Sande skole åpnet i 1867. Skolen lå den gang nederst i Dølebakken, på nordvest-siden av dagens kryss Dølebakken/Sandarveien, omtrent der Tingretten holdt til i mange år. Skolen brant imidlertid ned i 1921, og ny skole ble bygget på det som da het Pyntestuetraet i Orelund, øst for Mølleråsen, der skolen fortsatt ligger. Sandenavnet stammer fra en gammel gård med samme navn, den første som ble ryddet i området. Navnet har rot i flertallsordet Sandar, som gjenspeiler på jordsmonnet, tørr jord, som var lett å dyrke før drenering ble vanlig. Skolen i Orelund åpnet i 1923, med 10 klasserom, tre lærerleiligheter og vaktmesterleilighet, rom for håndarbeid, sløyd og skolekjøkken i kjelleren, og med vannklosetter for både lærere og elever. Skoletannklinikken i Sandar, som startet i 1935, fikk også plass på Sande skole. Tannhelsen var da så dårlig og pågangen på klinikken så stor at den første skoletannlegen, Solveig Steen Johnsen, måtte sette av en ekstra ettermiddag hver uke bare for å trekke tenner. Da kunne det være opp til 30 tanntrekkinger om dagen. Sande var også den første skolen i Sandar som fikk egen gymnastikksal, i 1940, men den ble ikke tatt i bruk i undervisningen før i 1945, pga. krigen.
Da tyskerne besatte landet våren 1940, beslagla de Sandefjord Folkeskole (Byskolen) til bruk som kaserne. Elevene ved Byskolen ble da flyttet til Sande skole, som dermed ble brukt fra morgen til kveld, mens skoletannklinikken ble flyttet til Sandar Herredshus. Som et ledd i arbeidet med å bekjempe norsk motstand, måtte alle nordmenn i 1941 levere inn sine radioapparater, og gymnastikksalen på Sande ble brukt som lager for beslaglagte radioer helt fram til krigens slutt i 1945. I januar 1944 oppsto det en brann i 4. etasje i Byskolen. Da beslagla tyskerne i stedet Sande skole til kaserne, mens virksomheten ved Sande skole ble flyttet ned til det som var igjen av Byskolen. Tyskerne forlangte at Sande skole skulle klargjøres for dem på dagen. Dermed måtte inventar o.a. utstyr ut; mye innbo ble plassert på Sandefjord Kurbad. De lærerne som bodde på skolen, måtte også flytte med det samme, bare vaktmesteren fikk fortsatt bo på skolen. Tyskerne var imidlertid ikke fornøyd med å holde til på Sande; allerede i oktober samme år beslagla de Den Høyere Skole i Jernbanealléen og friga Sande skole igjen. Realskolen og Gymnaset måtte da flytte opp til Sande, der de holdt til fram til fredssommeren 1945. De første årene etter krigen ble det foretatt omfattende reparasjonsarbeider ved skolen. Utover på 1950-tallet ble det også foretatt en del bygningsmessige endringer og forbedringer.
Skolen slet imidlertid «i alle år» med plassproblemer. I 1952 ble det derfor oppført et mindre bygg, en «paviljong», for Framhaldsskolen, med 3 klasserom, kontor og lærerværelse. Med et stadig økende elevtall trengte skolen etter hvert paviljongen selv, og i 1960 flyttet framhaldsskolen opp til nye Breidablikk Ungdomsskole. Elevtallet fortsatte imidlertid å vokse, og kom i skoleåret 1962/1963 opp i 617. Året etter ble Mosserød skilt ut som egen skolekrets og fikk etter hvert også egen skole. Til sammenligning har Sande skole i dag ca. 240 elever.
Breidablikk ungdomsskole ble opprinnelig bygget som framhaldsskole i 1960. Framhaldsskolen var en skole som bygget på avsluttet 7-årig folkeskole, og som var mindre teoretisk og mer praktisk rettet enn realskolen (tidligere kalt middelskolen). Fram til 1946 ble denne skoletypen kalt fortsettelsesskolen, men skiftet i 1946 navn til framhaldsskolen, etter det nynorske «halde fram», som betyr å fortsette. I motsetning til realskolen kvalifiserte framhaldsskolen ikke for opptak til gymnaset. Framhaldsskolen kunne være ett-, to- eller treårig. Da den 9-årige grunnskolen (barneskole og ungdomsskole) ble innført i 1969, ble både framhaldsskolen og realskolen avviklet og videreført som en del av den «nye» grunnskolen. Da kommunen i 1945 kjøpte mer enn 50 dekar av eiendommen Nordre Sverdstad til regulering, ble det i dette området avsatt plass både til 126 boliger og til ny framhaldsskole/ungdomsskole. Den nye skolen ble tatt i bruk høsten 1960, og formelt innviet i august 1961. Skolen har senere blitt restaurert flere ganger, bl.a. med en omfattende om- og påbygging i 2006.
Kilder: Bjørgulv Lien: Sande Skole, Litt fra skolens 150 årige historie, Kulturminner, Sandar Historielag, 1992; Lien, Møller, Vilhelm: Sandar, bind I og II, 1977 og 1980; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Slektsdata.no; https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1992b.html
-
Sande skole lå opprinnelig nederst i Dølebakken, men etter at skolen der brant ned i 1921, ble ny skole bygget på «Pyntestuetraet» i Orelund, øst for Mølleråsen, der skolen fortsatt ligger. Den nye skolen åpnet i 1923, og var etter datidens mål en moderne skole med 10 klasserom, tre lærerleiligheter og vaktmesterleilighet, rom for håndarbeid, sløyd og skolekjøkken i kjelleren, og med vannklosetter for både lærere og elever.
Foto: J. H. Hjenholdt
År: 1923
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Den nye Sande skole på «Pyntestuetraet» i Orelund var en moderne skole da den åpnet i 1923, med 10 klasserom, tre lærerleiligheter og vaktmesterleilighet, rom for håndarbeid, sløyd og skolekjøkken i kjelleren, og med vannklosetter for både lærere og elever. Sande var også den første skolen i Sandar som fikk egen gymnastikksal, i 1940, men den ble ikke tatt i bruk i undervisningen før i 1945, pga. krigen. På bildet ser vi gymnastikksalen bak i bildet.
År: 1942
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Etter at gamle Sande skole, nederst i Dølebakken, brant ned i 1921, ble ny skole bygget på «Pyntestuetraet» øverst i Orelund. På bildet ser vi skolen midt i bildet. Til venstre/vest for hovedbygget ligger gymnastikksalen, som sto ferdig i 1940. Nedenfor gymnastikksalen, i venstre bildekant, ser vi Villa Pyntestuen, bygget av banksjef og konsul Lars Klaveness i 1905. Rett ovenfor skolen, på nordsiden av Trudvangveien ligger Knatten gård.
År: 1951
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Lærerpersonalet ved Sande skole midt på 1950-tallet. Sittende fra venstre Abraham Holhjem, Anna Alsaker, Hans Thorbergsen (skolestyrer), Helene Fen og Magda Larsen. Bak: Aslak Jore, Inger Østenstad og Jan Østby. Thorbergsen ble leder ved Sande skole allerede i 1917.
År: Ca1955
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser Abraham Holhjem som ble førstelærer ved Sande skole i 1942. Holhjem var en både kreativ og fremsynt mann. Han laget bl.a. undervisningsutstyr i fysikk, som også ble brukt ved andre skoler. Han var også en pioner mht. å utnytte film i undervisningen, og grunnla Sandar skolefilmsentral, som senere ble grunnstammen for AV-senteret i Sandefjord kommune.
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Klassebilde av Framhaldskolen fra 1956-57
I annen rekke fra no. 4 venstre, ser vi lærerene:: Sjalg Knudsen - lærer. Fru Magrethe Binnie. Arne Dahl - pastor. Ingerid Andedrsen - lørerinne. Dagfinn Pedersen - lærer. Torlaug Kvandalsvold - lærerinne. Thorbjørn Dahl - Skolestyrer. Solveig Vigen - husstell. Oliver W. Rusletvedt - lærer. Nora Graff - lærerinne. Eirik Sjømæling - lærer. Aud Tveiten - husstell. Svein Nesheim - pastor
Foto: Jørgensen, Richard Antonius
År: 1957
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Breidablikk ungdomsskole under bygging. Skolen ble opprinnelig bygget som framhaldsskole, som var en «fortsettelsesskole» for elever som hadde avsluttet 7-årig folkeskole. Framhaldsskolen hadde mindre teori og var mer praktisk rettet enn realskolen (tidligere middelskolen). Da 9-årig grunnskole ble innført i 1969, ble både framhaldsskole og realskole en del av den nye grunnskolen. Den nye skolen ble tatt i bruk høsten 1960, og formelt innviet i august 1961.
Foto: Jacobsen, Fridtjof
År: 1958
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Breidablikk ungdomsskole under bygging. Skolebygget i ferd med å bli reist. Skolen ble opprinnelig bygget som framhaldsskole, men ble senere ungdomsskole, etter at 9-årig grunnskole ble innført i 1969. Den nye skolen ble tatt i bruk høsten 1960, og formelt innviet i august 1961.
Foto: Jacobsen, Fridtjof
År: 1959
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Breidablikk ungdomsskole under bygging. Her tar skolebygningen for alvor form. Skolen ble opprinnelig bygget som framhaldsskole, men ble senere ungdomsskole, etter at 9-årig grunnskole ble innført i 1969. Den nye skolen ble tatt i bruk høsten 1960, og formelt innviet i august 1961.
Foto: Jacobsen, Fridtjof
År: 1959
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Breidablikk ungdomsskole ble opprinnelig bygget som framhaldsskole, men ble senere «gjort om» til ungdomsskole etter at 9-årig grunnskole ble innført i 1969. Arealene der skolen ligger, tilhørte tidligere tilhørte tidligere gården Nordre Sverdstad, men kjøpt av kommunen i 1945 og regulert til bolig- og skolebygging. Skolen ble tatt i bruk høsten 1960, og formelt innviet i august 1961. Breidablikk er den eldste av de 4 ungdomsskolene i Sandefjord. Bildet ser ut til å være tatt en gang midt på 1970-tallet. Vi ser skolen på sydsiden av Frøyas vei, med områdene der Breidablikk grendehus og idrettspark nå ligger, på motsatt side av veien. Bak fotballbane og slette ser vi Sverdstadkollen, ofte også kalt STIF-bakken. I forgrunnen ses Øvre Haslevei, som fortsetter over i Ringveien der veien møter Frøyas vei. I bakgrunnen en del av bebyggelsen på Breidablik.
År: Ca1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Foran fra venstre:
1.rad: Hege Holden, Tone Helen Holtan, Sylvia Ask, klasseforstander Per Foshaug, Ellen Pettersen, Anne Margrethe Tveitan.
2. rad: Leif Thore Jacobsen, Lene Berntsen, Hilde Haraldsen, Hege Nilsen, Kari Wencke Masdal, Turid Margrethe Frydenberg, Tore Guthu.
3. rad: Torstein Kristoffersen, Geir Edvardsen, Willy Glenna, Tormod Løvall, Ivar Borge, Tor-Johnny Nilsen.
4. rad: Per Hofstedt, Roar Lundeby, Morten Krømke, Stephen Holtan, Atle Oseberg, Bjørn Karlsen, Dag Nilssen.År: 1963
Kilde: sandefjordshistorie.no