-
Huvik I drev med ferjetrafikk i fjorden. Den gikk i rutefart mellom byen og Framnes fra 1902 til 1908. Her ses den i det den passerer den store flytedokka i tre på Framnæs Mek. Værksted. Mannen om bord er Anton Johansen.
Båten, som var bygget i Karlstad i 1884, var åpen med et lite rekkverk rundt som beskyttelse. Dampmaskinen var 1-sylindret og ytet 3 hk, med et arbeidstrykk på 75. Båten het Rap og var bygget av jern.
I Sandefjord ble båten klargjort og fikk sertifikat for transport av 34 passasjerer. Båten ble satt inn i ordinær rutefart fra ny brygge rett ned for Samvirkelaget i pinsen 1902.
Prisen for fergeturen over fjorden var 5 øre for de som brukte båten daglig, og 10 øre for andre. Disse takstene holdt seg til fergedriften ble nedlagt i 1957.
Kilde: 'Slippen' på Huvik av Per Angell-Hansen.
År: 1902
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bygget som laste- og passasjerskip LAUGEN ved Christiansand mek. Verksted i 1891.
Bildet viser D/S Laugen ved kai på Granholmen.
Laugen gikk i rutefart på kysten og var stadig å se ved Sandefjord brygge.
D/S Laugen var opprinnelig fra Larvik og eides av A/S Laugen (Thøger Andersen) og gikk to turer ukentlig fra Larvik via Fredriksværn (Stavern) til Sandefjord - Havna (Tjøme) - Ormelet - Kristiania og retur.
Den forliste under en storm ved Malmøya den 19.mai 1913, og 8 av de 9 ombord omkom.
År: 1902
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Expedit var en liten dampbåt bygget ved Landholms Mekaniske Verkstad, Gøteborg i 1867.
Båten hadde i mange år fast plass på østsiden av Utstikker I.
Magnus Ditmansen, Breili var trofast skipper enten det gjaldt å slepe, frakte vann til skip ved A/S Framnæs mek. Værksted, bryte is og mye annet eller å skaffe aksjonærene utbytte i form av årlige fisketurer.
Expedit tilhørte Aktieselskapet Expedit, og disponent var havnefogd P. O. Nielsen og senere hans etterfølger Kristian Anderssen.
Skipets størrelse var ikke imponerende med bare 44 registertonn, men på den annen side var skipet veldig anvendelig for flere formål. Den var klassifisert som slepebåt, men ble også brukt til lystturer, fisketurer og rutefart i fjorden. Den ble senere også brukt som vannbåt til de flytende kokeriene som lå i fjorden. Den hendte at Sandefjord vannverk hadde problemer med å skaffe nok vann til byen, og da måtte Expedit til Tønsberg for å hente vann.
Den hadde sertifikat for 74 personer i 'innelukkede farvand', og for 130 for 'bestemte ruter'. Mannskapet besto av kaptein, styrmann, maskinist, matros og fyrbøter.
Den 9.juni 1904 averterte O. P. Nielsen båtens rute for sommeren. Den gikk bare hver lørdag, annen hver fredag, men kunne leies ut på andre dager.
Allerede i 1905 ble den tydeligvis ikke satt inn i samme drift igjen, og ble erstattet av DS Fjeldvik.
Kilde: Sandefjords Historie fra Sandefjords Blad
År: 1920
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
D/S Fjeldvik ble flittig benyttet av passasjerer til rekreasjon og hadde anløp flere steder i fjorden.
Fjeldvik var en av de mange lokale fergene som gikk ut fra indre havn og gikk i rute til Granholmen fram til 1916.
D/S Fjeldvik var en ny fjordbåt som var kontrahert av Anton Johansen hos Drammen Jernstøberi og mek. Verksted i 1904. Byggenr. 13. Den skulle hovedsakelig brukes i trafikken til og fra Granholmen. En staselig båt som hadde sertifikat for 72 passasjerer på strekningen Framnes - Sandefjord, men den var bare sertifisert for 35 passasjerer for annen ferdsel.
Som passasjerbåt hadde den også til sine tider anløp til Langestrand, Tangen, Langeby og Hystad.
I tillegg til passasjertrafikk ble den også brukt som slepebåt i fjorden.
Etter at båten hadde vært i drift hos Anton Johansen i 11 år, ble den i 1916 solgt til Vera Fabrikker.
År: ca 1905
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Huvik I ble avløst av Huvik II, en moderne delvis innebygget fjordbåt.
Var i drift fra 1908 – 1921.
Bildet viser Huvik II på vei inn fjorden, i bakgrunnen sees Hystadveien.
Eier var Anton Prøis Johansen
Huvik II ble bygd på A/S Framnæs Mek. Værksted med byggenr. 72. Båten ble bygget for Anton Johansens regning og behov, men etter verkstedets egne tegninger.
Huvik II avløste Huvik I i 1908.og var i kontinuerlig drift fram til 1. mai 1921, da F.M.V. selv overtok driften av fergen og satte inn sin nye elektrisk drevne ferge Framnes II.
Kilde: 'Slippen' på Huvik av Per Angell-Hansen.
I juni 1905 var Granholmen etablert som et populært utfluktssted om sommeren, og Johansen bygde en serveringsvilla på Granholmen, hvor man kunne få kjøpt kaffe til 5 øre koppen og smørbrød for 3 øre. Det var fru Johansen som stod for driften av bevertningen. Billettprisen for tur - retur Sandefjord brygge - Granholmen var 40 øre.
Rutetidene til Granholmen var hver dag kl 15, 18 og 20, og siste båt tilbake til byen kl 22.
Båtene gikk også i rute til Langeby, Vannøya og Kjerringvik, men ikke daglig.
Kilde: Sandefjords Historie gjennom Sandefjords Blad
År: 1908
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
D/S Varden – Sandefjords pryd på havnen. En vakker hvitmalt kombinert laste- og passasjerbåt bygget i 1898 hos Eriksbergs mek. Verksted, Gøteborg. Kaptein var den staute kaptein Nilsen Ula. Senere avløst av Christiansen.
Gikk i rutetrafikk mellom Sandefjord og Christiania, og var innom Vasser - Havna - Ormelet - Vrengen - Horten og Drøbak.
Tilhørte Sandefjord og Tjømøs Dampskibsselskab.
Var i drift 10. august 1908 - 25. november 1915.. Reder var Lars Christensen.
Kilder: Sandefjords Historie ved Sandefjords Blad
År: 1910
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
For å øke kapasiteten til Huvik II ble det bygget en ferge, av noen kalt tilhenger, som ble tatt på slep langs Huvik II i rushtidene. Den var først helt åpen. men ble senere innebygd.
Denne blåmalte tilhengeren gikk under navnet Blåen og på bildet ligger den ved det eldste fergeleiet på Huvik..
1. mai 1921 var det slutt med fergefart for Huvik II og Blåen.
Blåen ble solgt og brukt som flytende fiskebasar på havnen.
År: ca 1915
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Johansens ”Granholmen” ble en verdig avløser for ”Fjeldvik”, da denne ikke lenger var stor nok for trafikken mellom byen og Granholmen.
Til venstre står Anton Johannessen og hans sønn Einar Johannessen.
Bildet er tatt ved 'Brygga' med Fjeldvik i bakgrunnen.
DS Granholmen ble bygd ved Ormestad Slip og Baatbyggeri, Fjeldvik i 1915, og eier var Anton Prøis Johannessen.
Båten var 56 fot lang og gikk i rute mellom byen og Granholmen fra 1916. Erstattet Fjeldvik II i denne trafikken.
Driften var sannsynligvis ingen suksess, for allerede i 1917 ble båten solgt til Tønsberg.
År: 1917
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Framnæs II i drift fra mai 1921 til 31.mars 1957. Denne ferga var en rutebåt som gikk mellom Framnes og Pir 3, og ble brukt både av de Framnesarbeiderne som skulle til og fra jobb på verkstedet og av spesielt Framnes øvrige befolkning når de skulle til og fra byen.
Fergen var elektrisk drevet fra mai 1921 til 1936, da fikk den installert en 2 sylinder glødehodemotor på 75 hk for at farten skulle bli større.
I alle år var billettprisen kun 10 øre, mens Framnesfolk kunne kjøpe merker for 5 øre pr tur. Det sier seg selv at dette var ingen lukrativ forretning for Framnæs Mek verksted.
Direktør Arnt Wegger selv foretrakk å spasere til og fra jobb ved å gå rundt Kilen.
År: 1936
Kilde: sandefjordshistorie.no
Søk på gater, steder, bedrifter, personer og shipping