I 1911 startet Gustav Adolf og Einar Berggren salg av sjømat fra båt på bryggekanten i Sandefjord.
Båten lå fast der vi finner statuen av Fea Bolt, like i nærheten av der Berggren holder til i i dag.
Selv om både Gustav Adolf og Einar hadde jobbet på Framnæs Mek. Værksted og på seilskuter, ønsket de å prøve lykken som fiskehandlere. På denne tiden var handelen annerledes enn slik vi kjenner den i dag. Fiskerne leverte ikke fisken til faste fiskemottak, men solgte denne selv. Handelen skjedde ofte ute på sjøen eller på de mange steder hvor fiskerne holdt til og gikk i land. Dette gjorde at brødrene i grove trekk fordelte oppgavene slik at Einar var ute på sjøen og kjøpte inn varene som de hadde behov for, mens Gustav Adolf var inne på kaia og stelte med kundene.
Rundt 1920-1925 anskaffet brødrene seg flåte som utsalgssted. Dette ble for liten kapasitet og det ble benyttet en tilhengerflåte i rushtiden. Denne flåten, «Blå’en», ble Brødrene Berggrens utsalgssted i noen år. I 1928 kunne byens fiskehandlere installere seg i mer stabile lokaler, og tre 3 fiskehandlerne Brødrene Berggreen, Sandefjord Fiskeforretning ( Ole Engebretsen) og Brødrene Bolt Hansen fikk tre avskilte bygninger som var satt opp på pæler ved siden av fergeleiet for Framnæs II. Der hold alle tre forretningene til fram til 1950 da de flyttet til nye og moderne lokaler lengere øst i havneområdet.
Gustav Adolf døde i 1932, og Einar tok da over hele driften. Brødrene Berggren har ikke hatt dekning for firmanavnet «Brødrene» siden dengang.
I 1950 overtok Thorbjørn Kristinius Berggren sitt fars firma og flyttet inn i nye lokaler på den samme kaia som selskapet holder til i dag. Den gang huset bygget tre fiskehandlere, Brødrene Bolt Hansen, Sandefjord Fiskeforretning og Brødrene Berggren.
Thorbjørn døde i 1958, kun 51 år gammel. Hans sønn Thor Berggren tok da over bedriften, kun 23 år gammel. . I 1976 ble Bolt Hansens forretning nedlagt og lokalet leid ut til Brødrene Berggren.
I 1957 drev Brødrene Bolt Hansen (Alf Bolt Hansen).
I 1987 kjøpte Thor Berggren også den tredje og siste forretning på brygga - Sandefjord Fiskeforretning - og eide dermed hele bygget.