Denne store bygningen ble oppført i 1914 for Hotel Atlantic og Sandefjords Festivitet A/S ved arkitekt Ole Sverre i Kristiania.
Fra begynnelsen fungerte bygningen som overnattingssted og selskapslokaler, slik det også er i dag. I Sandefjord har arkitekt Sverre også tegnet villaen i Stockfleths gate 9.
Festiviteten – Hotel Atlantic, Jernbanealleen 31-33
Festiviteten og hotellet er oppført over to etasjer samt høyt mansardloft og kjeller. Opprinnelig fikk den fasade i hele kvartalets lengde langs Stockfleths gate, og siden har den fått et tilbygg som fyller kvartalet mot Jernbanealleen.
Den opprinnelige bygningen som ble påbegynt i 1912 er bygget i pusset tegl, med kraftige kvadere som hjørnemarkeringer.
Bortsiden mot Jernbanealleen er den opprinnelige hovedfasaden. Denne er symmetrisk komponert, og har pilastre med kanellering i grunt relieff, samt et brutt og svunget gavlparti.
Bygningen ble innviet 21. juli 1914, og dagen etter kunne Sandefjords Blad blant annet meddele at ” I kjelderen findes Kjøkkenet - det største vi nogensinde har hat anledning til at se og visstnok et av de største i landet - desuten dertil hørende mindre Rum. Her findes flere elektriske Heisekraner som letvint og hurtig bringer Maten fra Kjøkkenet op i de øvre Etager, till Spisesalen og Festlokalet.”
Langsiden mot Stockfleths gate er også symetrisk, med to sidestilte akser som tyngdepunkter. Disse markeres av grunne pilastre og smale, buede gavler. Stiluttrykket er ny-Louis Seize. Senere påbygning er gjort med pietet for det opprinnelige. Dette har resultert i Foreningen Gamle Sandefjords Bevaringspris ble tildelt Berit og Henrik Kulms for deres mangeårlige arbeid med restaureringen av Hotel Atlantic. Av bygningsdetaljer som er verd å merke seg er høyden, med 2 etasjer over en høy kjelleretasje. Over det hele et mansardtak med glassert tegl og takarker.
Bygningen fremstår som behersket i sitt uttrykk, med pussede flater og kvadersteinimitasjoner i hjørnene. De buede gavloppbyggene flankert av søyleimitasjoner med kanelyrer, sammen med et ganske gedigent inngangsparti i hotellets østre del, bryter vakkert opp fasadens ellers noe enstonige vindusrekker. Det staselige opprinnelige inngangspartiet mot vest – under balkongen med smijernsrekkverk - er flankert av søyleimitasjoner under et større buet gavloppbygg. Legg også merke til de mange små blomster-imitasjonene i murpussen , som samlet bidrar til å minske inntrykket av en ellers litt tung bygning.
Dette er beskrivelser fra byens lokale historiker Roar Tollnes
I nyere tid er det romslige loftet innredet med to etasjer, og det er bygget en rekke tak-arker. Bygningens opprinnelige karakter er imidlertid godt ivaretatt, og huset ble i 2006 tildelt Bevaringsprisen. Hotellet har siden 1933 vært drevet av familien Kulms som hovedeiere i 4 generasjoner. Hotellavdelingen er utleid som Clarion Collection Hotel Atlantic
Den hører liksom hjemme i Stockfletsgate-rekka østover mot Hvidts plass, men har adresse til Jernbanealleen. Den opprinnelige hotellbygningen er en murbygning fra 1914 i tre etasjer på en høy kjeller. Loftsetasjen er innredet under en mansard takkonstruksjon med gjesterom. Den gamle hotellbygningen har fått flere påbygninger gjennom tidene.
Det var AS Sandefjord Festivitet som sto bak byggingen av et tidsmessig hotell og et festivitets-og klubblokale. Aksjekapitalen var på kr. 100 000. Bak stod solide borgere som Thor Dahl, Christen Christensen (verkseieren) og Lars Klaveness (banksjefen og ordføreren). Kristiania-arkitekten O. Sverre (han som tegnet Grand Hotel i Oslo og verkseierens Stockfletsgate 9 her i byen), ble hentet til Sandefjord. Tomten ble innkjøpt av trelasthandler Skorge. Hotellet ble innviet med stor festivitas 15. juli 1914 og et år senere solgte aksjonærene bygningskomplekset til hotellets driftige og energiske direktør siden våren 1914, Gulbrand Iversen og hans ektefelle Amanda. I 1917 ble A/S Sandefjords Festivitet likvidert.
1916 ble hotellet solgt til Gudbrand Iversen og hans fru Amanda. Da Iversen døde i 1923 fortsatte Amanda Iversen driften av hotellet, men valgte å selge til direktør Henry Coll.
1929 solgte Coll stedet videre til Peter Tenden.
1933 kom så Olga Kulms inn som eier og etablerte firma Hotel Atlantic A/S den 15. mars 1933.
Hotellet er idag (2020) et aksjeselskap som eies av familien Kulms.
1988 Hotell-avdelingen ble leid ut til daværende Home Hotel. Nåværende leietaker er Choice Hotels.
1928 Uteserveringen i Tic-Haven eller ”Hagan” som stedet ble døpt, ble etablert av daværende direktør Henry Coll.
Han rev den gamle boligen til fam. Skorge og arrangerte noe helt nytt, imponerende og usedvanlig vakkert med 1500 sitteplasser og 3000 elektriske lamper i alle regnbuens farger «som nærmest må sies å være eventyrlig». Tic-Haven hadde en stor sceneåpning sydover for opptreden med musikk eller annen underholdning. Midt i haven var det anlagt et basseng med blomsterarrangement rundt, og det er ikke få gjester som har havnet i vannet i løpet av Tic-Havens eksistens. Det var en periode satt ut både gullfisk og innlandskreps, til måkenes store begeistring. Tic-Haven hadde selvsagt også dansegulv og mange er de som har svinget seg der i varme sommerkvelder. Tic-Kjeller`n ble etablert i underetasjen på Atlantic på 30-tallet, og er således et av byens eldste skjenkesteder. Lokalene har tilpasset driftsformer gjennom tidene fra å være danserestaurant, samlingssted for byens fruer lørdag formiddag, bar og diskotek.
Har du gamle bilder eller nye opplysninger ta kontakt med oss.
Trykk på de enkelte bildene for mer informasjon.
-
Her er et postkort fra 13.07.1910 tatt fra Hvidts Plass som viser den ubebygde eiendommen før byggingen av Hotel Atlantic (A/S Sandefjord Festivitet) i 1914.
Til høyre i bildet sees Christopher Hvidts plass 3 som ble oppført etter bybrannen i 1900.
År: 1910
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Her er fortelling fra fam. Skorge til daværende eiendom Jernbanealleen 15 (i 2020 Jernbanealleen 33/35)
Min far Anders Skorge bosatte seg i Sandefjord 1898 og kjøpte antagelig tomter ganske snart. Huset Jernbanealleen 13 var ferdig tidlig 1900.
Mine foreldre med vår førstefødte, Gjertrud, flyttet inn. Sist i mars samme år ble det en stor brann. Det brant rundt omkring, men huset greide seg. Bare veggene ble noe svidd. Etter brannen fikk kjøpmann Schelbred disponere den store hjørnestuen med dør ut til haven og drev forretninger der en tid.
Det har alltid forundret meg hvorfor huset lå skrått inne på tomten i forhold til Jernbanealleen. Grunnen må være at det såvidt jeg vet, har vært en gade nærmere huset. Det ble anlagt en bjerkeallé fra huset ut mot Jernbanealleen, og det kom et portgjerde og post. Tomten forøvrig (delvis også mot Jernbanealleen) var begrenset med et plankegjerde. På sydsiden kan vi si at det var en slags løkke (der hvor Atlantic ligger), hvor ofte fylliker lå med sin loddevin. det var alltid spennende for oss unger å klatre opp på gjerdet og titte, særlig når 'politi' Frandsen kom og tok fyllikene med.
Nærmere Halvorsens hus var det en liten tomt, som en tid ble brukt av gamle gartner Forsman. Foran vår tomt mot Landstadsgate var møbelhandler Jensens hus. Så kom Barstads hus mot Storgata. Han hadde opprinnelig utsalg av materialer fra Treschow, så der måtte det også være litt tomt. Barstad drev en tid en brusfabrikk i en liten lav bygning, revet for en del år siden. Størrelsen på vår egen tomt vet jeg ikke nøyaktig, men vil anta den har vært ca. 3 mål - kanskje mer.
Mot Jernbanealleen på sydsiden av bjerkealleen var det prydhage og delvis frukt og bær. Et par epletrær, 1 pæretre, morelltrær og langs plankegjerdet rips- og stikkelsbærbusker. I midten en stor plen med blomsterbed, roser og asters. På den andre siden av bjerkealleen var det vekselbruk av poteter, jordbær o.a. Tomten ellers var delvis for lagring av materialer, stor kjøkkenhage, hvor det blant annet ble dyrket portulakk og timian. Mot Jensens tomt bringebær. På baksiden av huset var gårdsplassen mot et stort hvitt uthus. Der var flere vedboder og gammeldags 2-seters do. Dessuten hønsehus. I 2. etg. var det er rommelig tørkeloft og pikeværelse for vår hushjelp.
I hovedbygningen var det 2 fulle etg. med 5 værelser og kjøkken. Hovedinngang og kjøkkeninngang. I 3.etg var det 2 kvistleiligheter på 2 rom og kjøkken. En alkove til den østre leiligheten hørte til 2.etg som pikeværelse (egen inngang). Lenger inne på tomten var det et skur. Opprinnelig som materiallager. Her ble det senere innredet en stall. Fikk hest som far mente å ha litt nytte av (Gammel-Brura ble helst alles kjeledegge). Senere fikk vi en sprek ungfole. Gården var nesten som en bondegård midt i byen og et fristende tilholdssted for nabolagets unger, hvor vi alle kunne boltre oss med forskjellig slags lek og aktiviteter.
Så litt om beboerne:. Familien Skorge i 1.etg. Far fikk kontor med egen inngang fra gårdsplassen. Dobbeltrapp kontor-kjøkken. I 2.etg bodde først lærer (lektor?) Burul på middelskolen. Denne skolen lå på den andre siden av gaten og var helt ny i 1900. Buruls svigerinne frk Opsahl som underviste i pianospill, fikk en tid leie det rommet Schelbred hadde hatt til butikk. Da Burul flyttet til Oslo, kom gullsmed H.G. Berg i 2.etg. I den ene kvistleiligheten bodd Else Lindhjem. Hos henne losjerte Halvard Haavaldsen (ved jernbanekontoret) og en tid Eline Haavaldsen. I den østvendte leiligheten bodde noen år Nygaard ansatt ved Sandeherred lensmannskontor. Eline Haavaldsen og Nygaard giftet seg. Deres 2 døtre er den kjente pianistinne og (musikkpedagog) Eline Nygaard (Riisnæs). Den andre jordmor Ragnhild Lie, gift med Bernt Lie ( sønn av Lie). Den ene kvistleiligheten ble senere værelse for oss barn.
Året 1912 ble et skjebnesvangert år på flere måter. En del av byens 'brave' borgere, de fleste venner av far, klart den banksjef i Privatbanken, stod for planen om bygging av et hotell. (Atlantic). En gang i godt lag (antakellig i børsen) ble det pågang om far ville overdra, da byggetomten var så snau til det nye hotellet. Dette ønsket ikke far og kom til å si at da fikk ta hele greia. De tok han på ordet. Dette var selvfølgelig ikke juridisk bindende. Men som den hedersmannen han var, gikk han ikke fra sitt ord. Dette var våren 1914.
Vi flyttet om sommeren før krigen begynte, fra det jeg kaller mitt barndoms paradis.
Da hotellet var oppført, ble vårt hus brukt som personalbolig for Hotel Atlantic. Huset ble revet i forbindelse med etableringen av Tic-Haven i 1928. For oss i familien var det nesten en lettelse.
Historisk: Mange år senere ble deler av gamle Tic-Haven igjen solgt til familien Skorge i forbindelse med et arveoppgjør i fam. Kulms.
Ved å studere gamle kart kan det virke som om det gikk en grense for Sandeherreds Prestegaardsmark. Denne grensen gikk på skrå over tomten hvor huset til Skorge lå. Kan det være en forklaring at huset ble bygd inntil denne grensen ? Er det noen som vet noe mer, ta kontakt.
År: ca 1910
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser trelasthandler Anders Skorge eiendom som ble overdratt til A/S Sandefjords Festivitet i forbindelse med planleggingen av bygging av Hotel Atlantic. Byggesaken ble anmeldt til det kommunale bygningsvesen i 1912. Arbeidet ble iverksatt med stor interesse for omgivelsene. Anlegget ble av hovedstadspressen beskrevet som 'holdt i rene linjer uden overlæsselse og vil blive byens største og vakreste byggverk'. Byggesummen var estimert til ca. kr. 300.000.-
År: ca 1920
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Tic-Haven var et populært møtested for mange, og spesielt etter hjemkomsten for hvalfangstflåte Her er det far og mor som koser seg med en vinflaske, mens barna er på vent. Bildet er sannsynligvis fra en 17.mai - feiring etter rosetten som barnet har på venstre bryst
År: ca 1955
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Restaurant Atlanta ble i 1959 etablert i lokalene som Sandefjords Klubbselskap fraflyttet. Her var det spiseplikt og dans til orkester hver kveld. Frem til 1980-årene var Atlanta godt besøkt.
Restauranten ble avviklet i forbindelse med omorganisering av drift da hotellavdelingen ble utleid.
Foto: Thorsen, Thor fotograf
År: 1959
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Sandefjord Børs ble nr. 10 i rekken av nasjonale børser. Behovet for lokal børs var å finne i Sandefjords ledende stilling når det gjaldt hvalfangst og skipsfart. Derfor ble den også betegnet som 'Hvalbørsen'. Børsen regulerte omsetningen av hvalolje. I tillegg krevde den inn tonnasjeavgift for skip og børsavgift fra forretningsdrivende som løste handelsbrev i Sandefjord.
Fra 1914 holdt børsen til på Hotel Atlantic.
År: 1929
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
3.4.1964 om kvelden var det branntilløp på loftet på Hotel Atlantic. Bildet er tatt dagen etter.
Årsaken til brannen var at et rom i 3 etasje på hotellet var under oppussing. Som vanlig var den gang ble malesaker og malepapir lagret på loftet sammen med mye annet "kjekt å ha". Brannårsaken var selvantennelse rett under et loftvindu.
Atlantic hadde, heldigvis, kort tid i forveien fått ferdig automatisk varslingsanlegg i hele bygningen, hvis ikke hadde det gått ille med hele loftsetasjen. Etter at brannen ble slukket den 3.4 måtte Peder Stenersen (Atlantic`s trofaste vaktmester) sitte brannvakt alene på loftet hele natta for å passe på at det ikke blusset opp igjen.
Barnesenga til venstre var brukt av Henrik og Lene Kulms og var lagret på loftet. Den ble også benyttet hvis noen gjester hadde behov for barneseng.Kilde: Henrik Kulms - var 10 år da brannen startet.
År: 1964
Kilde: sandefjordshistorie.no