HUSMANNSPLASSER

Fram til rundt 1900 var det ingen andre hus på Breidablikk-jordene enn «Den røde stua» ved «Kjærlighetsstien», der vi i dag finner Trudvang­veien 27. Den røde stua var husmannsbruk under Sverdstadgården fram til Anton Fredrik Klaveness på Sverdstad døde i 1904. For å ha plassen betalt husmannen en avgift på 2 daler i året, og hadde i tillegg arbeidsplikt på Sverd­stad mot betaling. De siste husmannsfolkene som bodde her, var svenske Sander (Aleksander) og Oline Olsen. Den gang ble den nordre/øvre delen av veien langs østsiden av Mølleråsen ofte ble kalt «Kjærlig­hets­stien», mens den nedre delen av veien het «Knattenveien».

Småbruket Knatten øverst i Orelund, ovenfor Sande skole, var den siste aktive husmanns­plassen under Sandar Prestegård, og ble til slutt skilt ut fra prestegården i 1895. Plassen ble ryddet på 1700-tallet, og fikk da navnet Nyland, fordi den ble ryddet som nybrott. I 1825 kjøpte tollbetjent Johan Triblers gården, men solgte den senere til svigersønnen, Anders Christensen Goen, som da nettopp hadde solgt sin gård i byen, nåværende hotell Kong Carl. I 1847 overtok sønnen Johan Henrik Christiansen, gården, men overdro den senere til sin bror Peter Arnoldus Christiansen, som også drev forretning i Valby-gården på Torvet. Han måtte senere selge både forretningen og gården, pga. vanskelige økonomiske tider. Gården ble senere overtatt og drevet av familien Knatten i 3 generasjoner. I dag (2021) eier Nils Melcior Knatten gården, og driver den med omfattende produksjon av frukt og bær. 

På østsiden av Mølleråsen lå også husmannsplassen Pyntestuen, som tilhørte Sandar Preste­gård. Den lå nær den gamle kjeglebanen, der Sande skole nå ligger, sannsynligvis omtrent der skolens gymnastikksal ligger. Bønder som skulle til kirke på søndag, kjørte gjerne innom på husmannsplassen for å pynte seg. Her tok de av seg arbeidsstøver og skitne eller tilsnødde klær, og tok på seg pensko og søndagsklær, før de fortsatte til «kjærka». Mens de var i kirken, tørket husmannskona klærne ved peisen, så bøndene kunne skifte tilbake til tørre hverdags­klær på vei hjem. Derfor ble plassen kalt «Pøntestua», mens åsen over ble hetende «Pønte­stue­åsen» fram til mølla på åsen ble bygget rundt 1830; da skiftet den navn til Mølleåsen. Etter at Dølebakken ble bygd i 1790-årene, ble dette hovedveien til byen, og da ble veien på østsiden av åsen lite brukt. Da begynte bøndene i stedet å bruke husmannsplassen Kirkeroa oppe i Dølebakken som pyntestue, og «Pøntestua» ble etter hvert revet. I 1904 kjøpte så banksjef og konsul Lars Klaveness en parsell ved den gamle hus­manns­plassen og bygde en herskapelig, stor villa her, Villa Pyntestuen. Fra 1952 tilhørte villaen «Stiftelsen Pyntestuen» og ble brukt som hjem for eldre. I 1985 ble villaen revet og stiftelsen bygde i stedet et nytt boliganlegg for eldre, som fortsatt er i drift. 

Husmannsplassen Nybo vet vi ikke så mye om, bortsett fra at den tidligere het Bakvendt, til­hørte Sandar Prestegård og lå i nåværende Orelund, mellom Pyntestuen og Sverdstad. Plassen er imid­ler­tid nevnt rundt 1780, da den ble slått sammen med en part av husmanns­plassen Pynte­­­stuen. Navnet Nybo ble senere beholdt for kirkegården som ble anlagt i samme område, fram til denne for få år siden endret navn til Orelund gravlund, fordi mange reagerte på at en gravlund het «Nybo». Ifølge folketellingen i 1801 bodde seilmaker Hans Rasmussen Schrøeter og hans kone Johanne Florentine Zimmermann da på Nybo. De var tip-tip-olde­foreldre til Øistein, Kjell og Tor Børresen, som mange i Sandefjord fortsatt kjenner.

Vi har svært få bilder av disse husmannsplassene og tar med takk imot bilder, dersom du har.

Kilder: Møller, Vilhelm: Sandar, bind I og II, 1978 og 1980; Tollnes, Roar L.: Dølebakken, Kulturminner, Sandar Historielag, 1992; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010.; https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Pyntestuen