På det område som nå ligger innenfor gjerdet rundt A/S Framnæs mek. Værksted er det bygd skip flere steder. I anledning nevnte selskaps 50 års jubileum 1. august 1948 har forfatteren Hans S. I. Bogen skrevet en meget utførlig historie om stedet og skipsbygging der ute, og jeg skal derfor her bare fortelle følgende, dels etter herr Bogen og dels etter det jeg selv har funnet.
I 1816 bygslet lensmann Thore Klaveness den del av nedre Rød hvor maskinverksted, kontorbygning, smie og snekkerverksted nå ligger, og begynte å kjølhale skip her. Fra 1832 kommer sønnen Aage Klaveness med. I 1838 kjøpte de gården N. Rød og fortsatte med bygging inntil de døde i 1853 og 1854. Aages sønn Henrik Klaveness, Gogstad, fortsatte driften inntil han i 1861 solgte gården og verven til Joseph Lyhmann. Denne eldste verv som lenge ble kalt Klavenessverven, lå vel så at beddingen viste over til et sted mellom Stub og Strømbadet. På Rødstangen, dvs. den del som ligger vestenfor fjellet, bygslet Peder Søeberg i 1826 den nordligste del av Tangen, anla verv og bygde og kjølhalte fartøyer her. Beddingen lå nordvendt mellom odden og fjellet. I 1850 kjøpte Søren Lorens Christensen, som allerede i 1842 hadde bygd sitt første skip «Fortuna» her på Søebergverven som den da kaltes, halvdelen. Søeberg og Christensen drev verven i fellesskap inntil de døde i 1860-årene.
Søren L. Christensen (f. 1810) døde 1862. Nybygging ble da betydelig innskrenket inntil Christen Christensen i 1868 overtok ledelsen.
Fra midten av 1890-årene er det på Framnæs bygd en lang rekke damp- og motorskip samt 7 flytedokker, til eget bruk eller etter bestilling fra andre verksteder. Hertil kommer mange hvalbåter og ominnredninger av hvalkokerier foruten reparasjoner av alle slag.
Christensen hadde nok motgang. I de siste av 1870- og 1880- årene var det, som vi vet, dårlige tider, men det kan vel sies at hellet fulgte ham -. I 1885 hadde han således hatt det hell å få ingeniør Ole Wegger som sin medarbeider og sammen drev disse 2 menn Framnæs opp til den storbedrift det er blitt.
Skip bygget på Rødsverven:
Bark «Fortuna» bygget i 1842 - 173 K-L. Bark «Havfruen» bygget i 1846 - 205½ K-L. Bark «Freya» bygget i 1846 - 183 K-L.
Bark «Otilie» bygget i 1850 - 187½ K-L. Bark «Ocean» bygget i 1852 - 213 K-L.
Brigg «Charles Napier» bygget i 1854 - 73 K-L. Bark «Kronprins Carl» bygget i 1856 - 267 K-L.
Nybygninger, vesentlig for regning Søren L. Christensen og hans
enke Otilie').
Av stål bygdes i 1896 D. «Framnæs» 146/68 Rt. for Thøger Andersen, Larvik og i 1898 D. «Heim» 1206/763 Rt. for And.
Jacobsen, Oslo.
Senere nybygninger er utført av A/S Framnæs mek. Værksted.
A/S Framnæs mek. Værksted har også bygget et par treskip, nemlig i 1902 D. «Sophie», 698/394 Rt, for Johan Bryde, Sandefjord, senere «Eagle» av Liverpool som selfanger ved New Foundland.
Langestrand:
På Langestrand, sønnenfor Framnes, ble skonnerten. «Havmand» bygd i 1869. Antagelig har de øvrige da eksisterende verver vært opptatt.
Kilde: Boken Skipsverft i Sandar og Sandefjord.
