Nitti år skips- og husholdningshandel 1887-1977.
1. oktober 1887 starter grosserer Thor Dahl sin «Skibs- & Husholdningshandel» i Sandefjord, nærmere bestemt i Walby-garden ved Torvet.
Thor Dahl grunnla dermed det firma som senere skulle bære hans navn og bli viden kjent - ikke bare gjennom «Skibs- & Husholdningshandel», men kanskje mer gjennom firmaets dominerende engasjement i hvalfangst og rederivirksomhet.
Men det var i handelsvirksomhet det begynte og det er grunn til å stanse opp litt her.
Thor Dahl averterte i «Sandefjords Tidende» ved åpningen at han førte gode varer og billige priser. Den første påstand gjelder fremdeles, men på grunn av den alminnelige prisutvikling kan man ikke i dag si at prisene er «billige».
Alle i Sandefjord kjente den gang godt både Walby-gården og Thor Dahl. Walby-gården - den kaltes den gang også Hagemannsgården - lå på Torvet omtrent der hvor drosjeholdeplassen i dag ligger. Kom man i 1887 kjørende nedover Storgaten og man så fortsatte i noenlunde rett linje, dvs. med en litt østligere kurs over Torvet, ville man havne utenfor inngangsdøren til Thor Dahls nyåpnede «Skibs- & Husholdningshandel». Og Thor Dahl, det visste alle i Sandefjord, var sønn til avdøde skolelærer Thor Helgesen Dahl. Det at han startet egen forretning bare 26 år gammel var det heller ikke noen som forundret seg over i de dager, da man ble skipper i 19-22 års alderen, og byens kvinner kledte seg som sine egne bestemødre så snart de hadde fått et barn eller hadde fylt 30 år, og byens menn begynte å klage over alderdommens plager i 45-46 års alderen.
I 1880-årene hadde man dessuten ikke våre krav til lang teoretisk utdannelse. Til gjengjeld gav man de unge guttene adgang til tidlig å høste erfaringer i sine fremtidige yrker ved aktiv deltagelse i det praktiske liv.
Allerede 1½ år efter åpningen flyttet Thor Dahl sin forretning til egen gård i Langgaten, det skjedde 20. oktober 1890. Det har neppe vært noen sorg for Thor Dahl å flytte fra Walbygården. For det første krydde det av rotter der, dessuten var selve huset fuktig og muggent. Det ble da også revet en gang mellom 1890 og 1893.
I Langgaten fikk Thor Dahl et av de største og fineste butikklokaler i byen. Vis a vis hadde han sin gamle venn Per Halvorsen som hadde etablert en kolonialvarehandel der hvor nu Østlandets Bygningsartikkelkompani i Kongensgate 26 holder til.
Under den store bybrannen i mars 1900 brant også Thor Dahls våningshus og forretningsgård, men bua og varebeholdningen ble reddet. Thor Dahl averterer 3. april: «Min butikkforretning fortsetter i min pakkbod i Langgaden og anbefales som godt assortert». Det fortelles at det under brannen satt en ung og sprek sjømann overskrevs over taket på boden til Thor Dahl og pøste vann over den. Først dagen etter fikk han høre at det også hadde vært dynamitt i lagerboden!
Thor Dahl kunne selvfølgelig ikke fortsette å drive sin forretning fra trebuene på hjørnet av Kongensgate og Dronningensgate. Den 17. november 1900 opplyser han at forretningen er tilflyttet Thoralf Klavenes' nye gård. Det var i «Vestfoldgården» (Dronningensgate 9) at Dahl nu leiet både forretningslokale og privatleilighet. Her ble han i 2 år inntil han i 1902 kjøpte Storgaten 23 av kjøpmann C. A. Sandbergs arving. Det er den nuværende Sperregården ved Hvidts Plass. Her hadde han sin forretningsgard inntil han i 1911 flyttet ned til brygga, til Badehusgaten 3 - nu Thor Dahls gate 1 -3.
«Thor Dahl på brygga» har siden vært et begrep, forretningen og virksomheten har vokst og utviklet seg gjennom årene til dagens supermarked, men altså fremdeles «Thor Dahl på brygga».
Den 31. desember 1912 skriver Thor Dahl til «Magistraten i Sandefjord» for å meddele at: «Herved anmeldes, at den av mig i 25 Aar drevne Skibs- og Kolonial og Vinforretning fra 1ste Januar 1913 er ophørt. Erbødigst Thor Dahl».
Dahl måsket nu å gi sitt tidligere personlige firma aksjeselskapets form og fra 1. januar 1913 er skibs- og husholdningshandelen innregistrert som A/S Thor Dahl.
Thor Dahls butikk på bryggen ble utvidet første gang i 1926 med tilbygget «Hvalfangstens Hus», deretter 1937/38 da bygningen i store trekk fikk sin nuværende form og fasade mot Thor Dahls gate.
I etterkrigsårene måtte firmaet først og fremst satse på gjenoppbygging av sin rederivirksomhet, hvalfangstflåten og koffardiflåten vokste hurtig, og det var først i 1961 at varehandelen ble utvidet ved at man gikk over til selvbetjeningsbutikk den 2. mai. Fra en salgsflate på 200 m2 ble butikken nu 333 m2. Men den stoppet ikke med det: utvidelser skjedde 1967, 1969 og 1971, slik at «supermarkedet» i dag har 970 m2 salgsflate å tumle seg på. Allikevel kan det bli trangt i høysesongene.
Supermarkedet fikk sin filial på Mosserød i 1965. I det store nye boligområdet - like ved den nye Ringvei rundt Sandefjord - åpnet man den 4. oktober 1965 en liten kiosk med 50 m2 salgsflate. Det annet trinn i utviklingen her, var et permanent bygg med 280 m2 som sto ferdig 1967. Dette ble igjen utvidet 1971 til 420 m2. Fjerde trinn - og foreløbig siste utvidelse av Mosserød-filialen - pågår nu og skal stå ferdig først i november 1977. Det vil gi A/S Thor Dahl på Mosserød en brutto salgsflate på 910 m2.
Når man ser på vareutvalget i Thor Dahls forretning anno 1887 forbauses man over at en nystartet forretning i en liten provinsby kan avertere: «Kaffe i flere gode kvaliteter. Kaffe brent. Raffinade, hel og klippet. Farin, hollandsk og skotsk. Ris, flere sorter. Victoria-erter. Små erter. Russiske erter. Smør, flere sorter. Kjeks, flere sorter. Samt forøvrig de mest brukelig husholdningsartikler. Alt i nye, friske varer.» Vi tar ennu et eksempel fra Thor Dahls annonser i 1895: «Her selges billig. Smør, Prima setersmør, prima finsk smør, prima amerikansk smør, prima meierismør, prima taffel eksport. Ost. Apetittost, Cheddarost, Edamerost, Roquefort, Sveitserost. Aprikoser, ferskner, ananas, syltede ingefær, jordbær- og ripsmarmelade, multer etc., etc.»
Det er den samme innstilling som firmaet har i dag: Et bredt varespekter med valgmuligheter og kvalitet. Det vil føre for langt å ramse opp vareutvalget i dagens supermarked. Vareutvalget er også utvidet fra ren husholdningshandel til dagligvarer, et begrep som i dag også omfatter personlige forbruksartikler og fritidsartikler.
Ved dyktighet og arbeidssomhet er dagens «A/S Thor Dahl Skipshandel og Supermarked» vokst frem fra en sped begynnelse i Walby-gården.
A/S Thor Dahl Skipshandel overtok i 1965 Tr. Haldens Skipshandel i Drammen. Denne ble drevet som en filial av forretningen i Sandefjord. Arvid Sv. Engeli ble satt til å lede denne avdelingen. Etter at det i 1973 ble sterk reduksjon av skipsanløp på Drammen Havn, ble denne avdelingen lagt ned 1/1 1974.
Etterhvert som hvalfangsten ble slutt, ble skipshandelen avviklet. Supermarkedene ble solgt til ICA-kjeden.
Thor Dahl – et hundreårsminne Grosserer Thor Dahl (1862-1920) - gründer, forretningsmann og velgjører Torsdag 15.
Thor Dahl – et hundreårsminne
Grosserer Thor Dahl (1862-1920) - gründer, forretningsmann og velgjører
Torsdag 15. april 1920 døde Thor Dahl som Sandefjords rikeste mann. Samme dag meldte Norges Handels og Sjøfartstidende: «Skibsreder Thor Dahl er idag avgaat ved døden i sit hjem i Sandefjord». Dahl hadde ifølge Østlands-Posten slitt med helseproblemer i en årrekke før sykdommen gikk over i et langt og smertefullt sykeleie. Han døde, nær 58 år gammel.
Hans far, lærer Thor Helgesen Dahl fra Skien, kom til Sandefjord i 1851. Her giftet han seg i 1857 med Anne Oline Mathisdatter Hansen. Med to års mellomrom fikk ekteparet fire barn, tre jenter og en gutt, med Thor som nummer tre, født 28. mai 1862. Moren døde i 1864, og faren måtte ta seg av barna. Alt i fireårs alderen fulgte Thor med til almueskolen hvor faren underviste. Der hadde Dahl siden 1859 fått gjennomført fellesundervisning for jenter og gutter, og Thor kunne derfor sitte sammen med sine to eldre søstre i skolestua.
Elleve år gammel mistet Thor også sin far. Hans Bogen forteller i boka Firmaet Thor Dahl Sandefjord 1887-1937 hvordan sønnen til da ble påvirket av faren. Deretter kom innflytelsen fra selve det lille bysamfunnet med dets fremste borgere. Farens lærerlønn strakk ikke til for den lille familien, og han sikret seg derfor ekstrainntekter som dampskipsekspeditør for hjuldamperen «Bjørn Farmand» av Tønsberg. Thor hjalp til, løp rundt med følgebrev og pakker mot betaling, og kom på denne måten i nær kontakt med byens kjøpmenn. Regnskap førte han i en liten notisbok. Sammen med lyst og anlegg var disse tidlige erfaringene medvirkende til at Thor senere valgte kjøpmannsyrket som levevei. Han hadde også ettermiddagsarbeid hos manufakturhandler Guttormsen, og straks etter konfirmasjonen fikk han fast ansettelse hos manufakturhandler Wetlesen. Deretter arbeidet han ni år for P.C. Pedersen som hadde både trelasthandel og byens største kolonialvarehandel. Det var et liv med lav lønn og lite fritid. Skulle butikklokalene være varme når bøndene på torgdagene ankom byen ved fem-seks tiden, måtte fyringen starte ved to-tre-tiden på natta.
Omsider hadde Dahl lagt til side en liten startkapital, og han hadde skapt seg tillit, posisjon og kreditt. Den 1. oktober 1887, 25 år gammel, åpnet han sin egen Skibs- & Husholdningshandel ved torvet. To år senere kjøpte han P.C. Pedersens konkursbo og flyttet forretningen dit.
Thor Dahls kundegrunnlag var spinkelt. Byen hadde færre enn 4000 innbyggere, og de velstående borgerne kunne hente varer hjem på egne skuter. Kundene besto av relativt fattige borgere og distriktets iblant noe mer kjøpesterke bønder. Dahl averterte for alt fra sement til brisling, fra kakkelovner til matjord og gressfrø, fra props til rosiner og erter, fra mel til sherry, vin og portvin, fra dregger til rottemiddel osv. Bogen mener at annonsene i hovedsak var myntet på husmødre, mens leveranser til sel-, hval- og koffardiflåten ble sikret gjennom vennskap og bekjentskap, eller ved kjøp av skipsparter.
Bybrannen 16. mars 1900 tok ikke bare med seg arkivmateriale som kunne fortalt om Thor Dahls virksomhet i 1890-åra, men rev også med seg hans våningshus og forretningsgård. Varebeholdningen var imidlertid lagret i en egen bygning, og denne ble reddet – visstnok av en sprek sjømann som satt skrevs over taket og pøste på vann, uvitende om at den også rommet dynamitt.
Bare et par uker etter brannen kunne Dahl igjen avertere sine varer. Samtidig engasjerte han seg i fangst av sel, bottlenose og hval. Bl. a. hadde han mellom 1900 og 1917 interesser i ni bottlenoseskuter, og han etablerte i 1900 interessentskapet «Alfa & Beta» som fanget hval på Finnmarkskysten. At han som skolegutt aldri hevet seg over gjennomsnittet bortsett fra i regning, forhindret ikke at han bygget seg opp til å bli byens rikeste mann. Ved sin død ble han lignet for en formue på 5.939.000 og en årsinntekt i 1920 på 2.123.312 kroner. Det er jo selv i dag en nokså ryddig årslønn. Riktignok var det etterkrigsinflasjon, jobbetid og prispress, hvalolja gikk for £90 pr. tonn mot rundt £20 ved krigsutbruddet i 1914 og £13 i 1905, men årslønnen for en tjenestekar i jordbruket lå i 1920 bare på rundt 1350 kroner. Tall er farlig, men også illustrerende. Om vi setter de 1350 kronene som tjenestekaren skulle klare seg på til 635.800 kroner, ville Dahls årslønn til sammenligning passert en milliard.
Dahl omtale seg selv som usedvanlig heldig, men han hadde definitivt et forretningstalent. Det var vel kjent at Dahl svært sjelden tapte på en forretning. Derfor skal han i årevis ha blitt ertet for en annonse i 1896, der han realiserte restbeholdningen av brisling og feitsild til innkjøpspris! Han omtales også som et fest- og selskapsmenneske. Bogen forteller om en generalforsamling på Framnes mek. Værksted der Chr. Christensen oppdaget at man var i ferd med å gå tom for champagne. Han tilkalte sin sønn Lars, som snarest fikk i oppdrag å skaffe mer – bruk telefonen! Imens måtte det forhindres at gjestene oppdaget hvorfor glassene var i ferd med å gå tomme. Christensen forklaret Dahl situasjonen og ba ham holde tale inntil han fikk tegn om at han kunne slutte. Det ble en improvisert bordtale på en halv time. Gjestene var etterpå enige om at Dahl hadde vært litt lang i praten.
Er det symptomatisk at minneordene om Thor Dahl i Norsk Hvalfangst-Tidende, Østlands-Posten og Jarlsberg og Larviks Amtstidende titulerte ham grossist, mens Norges Handels og Sjøfartstidende kalte ham skipsreder? Utad lyste det nok mest av hvalfangsten og skipsfarten, men lokalt ble han altså vel så mye forbundet med forretningen. I dag kjenner nok de færreste til personen Thor Dahl. De fleste vil formodentlig forbinde navnet med bygget på brygga, eller med aksjeselskapet, som ble ivaretatt og videreutviklet av Dahls svigersønn, Lars Christensen.
Thor Dahl var gavmild, og støttet så vel enkeltpersoner som tiltak mens han levde. Listen er lang, fra Roald Amundsens sydpolsekspedisjon via Nasjonalgalleriet til misjonsvirksomhet, idrett, gamlehjem, sjøfolk, barnehjem, studenthjemmet på Blindern osv. I sitt testamente tilgodeså han en rekke formål gjennom å sette av nesten 600.000 til ulike legater og nesten like mye til navngitte enkeltpersoner. Sandefjord kommune har bl.a. administrert tre av legatene: Grosserer Thor Dahls fond for Sandefjords håndverkere og arbeidere, Alfhild og Thor Dahls legat til motarbeidelse av tuberkulose, og Alfhild og Thor Dahls legat til Sandefjord bys vel. Blant senere utdelinger er midler til lekeplass på Virik og ved Sande skole. Vi har en foreldreløs gutt å takke, en som brukte sine evner til å bygge en virksomhet som fortsatt kan skape glede for nye generasjoner.
Hvalfangstmuseet Sandefjord