Sandefjord hadde fra gammel tid klart seg godt uten lege, skriver historiebokforfatter Knut Hougen under overskriften Lege- og sunnhetsvesenet i Sandefjord i bøkene om Sandefjords historie 1 og 2 fra 1928. Men da den fryktede koleraepidemien i 1833 og i 1849 syntes å spre seg nordover i Europa, skapte det frykt for smitte. Ikke minst økte bekymringen for kolerasmitte i Sandefjord, med sin store flåte av skip i internasjonal fart.
I skyggen av koleraepidemien
Ved kongelig resolusjon av 26/4-1831 ble det opprettet en sunnhetskommisjon for Sandefjord. Den besto av byfogden i Larvik (formann), distriktslegen i Larvik, pluss presten og to andre borgere av Sandefjord. Sandefjord hadde da fått sin egen lege, Heinrich Arnold Thaulow, som også ble medlem av sunnhetskommisjonen. Dette skjedde i skyggen av koleraepidemien, men bidro til at Sandefjord flere år senere fikk sitt første sykehus.
Artikkelforfatter: Audun Tjomsland
-
Vil tro denne doningen tilhørte byens første sykehus. Her poserer Arthur Børresen foran sykevogna han var hjelpegutt på.
Restene etter Røde Kors-merke ses på døra.
Den gamle sykevognen i Sandefjord har levd en omstreifende tilværelse etter at den ble pensjonert, men står i dag (2002) i Sandefjordmuseenes magasin i Hinderveien.
Bildet er tatt i 1960-årene.
Foto: Emanuelsson, Søren
År: 1965
Kilde: sandefjordshistorie.no
