Det finnes ingen klar, definert grense mellom Jåberg og Furustad. Vi tar derfor utgangs­punkt i Jåberg gamle jernbanestasjon og Jåberg-gårdene, og plasserer Jåberg ved/rundt jern­bane­linja, mellom Skiringssal i nord og Larvik i sør, Furustad og Furustad­veien i vest og Marum i øst. Navnets opprinnelse er usikker, men kan komme av ordet mjá, som betyr smal, eller jór, som betyr hest, slik at Jåberg betyr hest­eåsen eller hestehaugen. Da er gårdene på Jåberg svært gamle, ettersom ordet jor for hest gikk ut av språket lenge før viking­­tiden. Den eldste skrive­formen vi kjenner er «Jabærhi» i 1398. Senere er navnet skrevet på flere måter, til det på 1800-tallet ble Joberg og Joeberg, som etter hvert ble til Jåberg.

Les mer

Området er et av de rikeste på fornminner i Vestfold, og funn viser at det har vært bebyggelse her svært lenge. Det er bl.a. funnet et gravfelt med 13 røyser, 3 lang­hauger og en steinlegging, som er ca. 40 meter lang og 8-11 meter bred. Her er det funnet både perler av rav, mosaikk og sølvtråd, spenner av bronse, et leirkar, en sigd og to krumkniver, fra eldre romertid, sannsyn­lig­vis første århundre etter Kr. F. Det er også funnet et gravfelt fra jern­alderen (500 f.Kr. – 1.000 e.Kr.), med 7 runde gravhauger og en firkantet stein­legging. Det er også funnet flere mindre røyser fra bronse- og jernalder, og to bautasteiner som er 1,5-2 meter høye. I tillegg er det funnet ei forhistorisk kvern o.a. Gjennom feltet går en sti, sannsynligvis en yngre versjon av en old­tids­vei mellom bygdene i Sandar og Tjølling­vollen. Det viktigste av funnene er like­vel grav­feltet på Istrehågan (Se egen omtale og bilder).

Jåberg-gårdene, på grensen mot Larvik, antas å ha sin opprinnelse fra før kristen tid i Norge. Mange av gårdene på Furustad var tidligere krongods eller adels-/grevegods, så også den ene av gårdene på Jåberg. Gården ble drevet av samme ætt helt fra ca. 1695, mesteparten av tiden som leilendinger, men ble selveierbruk da Anders Andersen kjøpte den av Treschow i 1842, for 1.100 Spd. Gården var en del av en gård som ble delt i to allerede rundt 1780. Den andre Jåberg-gården var udelt fram til rundt 1800, da hovedbølet ble delt i to. Den ene parten ble så stykket opp i mindre parter, mens den andre ble delt i to bruk. Til den ene av Jåberg-gårdene hørte også en gammel husmanns­plass, Damrydningen, som lå ved en kverndam i Marum­bekken. I 1798 ble plassen solgt som selv­eierbruk til brødrene Anders og Hans Thorsen.

Jåberg lå lenge ganske isolert. Den eneste veien til byen og resten av kommunen, var veien over Kjellberg og Virik, men den var i svært dårlig stand. Isolasjonen ble brutt da jernbane­linja sto ferdig i 1881, og en fikk egen stasjon på Jåberg. Det var imidlertid ingen skikkelig forbindelse til Furustad; avisa «Vestfold» skrev i 1891at «Ingen Vei fører til Sta­sjonen». Først etter en lang diskusjon ble det gjort noe med det lille veistykket fra Jåberg til Furustad, etter at kommunen i 1892 bevilget 200 kr til veien, private tegnet seg for 418 kr og Sandar Sparebank ga 400 kr. Atskillig lengre tid gikk før en fikk fjernet den farlige planovergangen til gårdene på østsiden av jernbanelinja. Først i 1974 kom den nye veien fra den gamle skolen Furustad­skolen, under jernbanelinja og langs denne fram til Jåberg stasjon, med en sidelinje mot tre større gårdsbruk på Jåberg. Prosjektet ga også en ny, lysregulert planovergang ved Jåberg stasjon. Etter at jernbane­stasjonen ble tatt i bruk, ble det også etablert landhandleri i et 2 etasjes hus sør for stasjonen, med Thea Andersen som første eier. «Butikken» ble raskt stedet der folk møttes for å handle og slå av en prat. I 1906 overtok Abraham Holand forretningen, og bak butikken drev J. M. Osmundsen ei sag. I 1930 solgte Holand butikken til Valborg Grøtterød, som senere overlot den til Kåre Høivik. Stasjonen ble lagt ned i 1978 og revet i 1991. Butikken er også lagt ned.

I 1894 dukket det opp planer om et steinbrudd på Jåberg, og eieren på den ene Jåberg-gården, Ragne Gurine Peders­datter, skrev kontrakt med Ferdinand og Louis Arvesen om «at uddrive Sten på denne Eien­dom». I 1909 skrev svigersønnen Oluf Joberg en lignende kontrakt med Tønsberg Steinindustri. Driften ble dessverre aldri særlig lukrativ. Det bør imidlertid nevnes at billed­huggeren Hans Holmen, som laget monumentet av salmedikteren M. B. Landstad, som står utenfor Sandar kirke, fant labrador-steinblokka til monumentet på Jåberg. Her meislet, formet og gjorde han monumentet ferdig, før det ble transportert fram til en brukbar kjørevei og fraktet til byen. Monumentet ble for øvrig avduket 17. mai 1928.

Etter at Stortinget i 1816 opphevet forbudet mot å brenne brennevin, gikk landet inn i en periode med mye fyll, og i 1843 skrev Morgenbladet at det neppe var noen by i landet hvor drikk og gate­uorden var så alminnelig som i Sandefjord. Dermed startet kampen mot spriten, og i 1877 ble den første IOGT-losjen i Norge stiftet. I 1882 ble den første losjen «på landet» stiftet, på Jåberg, med den sentrale kommunalpolitikeren Oluf Joberg som lederskikkelse. De første årene leide losjen lokaler i 2. etasje i et hus nær jernbanestasjonen, men i 1885 kjøpte de tomt rett bak stasjonen, og bygde eget hus der. I denne perioden gikk en stor vekkelse over landet, som førte til at alle barn skulle lære å lese og skrive. Losjen på Jåberg gikk raskt i gang med en studiegruppe, «Sandeherreds og Tjøllings foredrags­forening». Senere ble «Jobergs læsecirkel» skilt ut fra denne, med Oluf Joberg som leder. Sirkelen gikk bl.a. til innkjøp av verker av kjente, norske forfattere. Etter hvert fikk flere mulighet for å lese både aviser, blader og billige bøker, men også opplysningsskrifter og politiske skrifter. I Sandar var det ikke minst kretsen på Jåberg som engasjerte seg i tidens spørsmål, både politisk, sosialt og kultu­relt. For dem var avholdssak, venstrepolitikk og folkeopplysning viktig i en stor nasjonal bevegelse. Mange kjente foredragsholdere kom til Jåberg, og hit kom folk langveis fra for å høre. Kretsen på Jåberg var også sentral da Venstre-avisen «Vestfold» ble stiftet i 1881. En av foredragsholderne på Jåberg var Oddmund Vik, lærer ved Viggo Ullmanns folkehøy­skole i Seljord. Folk ble så begeistret at de ba ham om å starte en folkehøyskole i området. Vik svarte ja, leide losjelokalet, og drev Jåberg Folkehøyskole, fra høsten 1884 til våren 1885, da skolen flyttet først til Tjølling og senere til Kodal. Fra 1888 ble det også drevet en arbeidsskole for gutter, på Jåberg. Skolen holdt til i losjens lokale på Jåberg, og var privat finansiert. I 1890 bevilget Sandar Sparebank også midler til «Førstad Smaabørn- og Haandgjernings­skole». I 1886 ble enda et avholds­lag dannet, tilknyttet DNT, og i 1906 også en tredje stiftet, under navnet «Skirings­sal», også den med Oluf Joberg som en av lederne. I 1911 fikk losjen også en barne­losje. Virksomheten fortsatte i mange år, men døde etter hvert ut i mellomkrigsårene.

Kilder: Møller, Vilhelm: Sandar, bind I, 1978 og 1980; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Wasberg, Gunnar Christie: Sandar Bygdebok, 1968; vftf.no; Kulturminnesøk.no.

 

   
https://www.sandefjordshistorie.no