Mellom Hunstok i sør og Hunsrød i nord, finner vi Granum Gård, Goli, Tingvoll, Klinestad, Hotvedt og Botten, alle gamle gårder fra flere hunder år tilbake.

Les mer

Skipsreder Haldor Virik etablerte Granum gård i 1933. Senere, fra 1984, tilhørte eiendommen skips­reder Jørgen Jahre, med Stall Volo, en av landets største oppdrettere av travhester.

Goli-gårdene antas å ha sin opp­rinn­else fra før kristen tid. På gammelnorsk var navnet «Godlifi», som betyr godt liv, sannsynligvis fordi navnegiveren mente det var et godt sted å bo. Gården var kirke­gods i flere hundre år, fra reformasjonen under Sandar kirke, inntil Ander Nilsen kjøpte den i 1841. I 1845 delte han gården mellom sønnene Nils og Anders. Senere ble gårdene solgt og delt, og i 2010 lå det 3 gårder på Goli.

Noe før 1900 bygde Jørgen Tingvoll hus ved Raveien, noen hundre meter sør for Klinestad­krysset, og åpnet Tingvoll landhandel, sammen med sin kone Kristine. Navnet Tingvoll skyldtes at det i 1927 ble funnet en rund steinsetting 100 meter lenger nord. Der skal det ha ligget et ting­sted i gamle dager. Landhandelen hadde kunder fra et stort område, og her møttes folk, slo av en prat og delte nyheter. I 1919 sluttet Tingvoll med butikken, og leide den ut noen år, inntil foster­datteren Jenny og mannen, Anton Andersen Rørkoll, overtok driften i 1925. De drev butikken til den ble lagt ned i 1947. Senere åpnet H.W. Steinert land­handel i et hus litt lenger nord.

Klinestad, øst for Raveien, ligger i skråningen opp mot/på raet. Nede i lia finnes rester etter be­byggelse fra det første, opprinnelige bruket. Navnet stammer fra vikingtiden, kanskje enda lenger tilbake. På gammelnorske kan navnet ha vært Klinarastadir eller Kliningsstadir, der første ledd, «kline», kan bety å mure, dvs. at bonden her var murer. Gården var kirkegods fra middel­alderen, under Sandar kirke, men ble selveierbruk i 1840-årene. Kort tid etter ble gården delt, og rundt 1850 lå det 4 bruk her. Senere fulgte flere overdragelser og oppdelinger, og arealer ble solgt unna til boligbygging. I 1971 var antall bruk 59; ca. halvdelen boligtomter langs Raveien

Bottengården har sannsynligvis «røtter» fra før kristen tid. Navnet var Botn­nenn, før det i 1626 ble Botten, som betyr bunnen, og nok sikter til en innbuktning i ter­renget. Gården var fra gam­melt av kirkegods under Sandar kirke. I 1811 ble gården delt mel­lom to brukere, og i 1836 var det 3 bruk her. Mellom 1838 og 1873 solgte Staten brukene til selv­eiere. Senere fulgte flere over­dragelser og oppdelinger. På Botten lå også småbruket Botnrøn­ningen, der det skal det ha bodd folk allerede på 1700-tallet. På «Tømmermannsløkka» lå det tidligere et stort grisehus, senere små­industri. I dag (2022) ligger Torp Konferansesenter her, eid og drevet av Brunstad Kristelige Menighet Sandefjord (Smiths Venner).

Hotvedt het på gammelnorsk «Hodveit». «Ho» var en vikingtid-variant av det atskillig eldre «Hem» eller «Háheimr», slik at navnet betyr gården/heimen som ligger høyt. Gården ble delt i to i 1674, og fra 1692 tilhørte begge gårdene grevskapet. I 1839 ble begge solgt som selv­eierbruk. Den ene ble kjøpt av brødrene Brynhild og Per Haraldsen, som kjøpte hver sin del av Treschow for 900 spd. Den andre ble kjøpt av brødrene Anthoni og Thore Andersen, for 1.900 spd.; i 1846 delte de gården i to. Senere fulgte flere overdragelser og oppdelinger, og arealer ble solgt til bo­lig­­tomter. I 1973 var det i alt 37 bruksnummer, hvorav ca. 20 bolig­tomter ved Raveien. Hotvedt­skogen strekker seg nordover til den møter Fokserødskogen. Her finnes også Hotvedt-dammen, et grunt skogstjern, oppdemmet av Hotvdtbekken, brukt som vanningsdam. 

Hotvedtveien fra Klinestad til Kodalveien, tok i sin tid av fra Raveien ned «Brekka», vel 100 meter sør for Klinestadkrysset, og gikk så via Hotvedtgårdene, over Napperød til Tørrestad. Dette var en av de viktigste forbindelse mellom byen og bygdene innenfor raet, fordi over­svømmelser i Goksjø ofte skapte problemer for veien langs Lastelandet. Av­kjørselen ble senere flyttet til Kline­stadkrysset, men ble igjen flyttet lenger sør da dagens motorvei/E18 ble anlagt. Mellom Kline­stad­­gårdene og Hotvedtveien lå/ligger hoppbakken Grøtbollen («Grautbollen»). Navnet kan stam­me fra lyden av en bekk i nærheten, eller referere til formen på bakken - en «bolle», med en bakke ovenfor unna­rennet, som er nesten like bratt som unnarennet.

Sandeherreds Sparebank (Sandar Sparebank) startet opp i 1860, etter kongelig god­kjenning 17. mars samme år. Lærer, gårdbruker og skutereder Brynhild Haraldsen ble bankens første kasserer, og banken leide «lokaler» på gården hans på Hotvedt; et lite rom ved siden av gangen i vånings­huset. Innskudd skulle skje lørdag ettermiddag mellom kl. 16.00 og 17.00, bevilg­­ning av lån hver annen lørdag til samme tid, forutsatt at det fantes penger å låne ut. Ellers fantes ingen fast kontor­tid; hvis kundene ikke fant kassereren «i banken», oppsøkte de ham ute på jordet eller andre steder på gården. I 1867 flyttet banken til et nytt bygg nederst i Dølebakken, sammen med Sande skole og kommune­administrasjonen.

Sandeherred Skytterlag (Sandar Skytterlag) ble stiftet i 1884. I årene etter, spilte skytter­lagene i landet en viktig rolle forut for unionsoppløsningen i 1905. For å forberede seg militært, holdt skytter­­­lagene i Sandar og Sandefjord felles skyte­øvelser i terrenget. De første årene skiftet laget ofte oppholdssted, men i 1897 ble en ny bane ryddet og tatt i bruk i Hotvedt-­skogen. Nytt klubb­hus som sto ferdig i 1902. Det brant ned i 1939, men nytt hus ble reist i 1940. Under krigen lå virk­­somheten nede, men tok seg raskt opp etterpå; allerede i 1947 hadde laget ca. 170 med­lemmer. På vinterstevnet i 1947 deltok 240 skyttere, og i 1948 deltok 528 skyttere i yrkes- og bedriftsskytingen, som ble arrangert sammen med Sandefjord Skytterlag. I 1948 ble banen bygget ut, og ble fylkets største. I 1963 ble de to skytterlagene slått sammen. Banen er senere moderni­sert og bygget om, og er i dag et fint anlegg med elektroniske skiver på 100 og 200 meter.

Området er rikt på kulturminner. På Granum, Goli, Klinestad og Hotvedt er det funnet grav­hauger, røyser og skålgroper fra både jernalder, bronsealder og keltertiden. Det er også funnet flere gamle gjen­stander, bl.a. en stubbkvern og en godt bevart urne av leire med aske, bein og hår på Hotvedt.

Kilder: Møller, Vilhelm: Sandars Historie, bind I, 1978; Berg, Lorens: Sandeherred, en bygdebok, 1918; Olstad, Finn: Sandefjords Historie, bind I, 1995; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Wasberg, Gunnar Christie: Sandar Bygdebok, 1968: Laug, Kr.: Sandar sparebank gjennom 100 år, 1960; Irgens, Aage Henrik: Sandar Sparebank 1860-1935, 1935; Klaveness, Thor: Verdiskaper og veiviser i 150 år, 2010; norskefirma.no/granum-gard; Det frivillige skyttervesen – dfsgrasrot,no/sandar-og-sandefjord/sections/20362/articles

   
https://www.sandefjordshistorie.no