Sandefjord rådhus ligger i Sandefjordsveien 3 og ble reist i tilknytning til Hjertnes kino og kulturhus og Sandefjord bibliotek.
Hele dette komplekset er tegnet av arkitektene Trond Eliassen og Birger Lam,bertz-Nilssen i perioden 1969 til 1975. Det har forbindelse til Scndic Park Hotel rett ved.
Park Hotel og Hvalfangstens Hus ble åpnet i 1959, mens rådhuset og kulturhuset ble innviet 21. juni 1975 av Anders Jahre som hadde gitt 40 millioner, drøye halve prisen, til bygget.
I forbindelse med innvielsen av rådhuset, ble det utenfor hovedinngangen avduket en skulptur i bronse og sokkel i prikkhamret rosa granitt av Jahre, utført av Joseph Grimeland.
Den lille plassen foran hovedinngangen kallet Rådhustorget.
Rådhuset har en rådhusklokke som slår timeslag med fasadeur under, gitt som anonym gave i forbindelse med innvielsen. Klokken er levert fra Olsen Nauen i 1976 og har inskripsjonen: «Benytt tiden vel for din by. Sandefjord rådhus 1976».
Andre kunstverk i tilknytning til rådhuset:
- «Havdronningen», skulptur i rustfritt stål av Arnold Haukeland (1976), ved innkjøringen til Rådhustorget. Donasjon fra A/S Thor Dahl og Framnæs Mek. Værksted ved skipsreder Lars Christensen jr. Utførelsen ble gjennomført av spesialarbeidere ved verkstedet i nært samarbeid med kunstneren.
- «Fuge», skulptur i bronse av Nils Aas (1985), på Rådhustorget, vinner av en lukket konkurranse.
- «Sarkofagen», skulptur i carraramarmor av Ingunn Bratteli Moen (1993), på Rådhustorget mot Sandefjordsveien. Donasjon fra kunstneren. Motivene er inspirert av Partnair-ulykka i 1989.
Se bilde av stedet idag
-
_20190607_0103085256.jpeg)
Den opprinnelige hovedbygningen ble delvis revet og ombygget i 1884, da den fikk den karakteristiske tårnbygningen. Her hadde dr. Thaulow sin leilighet når han besøkte Sandefjord. Ellers var bygningen benyttet til utleie til badegjester i badesesongen.
Foto: Mittet & Co
År: 1884
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Postkort fra 08.1902 som viser Sandefjord Bads nye 'societetsbygninger', som inneholdt alt som krevende 'badegjester' måtte trenge. Bygningene lå nord for Park Hotell, med fasadene mot øst - hvor den nylagte Badeparken, 'Badehotellet' lå , samt 'Kurbadet' som fremdeles i 2023 ligger der.
Foto: Larsen Forlag, T.H.
År: 1902
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
A.B. Wilse var i Sandefjord i 1903 og tok en mengde bilder fra Sandefjord Bad, bl.a. dette hvor vi ser badegjester i den nyanlagte Badeparken, med Sandefjord Bads nye societetsbygninger i bakgrunnen. Disse ble bygget oppe på Hjertneshøyden (Bellevue) i 1902. Arkitekter var Nissen og Biong, Kristiania. Parken ble anlagt av slottsgartner Kayser. Bygningene ble revet 1956-1959 for å gi plass til Hvalfangstens Hus (Park Hotell). NB! Selve badebehandlingen forgikk i alle årene fra 1837 til 1939 i kurbygningene øst for Badeparken.
Foto: Wilse, Anders Beer
År: 1903
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Nordre sosietetsbygning, her var spisesal og stort kjøkken. Det var også 2 mindre rom for sluttede selskaper. Spisesalen var ca. 340 m2 og det var 10 meter til taket. Salen kunne romme ca. 300 middagsgjester. Her fikk badegjestene servert frokost, middag og aftens hver dag, Det var en sammenhengene utvendig veranda langs alle 3 bygg på grunnplan. Bak til høyre ser vi den røde låven til Hjertens hovedgård.
Foto: Wilse, Anders Beer
År: 1903
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
_20210627_1450212354.jpeg)
I tillegg til kurbad behandlingen, stilte badegjestene villig opp utenfor badehotellet til enkle klassiske gymnastikkøvelser som skapte velvære i miljøet. Og her var det heller ikke behov for spesialtilpasset treningstøy.
År: 1911
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
_20210622_2208235380.jpeg)
I sin "Gullalder" hadde Sandefjord Bad 5 driftsbygg i sitt virke. Badet ble i 1915 avviklet Med bygninger og eiendommer (155 mål i Sandefjord og 70 mål i Sandar), kjøpte Sandefjord kommune opp det hele for kr. 300 000 i 1936. Da krigen kom, overtok Tyskerne det hele, og det ble ikke grunnlag for å gjenoppta driften. Bildet (fra 1905) viser med "røde ringer" - hvor behagelig nære hverandre disse badehusene var plassert. I 1902 var de 3 nye sosietetshusene på Bellevue-høyden klare til bruk. Det gamle ble solgt i 1913.
År: ca 1915
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I den søndre bygningen lå den store festsalen. Der var scene og flere tilstøtende selskapsrom. Salen hadde en grunnflate på ca. 300 m2 og en takhøyde på 10 mtr. Der ble det holdt konserter og teaterforestillinger. Hver søndag aften spilte badeorkesteret opp til dans. I annen etasje var det en stor solrik veranda mot syd, med flott utsikt til fjorden. Der var også et utkikkstårn hvor man uten at føle seg svimmel kunne nyde den herlige udsikt over byen med dens aasrygge , og over fjorden.
År: ca 1920
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I den midtre bygningen kom man først inn i en stor hall. Den var dekorert med klebersteinspeis og overlys. Grunnflaten i hallen var 100 m2 og høyden var 7,5 mtr. I første etasje var det leseværelse hvor norske, svenske, danske, og finske aviser var tilgjengelig, og selvfølgelig flere illustrerte tidsskrifter. Der var også røkeværelse, damesalong og rom med 2 billiardbord. Fra sitt ekspedisjonsrom i første etasje styrte portieren all post/telefon m.m. Fra denne hallen gikk det en trapp opp til spilleværelsene.
År: ca 1920
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
_20220122_1019138273.jpeg)
Etter at "Badet" har avsluttet sin funkjon som kurbad. var det i ettertid flere kommunale og private lag og institusjoner som benyttet lokalene.
Midt på 1950 tallet ble en del - og da spesielt i 2. etasje, brukt som klasserom for 1.klasse på realskolen (middelskolen) før elevene fra 2.klasse ble "forfremmet" til lokalene i Jernbanealleen.
Den store salen i den nordlige fløyen ble både brukt som gymnastikksal for skolen, på kveldstid og i helgene disponerte Sandefjord Badmintonklubb lokalene.Dette bildet er fra 1950 og viser oppstilling av deltakere på besøk fra vennskapsbyene Varberg i Sverige og Haderslev i Danmark.
År: 1950
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Som det står i annonsen var det T (Trygve) Tellefsen som drev dette gartneriet. I tillegg var han en aktiv forretningsmann. Blant annet hadde han et jern og metallstøperi på Moveien, drev med aksjer og verdipapirer, og skapte seg en ikke ubetydelig formue. Han samarbeidet med Anders Jahre i oppbyggingen av Kosmos. I dagens Sandefjord er han mest kjent for Trygve Tellefsen legat som årlig deler ut midler til studerende ungdom.
År: ca 1920
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Gartneriet lå like ved Hjertnes hovedgård, omtrent der hvor Rådhuset ligger i dag. (2018)
Trygve Tellefsen ble født 18. april i 1892 i Kristiansand. Hans liv ble på mange måter et økonomisk eventyr, men det hele startet beskjedent og sårt: Moren døde ved fødselen, og etter at faren giftet seg på nytt ble vesle Trygve sendt på barnehjem i Oddernes, som den gang var egen kommune. Her vokste han opp til konfirmasjons-alderen. Veien videre gikk til Danmark der han som tenåring kom i gartnerlære. Etter å ha arbeidet en tid for skipsreder Klavenes på Lysaker, kom han som 28-åring til Sandefjord i 1920. Her fikk han arbeid som gartner ved Sandefjord Bads gartneri som lå like ved Hjertnes hovedgård, omtrent der hvor Rådhuset i Sandefjord ligger i dag.
Senere overtok Ivar Gulliksen driften av gartneriet.
År: ca 1959
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
_20201214_1615239562.jpeg)
Havdronningen er beskrevet som et av Arnold Haukelands ( 1920 - 1983 ) mest vellykkede arbeider. "Blir også kalt for Dronningen til havet," Som abstrakt men likevel så figurativ at "hun" gir asosiasjoner til skuter med god seilføring. Den nære 10 mtr.høye figuren forandrer farge når spotlyset slås på om kvelden.Den er plassert på grønntarealet mellom Rådhusets innkjørsel og Sandefjordsveien. Dronningen ble laget på Framnæs Mek. Verksted av egne sveisere - under nært sammarbeide med billedkunstneren. Gitt av Lars Christensen jr. AS Thor Dahl og Framnæs mek. Verksted. Den ble avduket 7.april 1976. Materialet er rustfritt stål med sokkel av polerte plater i rød granitt.
Foto: Moholt, Jon
År: ca 1980
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Sandefjord kommunes innkjøpskomite for kunst inviterte fem billedhuggere til lukket konkurranse om utsmykning av Rådhustorget. Nils Aas (1933 - ) vant med det abstrakte utkastet "Fuge".. Jurien mente denne kompakte formen ville pynte opp rådhustorget. Det ville også bli ett av mange minner fra hvalfangsttiden. Spolen (halefinnene) var gjerne det første som ble kuttet før hvalen lå på flenserdekket. "Fuge" ble laget av lys granitt og ble montert høsten 1985. Giver var en testamentarisk gave fra Elisabeth og Felix Gunszt.
Foto: Moholt, Jon
År: ca 1985
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
_20210122_2042225696.jpeg)
Skulpturen er en gave fra Kosmos AS, laget av Knut Steen (1924 - 2011) som en markering av konsernets 60 - års jubileum i 1988. Den nesten 9 mtr. høye skulpturen av "Fortuna" er laget av stål og kobber. Året 1990 ble den montert vest i badeparken mellom Sandefjord Kunstforening og Hjertnes Amfi. For de gamle romerne, var gjerne "Fortuna" et symbol på lykkens og skjebnens gudinne. Fra renesansen var "Fortuna" et symbol for lykke, hell, handel og sjøfart. Såledels passer Knut Steens moderne variant som peker ut mot havet og gir assosiasjoner til en skipsbaug som fosser over bølgetoppene.
Foto: Sandefjords Blad
År: ca 1990
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
"Smykke" ble avduket av HKH Dronnning Sonja i anledning av Sandefjords 150 års dag - 23.juni 1995. "Smykke" er laget av Kunstneren Nils Aas, og plassert på østveggen av kulturhuset mot Badeparken..
"Smykke" skal beskrive blant annet musikk - instrumenter - teatermasker, dvs. ting som foregår inne i kulturhuset. I ettertid er det laget små sølvsmykker med samme motiv - som gis til utvalgte som besøker kulturhuset.
Foto: Moholt, Jon
År: ca 1995
Kilde: sandefjordshistorie.no
_20190607_010310746.jpeg)
_20210627_1451528.jpeg)
_20201215_1524403955.jpeg)
