I bygdeboken skriver Lorens Berg: «Stubverven hører en før­ste gang om i 1762 da Lars Andersen, BugÃ¥rden, bygde skute her, men han var visst ikke den første. I 1826 fikk verven egen skyld, og kjøpmann Peder Søeberg kjøpte den til selveiendom. Som med­eier fikk han Christen Lorents Sørensen pÃ¥ Nordby, og disses to arvinger stod nu lenge som eiere». De eide vel verven til ca. 1860. Senere overtok Henrik Kristian Schrøder, Stub, og Jonas Ander­sen d. y., Sandefjord, den og bygde og kjølhalte mange skip. Chr. Christensen kjøpte Stub i 1892. I 1898 overdro han eiendommen til A/S Framnæs mek. Værksted, som senere har eid stedet. 

Blant etterkommere av Nils Hansen Hauan som eide Hauan i 1775-1813, og hvorunder Stub hørte, fortelles det at Srubver­ven i sin tid var blitt solgt for et silkekjoletøy. Jeg vet ikke hvilket salg det refererer seg til, men billig måtte det være. Stubverven må være blant de eldste i Sandar. Som kjølhalingssted var den særlig godt skikket og til dette ble den benyttet så lenge det var treskuter hjemme i distriktet.

1) Hans Bogen nevner i Framnæs-boken at i 1805 lot Nils Hanssønn - brød­rene Jacob og Søren's far - en skute «Industris» på 50½ k.l. gå av stabelen på Stub-verven.

2) Lars Christensen opplyser at Christian Rasmussen, «Rasmus pÃ¥ Berget» eller «Losen pÃ¥ Berget», losoldermannen, født 1774, død 1858, eiet en liten jakt som han en vinter trakk opp pÃ¥ isen utenfor det nÃ¥værende Strøm­bad, skar den over pÃ¥ midten og forlenget den. Den het visstnok «Tvende Brødre» og kommandør Christensen mente at det var Christensen-familiens før­ste skip. Knut Hougen nevner i byhistorien, bind II, side 546, at losolderman­nen i sin ungdom eide to bÃ¥ter i kystfart, «Noa» og «Arken». Hougen sier: «Den siste er vel kjent; den vokste etter hvert som eieren fikk rÃ¥d til det, fra dekksbÃ¥t til skonnert, idet Christen minst to ganger «forlenget den». Den ble da Danmarksfarer. 


   
https://www.sandefjordshistorie.no