som Badedirektør (senere rådmann). Formannskapet var enstemmig av den oppfatning at det ville være av den største betydning at Badet, i første omgang ble drevet som et bad. Man unngår da at det selges til private i spekulasonsøiemed.
  1937: Sandefjord Bad feirer 100 års jubileum.
  1940: Under 2. verdenskrig inntar okkupantene Sosietetsbygningen og bruker kurbygningen til blant annet stall. Vaktstyrken tar i bruk Hjertnes Hovedgård med vaktpost i tårnbygningen.
  1945: Kommunen ser at ødeleggelsene av «leieboerne» under krigen er så store at man ikke finner det lønnsomt å ta opp igjen driften av Badet.
  1953: Landskapsarkitekt Ingegerd Stenersen vant en offentlig konkurranse om utforming av Badeparken. Samtidig framla Havnestyret ønske om småbåthavnen «Hesteskoen», som en vakrere  overgang mellom parken og fjorden. Det fattes vedtak om å gjennomføre Jernbanealléen frem til havnen (dette deler Badeparken i to). Det vurderes å bygge nytt hotell mellom Kurbadet og  dagens Badepark, men man velger i stedet Sosietetsbygningens tomt som ligger på fjellgrunn. I årene etter rives Sosietetsbygningen og flere av villaene på Hjertnespromenadens nordside.
  1959: Hvalfangstens Hus bygges og Park Hotell åpner.
  1975: 21. juni innvies Sandefjord rådhus og Hjertnes kulturhus, som er bygget på Hjertnes Hovedgårds arealer. Arbeidet ble påbegynt i 1972.
  1980: Kurbadets Venner stiftes 19. mars. Det fattes et tverrpolitisk vedtak i bystyret 16. desember for å bevare og restaurere Kurbadet til bruk for kulturforeninger.
  1981: Restaureringsarbeidet igangsettes. Representanter fra Kurbadets Venner blir med i byggekomiteen. Det holdes mer enn 200 lysbildeforedrag om Kurbadtiden i 1981-83. Det utarbeides en  bruksplan og oversikt over foreningenes behov. De første dugnadene starter. To dager ukentlig i syv år foregår riving, rydding, maling, elektriker- og snekkerarbeid. Det utarbeides også  arkitekttegninger.
  1985: De første foreningene tar Kurbadet i bruk til øvelser.
  1987: 1. august feirer Kurbadet 150 års jubileum. 9. september opprettes Stiftelsen Sandefjord Kurbad. Innvielse skjer med Riksantikvar Stephan Tshudi Madsen. Stiftelsen overtar ansvaret for  driften og blir eier av den søndre delen av Kurbadet (830m2 grunnflate med to loftetasjer på 400m2 ).
  1988: Kulturmidler gjør det mulig å ferdigdekorere Østre sal, korridor, og nytt storkjøkken.
  1995: Sandefjord feirer 150 år som by. Nå bor det ca. 40.000 mennesker her og «Kurbadtiden» blir igjen et begrep.
  2000: Badets tre krystall-lysekroner blir igjen samlet, restaurert og montert i Sal Vest («Gytjesal for Herrer»).