Skiringssalsveien 30

Skiringssalveien 30, huset ved innkjørselen til tidligere Sykehuset ble sannsynligvis bygd i 1930, og da ganske sikkert med håndmakt, dvs hakke, spade, stubbebryter og bruk av hest og kjerre. Nabohuset i retning Ekeberg og Bugårdsbakken («Simonsens slipsfabrikk») ble reist på samme måte. Det var mye leire i grunnen.

Byggherre for Skiringssalveien 30 var gårdbruker og kjøpmann Ole Amundsen fra Svarstad. Deler av første etasje var innredet som butikklokale. Det er mulig han hadde en nær slektning i tankene når det gjaldt driften av en kolonialforretning, altså dagligvarebutikk, men ifølge en annonse i Sandefjords Blad 31. mars 1931 er det Thorleif Solli som åpner «Solvang Kolonial». 23. juni 1933 kan man imidlertid lese i firmaregisteret at kolonialen er opphørt, og at Ole Amundsen skal drive den som et «varelager» for handel. Det kan tyde på at lokalene skulle være et slags grossistledd. Eller kort og godt varelager for kjøpmenn. På det eldste bildet kan vi se reklamen for Persil vaskepulver, og at man solgte bl.a. kaffe, ost og hermetikk.

Lokaliseringen av kolonialen var egentlig strategisk godt valgt, for i tillegg til de som bodde i nærheten, ble Bugårdsbakken mye brukt av bønder som kjørte melk til Aktiemeieriet på Aagaards plass og som ellers hadde andre ærend i byen. Men kundegrunnlaget var muligens for spinkelt i lengden.

Øystein Børnick, født i 1930, husker godt kolonialen. Den korte avstanden gjorde at Solvang Kolonial ble nærbutikken til familien. Da Solli ikke lenger drev den, ble butikken overdratt til Monrad Austad (far til arkitekten).  Han mener å huske at Austad også hadde en kolonial i Moveien (eller flyttet virksomheten til Skiringssalveien). Øystein nevner også en kolonial i Ranvik – Hystadveien 110 som ble drevet av Arve Austad – bror til Monrad.

Austad var både tobakksagent og agent for et bananfirma, og bilen hans så ut som en banan i sterke reklamefarver. Øystein beundret den mye. Monrad Austad kjøpte forresten senere Bjerggata 61 av Anders Sperre, en eldre bror av Hans Sperre d.e. Det var visstnok like før krigen, kanskje i 1938.

Ihvertfall opphørte dagligvarebutikken, og tidlig i krigsårene flyttet Adolf og Signe Strandli inn i første etasje. Butikklokalene gjorde Strandli om til sitt elektromekaniske verksted og vikleri for elektriske motorer. Han var ellers kjent som radiofabrikant og -reparatør og var litt av en tusenkunstner. Han reparerte alt mulig – strykejern og brødristere og alt mulig annet. Han sveiset og loddet og var en uhyre populær nabo for alle i nabolaget. Familien Strandli hadde ellers «oppsyn» med huset og haven på vegne av huseieren Ole Amundsen, som selv ikke bodde i huset. Fra okkupasjonstidens første år flyttet rørleggermester Ragnar Abrahamsen, kona Solveig Wisting og de to barna Torfinn og Grete inn i halve annen etasje. I den andre delen flyttet  Arne og Torborg Hoelseth inn utpå vinteren 1943 NS beslagla, tomme leiligheter og ga dem til NS-medlemmer. Det skjedde også i Skiringssalveien 30.