Ulike boligområder vil naturlig gli over i hverandre, uten helt klare grenser. Vi definerer likevel Breidablikk litt grovt som området mellom Lingelemveien/Jahreporten i nord og Orelund/ Sande skole i sør, Dølebakken i vest og Sverdstadveien/Breidablikk ungdomsskole i øst.
Her har det vært bosettinger fra svært gammel tid av; det er bl.a. gjort funn somstammer fra yngre steinalder (4.000 – 1.800 f.Kr). I nyere tid ble gården Breidablikk bygget i 1857, på toppen av Dølebakken, på en andel av gården Øvre Hasle. Byggherre var kjøpmann J. A. Johnsen, som senere også ble både hotelleier, bolagsbestyrer, gårdbruker og skipsreder, og i en periode også byens ordfører. Han stiftet for øvrig også Sandefjord Sangforening. Johnsens gård var på nesten 150 mål, med en staselig hovedbygning, ofte ble kalt «Breidablikkslottet», der vi i dag finner Lingelemveien 5. Etter Johnsens død i 1898, ble eiendommen stykket opp, og i 1946 kjøpte kommunen størstedelen av arealet til boligområde.
Navnet Breidablikk skal visstnok skyldes at det første huset i området ble kalt «Breidablikk». Navnet betyr bredt blikk, dvs. et sted med god utsikt, og er hentet fra norrøn gudelære, der Breidablikk var Balders gård. Balder var sønn av Frøya og Odin, og bror til Tor, Hod, Hermod, Våle og Vidar. Snorre Sturlason omtaler ham som en mild og god gud, assosiert med lys, skjønnhet, kjærlighet, dikt og lykke.
Fram til rundt 1900 var det omtrent ingen bebyggelse på det vi i dag oppfatter som Breidablikkjordene. Et unntak var «Den lille røde stua» ved «Kjærlighetsstien» (der Trudvangveien 27 nå ligger), rett nedenfor dagens kryss Trudvangveien/Balders vei. Fram til A. F. Klaveness på Sverdstadgården døde i 1904, var stua en husmannsplass, med årsavgift 2 daler og arbeidsplikt mot betaling på Sverdstadgården. De siste husmannsfolkene her var svensken Sander (Aleksander Olsen) og hans kone Oline. På denne tiden var Breidablikkområdet også et populært terreng for skisport, og tidlig på 1900-tallet kunne en gå på ski fra Sande skole, opp over Breidablikk og Sverdstad til Hjertås. Senere har utbygging på Breidablikk og Hovland begrenset friluftsområdet, som i dag sett starter nordøst for Breidablikk ungdomsskole.
Boligbyggingen på Breidablikk kom for alvor i gang etter andre verdenskrig. Da var det boligmangel, men også mangel på materialer til boligbygging. Kommunen satte først i gang med provisoriske løsninger; bl.a. ble flere tyskerbrakker rundt om i kommunen innredet til leiligheter. Fra slutten av 1940-årene ble det reist såkalte «hvalfangerhus» og «finskehus», bygget av finske materialer, flere steder i Sandar, bl.a. på Breidablikk. Dette var 4- manns-boliger med små leiligheter. Breidablikk var også det første, store boligfeltet etter krigen. Utbyggingen her begynte i 1947, og ga etter hvert plass til 140 nye hus. Den første utbyggingen skjedde særlig i den nordre del av området. Så sent som på slutten av 1950-tallet var det f.eks. fortsatt lite eller ingen bebyggelse langs Trudvangveien, sør for Balders vei. Senere har hovedtyngden av bebyggelsen på Breidablikk blitt forskjøvet lenger mot sør, med veinavn hentet fra norrøn mytologi. Her finnes to «hovedveier» nord/sør; Trudvangveien (tidligere kalt Kjærlighetsstien) i vest og Breidablikkveien i øst, og en rekke veier som går øst/vest, som Odins vei, Frøyas vei, Vidars vei, Thors vei og Friggs vei.
Med boligbyggingen fulgte også flere forretninger, særlig i området ved krysset Breidablikkveien/Frøyas vei. På 1950-., 60- og 70-tallet kunne en her finne både Hans Sperre d.y.’s kolonialforretning, Thorsens kjøttforretning og Breidablikk fiskeforretning, tilhørende Thorleif Kristoffersen, en stund også en bensinstasjon. I dag er alle disse borte, og området er et typisk boligområde med boliger bygget i fra slutten av 1940-tallet og fram til i dag.
Kilder: Wasberg, Gunnar Christie: Sandar bygdebok, 1968; Møller, Vilhelm: Sandar, bind I, 1978; Olstad, Finn: Sandefjords historie, bind II, 1997; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Lund, Svein Erik: Nedlagte butikker i Sandefjord, Kulturminner, Sandar Historielag, 2018; https://no.wikipedia.org.
-
Etter andre verdenskrig var det boligmangel i Sandefjord, men også mangel på bygningsmaterialer. Fra slutten av 1940-årene ble det derfor mange steder i byen reist såkalte «hvalfangerhus» og «finskehus», 4-mannsboliger med små leiligheter, bygget av finske materialer.Breidablikk var det første, store boligfeltet i Sandefjord (Sandar) etter krigen. Utbyggingen her startet i 1947.
Bildet er tatt fra sørøst. I bakgrunnen ser vi Dølebakken, og bak denne litt av Midtåsområdet. Parallelt med Dølebakken, ser vi Trudvangveien (tidligere kalt Kjærlighetsstien), midt i bildet, med finskehus på vestsiden av veien.
År: Ca1950
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Breidablikk, øst for Midtåsen, var det første, store boligfeltet som ble bygget ut i Sandefjord etter andre verdenskrig. Utbyggingen startet i 1947. Blant de første husene som ble bygget, var en rekke såkalte «finskehus», 4-manns-boliger med små leiligheter, bygget av finske materialer. Bildet er tatt fra sydvest, med Villa Midtåsen i forgrunnen og Dølebakken og finskehusene langs Trudvangveien (tidligere kalt Kjærlighetsstien) i bakgrunnen.
År: Ca1950
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Utbyggingen på Breidablikk kom først i gang for alvor etter andre verdenskrig. Den første utbyggingen fant særlig sted i nordre del av området, mellom Odins vei og Frøyas vei. Senere har hovedtyngden av bebyggelsen på Breidablikk blitt forskjøvet lenger mot sør. Bildet er tatt fra nord, rundt 1975. Den lange, rette veien sørover, litt til høyre i bildet, er Breidablikkveien, der vi bl.a. ser Sperres kolonialforretning i krysset ved Frøyas vei. På den andre/høyre side av det åpne jordet, går Trudvangveien ned mot Sande skole. Her har det, sør for Balders vei, kommet opp mange rekkehus på vestsiden av veien. Veien som går i en bue, er Thors vei. I bakgrunnen (øverst i bildet) kan vi skimte Sande skole.
År: Ca1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Dette luftfotoet gir et inntrykk av den omfattende utbyggingen som har foregått i områdene Breidablikk, Rosenlund og Hovland etter siste verdenskrig. Utbyggingen her begynte i 1947, og ga etter hvert plass til 140 nye hus. Bildet er sannsynligvis tatt på 1970-tallet.
År: Ca1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser en del av Breidablikkområdet ca. 1975. Bildet er tatt fra øst mot vest. Den «store» veien som går opp/ned, er Frøyas vei, og veien på tvers, er Breidablikkveien. I bakgrunnen ses Trudvangveien (tidligere kalt Kjærlighetsstien) som går parallelt med Breidablikkveien. Mellom Breidablikkveien og Trudvangveien ses jordene ovenfor Knatten gård. Nedenfor/sør for Frøyas vei, går Vidars vei og Balders vei. I krysset Breidablikkveien/Frøyas vei lå på 1960- og 1970-tallet flere butikker. Rett nedenfor krysset Trudvangveien/Baldersvei lå i sin tid husmannsplassen «Den røde stua», som tilhørte Sverdstadgården fram til 1904.
År: Ca1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Krysset Frøyas vei (rett fram i bildet)/Trudvangveien (på tvers), på 1960-tallet. Navnet Breidablikk er hentet fra norrøn gudelære, og var Balders gård. Balder var sønn av Frøya og Odin, og bror til Tor, Hod, Hermod, Våle og Vidar. Veinavnene på Breidablikk har også navn fra norrøn gudelære. Her finnes to nord-/sydgående «hovedveier»; Trudvangveien i vest og Breidablikkveien i øst, og en rekke veier som går øst/vest, som Odins vei, Frøyas vei, Vidars vei, Thors vei og Friggs vei. Av disse er Frøyas vei en av største; den går helt fra Dølebakken i vest til Haslebakken i øst. Frøya var den viktigste gudinnen i Åsgård. Hun hadde særlig ansvar for erotikk, kjærlighet og fruktbarhet, men også død og seid (en form for magi), og for dyp kunnskap om livet og døden.
År: 1964
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Trudvangveien (rett fram) med Frøyas vei (på tvers) bak i bildet, på 1960-tallet. Navnet Breidablikk er hentet fra norrøn gudelære, og var Balders gård. Balder var sønn av Frøya og Odin, og bror til Tor, Hod, Hermod, Våle og Vidar. Veinavnene på Breidablikk har også navn fra norrøn gudelære. Her finnes to nord-/sydgående «hovedveien»; Trudvangveien i vest og Breidablikkveien i øst, og en rekke veier som går øst/vest. Trudvang var i norrøn gudelære den delen av Åsgard hvor guden Tors gård lå. Øvre del av Trudvangveien ble tidligere kalt «Kjærlighetsstien», mens den nedre delen het «Knattenveien», sannsynligvis etter husmannsplassen Knatten nede ved Sande skole.
År: 1964
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Breidablikk var det første, store utbyggingsområdet i Sandefjord (Sandar) etter andre verdenskrig. Utbyggingen startet i 1947 og fortsatte i årene som fulgte. Med boligbyggingen fulgte også flere forretninger, særlig i området ved krysset Breidablikkveien/Frøyas vei.Her kunne en på 1950-, 60- og 70-tallet finne både kolonialforretning, kjøttforretning, fiskebutikk, meieriutsalg og en bensinstasjon. Bildet er tatt i 1960. I denne bygningen på østsiden av Breidablikkveien lå den gang Thorsens slakterforretning til venstre, Hans Sperre d.y.’s kolonialforretning i midten og Sandar Meieris utsalg til høyre.
År: 1960
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Med den store boligbyggingen på Breidablikk etter andre verdenskrig, fulgte også flere forretninger, særlig i området ved krysset Breidablikkveien/Frøyas vei. Her kunne en på 1950-, 60- og 70-tallet finne både kolonialforretning, kjøttforretning, fiskebutikk og en bensinstasjon. Bildet er tatt i 1960, inne på Breidablikk kjøttforretning, etablert av Gunvald Thorsen i 1954.
År: 1960
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Den store boligbyggingen på Breidablikk etter andre verdenskrig, førte også til etablering av flere forretninger, særlig i området ved krysset Breidablikkveien/Frøyas vei. Her kunne en på 1950-, 60- og 70-tallet finne både kolonialforretning, kjøttforretning, fiskebutikk og en bensinstasjon. Bildet er tatt i 1960, inne på Breidablikk kjøttforretning, etablert av Gunvald Thorsen i 1954.
År: 1960
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Breidablikk kjøttforretning, etablert av Gunvald Thorsen, var en av de første forretningene som etablerte seg på Breidablikk, ved krysset Breidablikkveien/Frøyas vei, i 1954. Bildet er tatt i forbindelse med bedriftens 30 års jubileum i 1984. De fire som jobber med å lage pølser, er Bjørn Havnås, Jan Borge, Ole Brattbakk og innehaveren, Kjell Thorsen.
Foto: Emanuelsson, Søren
År: 1984
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Breidablikk kjøttforretning, etablert av Gunvald Thorsen, var en av de første forretningene som etablerte seg på Breidablikk, ved krysset Breidablikkveien/Frøyas vei, i 1954. Bildet er tatt i inne i forretningen i forbindelse med bedriftens 30 års jubileum i 1984.
Foto: Emanuelsson, Søren
År: 1984
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Den store boligbyggingen på Breidablikk etter andre verdenskrig, førte også til etablering av flere forretninger, særlig i området ved krysset Breidablikkveien/Frøyas vei. Her kunne en på 1950-, 60- og 70-tallet finne både kolonialforretning, kjøttforretning, fiskebutikk og en bensinstasjon. Bildet er tatt i 1960, og viser Breidablikk fiskeforretning, tilhørende Thorleif Kristoffersen. Til venstre ser vi også litt av den gamle bensinstasjonen.
År: Ukjent1
Kilde: sandefjordshistorie.no
