Furustad ligger, grovt sett, mellom Krokemoa/Bugården i nord, Larvik i sør og vest, og jernbanelinja i øst. Den eldste skrivemåten av navnet, fra 1341, var «Frighsstadum», og kan stamme fra navnet Fredrekr (Fredrik), brukt i Norge først i 1060. Senere er navnet skrevet på flere måter, til det på 1900-tallet ble først Furustad, så Førstad og så igjen Furustad.
En rekke fornminner viser at det har vært bosettinger i området langt tilbake i tid. På Haugen finnes et de fineste helleristningsfeltene i Vestfold, som stammer fra bronsealderen (1.500 – 500 f. Kr.). Her er i alt 78 figurer hugget inn i berget; 28 skip, 37 skålgroper, 10 spiralfigurer, 1 sirkelfigur og 2 parallelle linjer, og i tillegg 1 menneskefigur. Skipsfigurene viser hvordan skip så ut i bronsealderen. I tillegg hadde de symbolsk kraft, fordi de utgjorde forbindelsen med landene syd for havet, der en fant gull, bronse og allierte i krig og fred. Skip var også knyttet til guddommer for sol og fruktbarhet, slik tilfellet var ved Middelhavet og i det nære Østen, og bøndene ville gjerne samarbeide med gudene for å få rike avlinger. Skålgropene var sannsynligvis også en del av fruktbarhetskulten; de ble fylt med symbolsk sæd, for å øke fruktbarheten i området. Spiralfigurene har hode og bein, og forestiller mennesker. Figurene var dekorasjoner, men spiralene kan også være skjold, slik at det er krigere vi ser. I tillegg er også gjort andre funn på Furustad, bl.a. av økser, sannsynligvis fra yngre steinalder, beltestein til å slå ild, og sigder av flint, brukt til å skjære korn. Vest for Haugen finnes også et kulturminne i form av rester etter ei bekkekvern, selv om denne er atskillig yngre.
Som de fleste områder i gamle Sandar, var også Furustad fra gammelt av et gårds- og landbruksområde. Mange av gårdene var i tidligere tider krongods, grevegods og adelsgods. F.eks. eide Treschow mange av gårdene fram til de ble solgt til selveierbruk mellom 1835 og 1875. Andre tilhørte kirken, til de ble overtatt som selveierbruk på samme tid. Noen gårder ble selveierbruk noe tidligere, flere av gårdene kan føre historien langt tilbake i tid, og flere har vært drevet av de samme slektene i århundrer. Antall gårder var lenge begrenset, f.eks. var det midt på 1800-tallet 15-20 bruk i området. Senere ble mange gårder delt, først i to bruk, senere i flere/mange, og mange er etter hvert lagt ned. Gårdene hadde behov for både nye landbruksredskaper og reparasjon av gamle, og på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet vokste det fram ikke mindre enn 3 smier på/ved Haugen. Rundt 1870 etablerte Hans Sørensen den første, som hadde opptil 5 ansatte pluss lærlinger. Her ble det produsert harver og ploger, som ble solgt rundt på Østlandet, og i tillegg reparert redskaper, inntil smia ble lagt ned rett før århundreskiftet. Den andre ble etablert av Søren Andreassen Haugen midt på 1890-tallet, etter at han første hadde gått i lære hos Hans Sørensen. Han produserte også harver og ploger, og hadde som mest 8 mann i arbeid, vinteren 1923. Rett før 2. verdenskrig, ble smia lagt ned. Den tredje smia tilhørte Mathias og Abraham Stange. Mathias hadde først gått i lære hos Andreassen Haugen, før han startet egen bedrift i 1906. Han produserte «Stangeplogen», som fikk ry for å være svært effektiv og allerede året etter ga ham medalje på en landbruksutstilling i Porsgrunn. I tillegg laget han andre redskaper, reparerte redskaper og skodde hester, som sto i lange rekker og ventet på tur.
Furustad, Jåberg og Himberg lå lenge ganske isolert. Den eneste veien til byen og resten av kommunen, var veien over Kjellberg og Virik, men den var i dårlig at den ble karakterisert som den dårligste veien i Sandar. Da veien omsider skulle utbedres, ble kostnadene så store at arbeidet måtte deles over flere år. Bøndene på Furustad innså imidlertid tidlig at det var viktig med fri ferdsel til den gamle Kongeveien på raet (Ravien), som i hundrevis av år hadde vært hovedferdselsåren mellom Oslo og Sørlandet, og ble brukt både av tilreisende til byen og av bønder med ærender i Larvik og Tønsberg. Derfor hadde bøndene fra gammelt av sikret seg teiger helt opp mot raet, og brukte en heller dårlig gårdsvei nordover til Elgesem, kalt Olleveien, etter ei olle øverst ved Raveien. Isolasjonen ble brutt da jernbanelinja sto ferdig i 1881, og det bygget stasjon på Jåberg. Det var imidlertid ingen skikkelig forbindelse fra stasjonen til Furustad; som det het i «Vestfold» i 1891: «Ingen Vei fører til Stasjonen». Det ble en langvarig diskusjon om den lille veistumpen, men den ble til slutt bygget, etter at kommunen og Sandar sparebank i 1892 bevilget hhv. 200 kr og 400 kr til veien, og private tegnet seg for 418 kr. I 1913 vedtok kommunen å åpne veien fra byen over Furustad til Himberg, for «automobilferdsel». Da ba oppsitterne om å få slippe biltrafikk, fordi veien var for dårlig og fordi ikke var åpnet på biltrafikk fra Himberg til Amundrød, men biler ble det. I 1896 åpnet Krokemoveien fra Bugården til Skolmerød, men denne fikk ikke noen stor betydning for folk på Furustad før Krokenveien ble åpnet i 1922. Da ble forbindelsen til Krokemoa, Lasken og Raveien bedre. Dermed forfalt også de gamle gårdsveiene fra Furustad til Raveien. Etter hvert økte så boligbyggingen på vestsiden av Krokemoveien, og flere av gårdene på Kroken ble delt opp atskillig flere bruksnummer, fra 20 rundt 1900 til ca. 120 først på 1970-tallet.
Med skoleloven av 1860 ble det satt en stopper for omgangsskolen. Nå skulle det være «faste» skolehus i kommunene, men fram til 1874 fantes fortsatt bare étt skolehus i Sandar, gamle Sande skole, nederst i Dølebakken. Mot slutten av 1800-tallet begynte imidlertid byggingen av nye skolehus. I første omgang kom tre nye bygg, ett av dem på Furustad. Her hadde det riktignok vært et skolehus fra midten av 1870-årene, men dette ble fort for lite og lite hensiktsmessig. Dermed ble det bygget ny skole, som sto ferdig i 1900. Midt på 1950-tallet ble det oppført et sidebygg med et lite rom for kroppsøving, men i 1989 ble skolen nedlagt, etter at Krokemoa skole sto ferdig, og «overtok» elevene fra Krokemoa og Furustad. I dag (2021) holder Furustad barnehage til her.
Det har alltid vært stor frivillig innsats i området. Et eksempel er avholdslagene, som sto sterkt fra 1880 og utover (se under Jåberg). Det samme gjelder kristent arbeid. I 1876 ble Furustad Kvinneforening stiftet, som en misjonsforening under Det norske Misjonsselskap. Lenge fantes det ikke noe eget lokale for religiøst arbeid, men i 1936 sto et nytt misjonshus ferdig, etter mye dugnad og stor giverglede. Bedehuset var i mange år sentrum for møtevirksomhet i området, men er nå solgt og benyttes til annen virksomhet. Etter første verdenskrig ble det startet et idrettslag, «Press» Furustad», som drev godt en stund, spesielt med fotball, men ble innstilt på 1930-tallet. Derimot eksisterer fortsatt Furustad Sanitetsforening, stiftet i 1927.
Kilder: Møller, Vilhelm: Sandar, bind I og II, 1978 og 1980; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Wasberg, Gunnar Christie: Sandar Bygdebok, 1968; Østmo, Einar: Helleristningene på Haugen, Kulturminner, Sandar Historielag, 1997, wikipedia.org
-
Flyfoto tatt over Furustadgrenda i 1961. Midt i bildet, til venstre, ligger Furustad Misjonshus. X
År: 1961
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Furustad har fra gammelt av vært et typisk gårds- og landbruksområde. Mange av gårdene var i tidligere tider krongods, grevegods og adelsgods, eller har tilhørt kirken, fram til de ble solgt til selveierbruk, de fleste mellom 1835 og 1875. Nederst, midt i bildet, ligger jernbanestasjonen og W. Grøtterøds dagligvareforretning på Jåberg. Følger vi Furustadveien nordover, kommer vi til Furrustad/Førstad skole. Den hvite bygningen helt oppe til venstre, er Furustad Misjonshus, og de lange bygningene øverst i høyre kan, er Mathisens hønseri.
Foto: Akselsen, Olaf
År: 1981
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Flyfoto tatt over Furustadveien og områdene rundt. I forgrunnen ligger Furustad/Førstad skole, som sto ferdig i 1900, og var i bruk i nesten 90 år, fram til den ble lagt ned i 1989. Bildet viser også at Furustad er et typisk jord- og landbruksområde. Mange av gårdene kan føre historien langt tilbake i tid. Flere av dem har vært drevet av de samme slektene i århundrer.
Foto: Akselsen, Olaf
År: ca 1980
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet er tatt på gården Furustad Østre i 1899, og viser daværende eier, Frantz Gustav Svanberg og hans kone Maren Andrea, med barna (fra venstre) Gunda, Anna Olette, Anders Alexander; Agnes Helene og Helga Marie. Bildet er lånt ut av Elin Singdahlsen.
År: 1899
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Gården Furustad Nordre, til venstre i bildet, og Furustad/Førstad skole til høyre. Sidebygget ved skolen ble bygget midt på 1950-tallet, med et lite rom for kroppsøving. Furustad Nordre er en flere gårder på Furustad der en kan følge ætten langt tilbake i tid, i dette tilfelle til første kjente brukere i 1590-årene. Mange av gårdene i området var i tidligere tider krongods, grevegods og adelsgods, fram til de ble solgt til selveierbruk, de fleste mellom 1835 og 1875. Jens Andreassen giftet seg i 1847 med enken etter foregående bruker, Maren Andrea Hansdatter, og kjøpte gården av Treschow i 1863, for 1.500 Spesidaler. Gården var da den største på Furustad, med 109 mål dyrket mark.
År: Ca 1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Furustad skole, som sto ferdig i 1900. Skoleloven av 1860 satte en stopper for den gamle omgangsskolen; nå skulle det være «faste» skolehus i kommunene. Fram til 1874 fantes fortsatt bare étt skolehus i Sandar, gamle Sande skole, nederst i Dølebakken. Nå ble det imidlertid vedtatt å bygge 3 nye skoler, en av dem på Furustad. Her hadde det riktignok vært et skolehus fra midten av 1870-årene, men dette ble fort for lite og lite hensiktsmessig. Dermed ble det bygget ny skole, som sto ferdig i 1900. Bildet er tatt kort tid etter at skolen sto ferdig. Da var første etasje ennå ikke bordkledd, og en kunne se tømmerstokkene skolen var bygget av.
År: 1900
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Furustad skole sto ferdig i 1900. Bildet er hentet fra en artikkel i Sandefjords Blad i 1993, med overskriften «Barnerik skole», og er tatt kort tid etter at skolen ble tatt i bruk. Som vi ser, var det den gang mange barn på skolen. Vi ser også at første etasje da ennå ikke var kledd med bord utvendig, slik at tømmerstokkene som skolen var bygget av, ses helt tydelig. Avisen hadde lånt bildet av Erling Granholdt som hadde arvet bildet fra sin tante Borghild Lystad, som var datter av Josefine Westrum, gift med skolens lærer Amund Westrum.
År: 1900
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Mens Furustad skole i 1900 var en ny skole med mange barn, hadde skolen 80 år senere svært få elever. I 1981 kunne Sandefjords Blad fortelle at skolen var truet av nedleggelse pga. svært få elever. I skoleåret 1980/-81 hadde skolen bare 28 elever og 3 lærere, inkludert rektor. I første klasse fantes bare 5 elever, som utgjorde én klasse sammen med 3 andreklassinger. I 3. og 4. klasse gikk 13 elever sammen. Skoleåret etter ville det være bare én elev i første klasse. Noen år senere, i 1989, ble skolen nedlagt, etter at Krokemoa skole sto ferdig, og «overtok» elevene fra Furustad. I dag holder Furustad barnehage til i den gamle skolen.
År: 1981
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I 1981 var Furustad skole blitt den minste i kommunen, med bare 28 elever. Det var svært få elever på hvert klassetrinn. I 6. klasse, som vi ser på bildet, var det f.eks. bare 3 elever; fra venstre Trond Erik Sjøblom, Vibeke Dale og Mette Hidle. Bak står klasseforstander Stine Karlsen. Noen år senere, i 1989, ble skolen nedlagt, etter at Krokemoa skole sto ferdig, og «overtok» elevene fra Furustad. I dag holder Furustad barnehage til i den gamle skolen.
År: 1981
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Søren Andreassen foran smia si på Haugen, sammen med sin søster Anne (helt til venstre) og sin mor Hella Andrea. I bakgrunnen ses en av lærlingene i smia. I årene før og etter århundreskiftet vokste det fram 3 smier på/ved Haugen. Den første tilhørte Hans Sørensen. Den andre, som vi ser på bildet, ble etablert av Søren Andreassen Haugen midt på 1890-tallet, etter at han første hadde gått i lære hos Hans Sørensen. Han produserte harver og ploger, og hadde som mest 8 mann i arbeid, vinteren 1923. Rett før 2. verdenskrig, ble smia lagt ned. Det er for øvrig på berget i forkant vi finner de kjente helleristningene på Haugen.
År: Ca1900
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Hans Sørensen etablerte den første smia på/ved Haugen rundt 1870, og hadde opptil 5 ansatte pluss lærlinger. I smia ble det produsert harver og ploger, som ble solgt rundt på Østlandet, og i tillegg reparert redskaper, inntil smia ble lagt ned rett før århundreskiftet. Det ble senere etablert ytterligere to smier på Haugen.
År: Ca1875
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I 1876 ble Furustad Kvinneforening stiftet og tilknyttet Det norske Misjonsselskap. Lenge fantes det ikke noe eget lokale for religiøst arbeid i bygda, men i 1936 tok skolestyrer Oskar Langeland initiativ til bygging av et eget misjonshus, og ble selv valgt til formann i byggekomiteen. Allerede 20. desember 1936 sto huset, etter stor dugnadsinnsats og giverglede. Bedehuset var i mange år sentrum for møtevirksomhet i bygda, ikke bare for religiøs virksomhet, men også for andre frivillige foreninger. Oppslutningen om huset var også stor, og i 1972 ble det gjennomført en større ominnredning og restaurering, i stor grad basert på dugnad og giverglede. Aktiviteten i huset var fortsatt stor mot slutten av 1900-tallet, men avtok etter hvert, og i 2016 ble huset solgt til annen virksomhet. Bildet er tatt i forbindelse med huset 45 års jubileum i november 1981.
Foto: Sandefjords Blad
År: 1981
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Furustad søndagsskole ble stiftet i langfredag 1931 av lærer Oskar Langeland, sammen med Sverre Tangen og Abraham Holtan. De tre fungerte også som ledere fram til 1934. Den gang var det 52 barn på søndagsskolen. På andre halvdel av 1900-tallet lå antall barn i mange år mellom 50 og 75, slik det også gjorde da bildet ble tatt i 1979. De voksne lederne er Aud Bjartvik, Nils Henry Haugen og Heidi Haugen. Bildet er for øvrig tatt i Furustad Misjonshus.
År: 1979
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Det har alltid vært stor frivillig innsats i området, både i avholdslag, misjonsarbeid og andre foreninger. Bildet viser en del av deltakerne på Furustad Sanitetsforenings tur sommeren 1976. Foreningen ble stiftet i 1972, og eksisterer fortatt (i 2021).
År: 1976
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Furustadveien, sett fra Furustadkrysset i retning Skiringssal, Kjellberg og Virik. I bakgrunnen, til høyre for bussen, ses Stuen jernbaneundergang. Der skifter veien navn til Skiringssalsveien, som fortsetter innover mot Virik og byen. I eldre tider var dette den eneste veien til byen og resten av kommunen, men den var lenge i svært dårlig stand. I 1913 vedtok kommunen å åpne veien for «automobil-ferdsel», men oppsitterne ba om å få slippe biltrafikk, bl.a. fordi veien var at veien var for smal og dårlig. «Den ligner ikke en vei, men en oprodet svinesti!» het det, og lensmann Enge karakteriserte den som Sandars dårligste vei. Da den omsider skulle utbedres, ble kostnadene så store at arbeidet måtte deles over flere år. I dag er veien av en annen standard, men Stuen undergang er fortsatt smal og lav, uten mulighet for to biler til å møtes.
År: 1962
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser Furustadkrysset, der Furustadveien møter Krokenveien. Bildet er tatt i forbindelse meXd en kollisjon mellom buss og bil i 1947. Bilen står i Furustadveien og har kommet fra byen, mens bussen har kommet inn i krysset fra Krokenveien.
År: 1947
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
En rekke fornminner viser at det har vært bosettinger i Furustad-området langt tilbake i tid. På Haugen gård finnes et de fineste helleristningsfeltene i Vestfold. Her er i alt 78 figurer hugget inn i berget; 28 skip, 37 skålgroper, 10 spiralfigurer, 1 sirkelfigur og 2 parallelle linjer. Helleristningene stammer fra bronsealderen (1.500 – 500 f. Kr.).
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Helleristningene i berget på Haugen gård omfatter bl.a. 28 skip. Det største av dem er 1,70 meter langt, med mast og rå. Skipsfigurene viser hvordan skip så ut i bronsealderen. I tillegg hadde de symbolsk kraft, fordi de utgjorde forbindelsen med landene syd for havet, der en fant gull, bronse og allierte i krig og fred. Skip var også knyttet til guddommer for sol og fruktbarhet, slik tilfellet var ved Middelhavet og i det nære Østen, og bøndene ville gjerne samarbeide med gudene for å få rike avlinger.
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Helleristningene i berget på Haugen gård omfatter bl.a. 37 skålgroper og 10 spiralfigurer. Skålgropene var sannsynligvis en del av fruktbarhetskulten; de ble fylt med symbolsk sæd, for å øke fruktbarheten i området. Spiralfigurene har hode og bein, og forestiller mennesker. Figurene var dekorasjoner, men spiralene kan også være skjold, slik at det er krigere vi ser.
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Albert Haugen ved helleristningene i berget på Haugen går. Han overtok gården etter sin far, Anton Andersen Haugen, i 1926. Anton Andersen inngikk i 1903 en avtale med Sandefjord og Sandeherreds Fortidslag om at helleristningene ikke skulle skades, og at laget skulle ha rett til å kjøpe fjellknatten med ristninger innen 10 år, mot en godtgjørelse på 5 kroner pr år. Anton overlot avtalen til sønnen Albert, mot at Albert holdt helleristningene rene med sopelime.
År: 1903
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Mange funn av fornminner viser at det har vært bosettinger på Furustad allerede langt tilbake i tid. Dette gjelder ikke bare helleristningsfeltet på Haugen, men også flere andre funn. Det er bl.a. funnet økser, sannsynligvis fra yngre steinalder, beltestein til å slå ild, og sigder av flint, brukt til å skjære korn. Her ser vi to av sigdene. Begge har blank slitasje på overflaten nær en nesten rett egg. Sigdene antas å stamme fra slutten av steinalderen eller tidlig bronsealder.
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I et gammelt brev fra 1402, «Diplomatarium Norvegicum», fortelles om gamle rideveier mellom Furustad og Marum. Avdøde ingeniør Sven Hougen drev undersøkelser i terrenget for å kartlegge rideveiene, og mente å finne spor etter en av disse her, rett sør for Furustad skole.
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Natten mellom 14. og 15. mars gjennomførte hjemmefronten en omfattende sabotasjeaksjon, operasjon «Betongblanding», for å ødelegge store deler av jernbanenettet på Østlandet. Målet var å hindre tyskerne i å sende soldater og utstyr til slagmarkene lenger sør i Europa, der de allierte rykket fram både fra vest og fra øst. I Sandefjord ble jernbanebruer sprengt flere steder, bl.a. her ved Stuen undergang på Furustad/Skiringssal.
År: 1945
Kilde: sandefjordshistorie.no
