Natt til 16. mars år 1900 brant store deler av Sandefjord sentrum ned, og i brannen gikk også byens kirke fra 1871 tapt. I alt 51 bygninger ble lagt i aske.
Sogneprest Nils Norman tok straks etter brannen initiativ til oppførelse av en ny kirke. Det ble besluttet å legge kirken et annet sted enn der den gamle hadde stått. Byggekomiteen inviterte flere arkitekter til å bidra med utkast, og valget falt på arkitekt Carl Michalsen i Kristiania.
Byggearbeidene ble påbegynt i 1902, med grunnstensnedleggelse 17. september, og byggearbeidene ble ledet av Brødrene Hoff, Kristiania. Den nye kirken ble innviet allerede 23. september 1903 ved biskop Anthon Christian Bang. Kirken fikk 900 sitteplasser, og byggearbeidenes kostnader beløp seg til omtrent kr. 140 000. Altertavlen og kirkesølvet var blitt reddet fra den gamle kirken, og fikk sin plass i den nye kirken.
Kirken troner monumentalt øverst i Kirkegaten, og er en langkirke oppført i pusset og upusset rød tegl. Flankert av to mindre tårn, står hovedtårnet høyreist, med et oktogonalt spir omgitt av oktogonale fialer (småspir). De pussede veggflatene er omgitt av rød tegl, som danner enkle ornamentale elementer. Både over inngangen og langs sidene er det satt inn store, runde glassmalerier. Stiluttrykket er grunnleggende nyromansk.
Årsdagen etter kirkens innvielse inntraff et kraftig jordskjelv, midt under prekenen. Kirkebygningen ble bare påført mindre skader.
Kilder:
Vor arv : en Vestfoldmenighets historie : utgit til Sandefjords kirkes 50 aarsfest 10. december 1922, Smidt, Johannes, i kommission paa Lutherstiftelsens forl., 1922
Bevaringsplakat, Sandefjord sentrum
Sandefjord : byens udvikling og nuværende standpunkt, Hoffstad, O.A., Kristiania : Hanches bogtrykkeri og forlag, 1914
Sandefjords historie : fra 1845 til 1930. 2 : Kjøpstaden fra 1845 til 1930, Hougen, Knut, Oslo : i kommisjon: Cammermeyer, 1932
Registreringssentral for historiske data, folketellinger (Universitetet i Tromsø) http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx
-
Sjømannsminnesmerke ble avduket forran Sandefjords Kirke 17 mai 1920. Monumentet er et minne over lokale sjøfolk som ble drept under 1.ste verdenskrig (1914 - 1918) Bekostet av private og offentlige midler. Utført av Skulptøren Gustav Lærum.
Senere ble minnetavler over falne sjømenn fra 2.verdenskrig (1940 - 1945) satt opp inne i kirkens våpenhus.
År: ca 1930
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Sandefjord fikk på den tid Europas fineste klokkespill. Det første klokkespillet som kom ble prøvet og giveren Andreas Raastad var på ingen måte fornøyd, han syntes det hørtes alt for svakt ut. Raastad var en handlingens mann og mente kun det beste var godt nok for Sandefjord. Han besluttet å bytte til det beste som var å oppdrive på den tid. Det nye spillet veide hele 8500 kg, det første spillet veide 4700 kg.
Bildet viser ordfører Hoffstad holder tale og takker Andreas Raastad for den storstilte gaven 29. juli 1931.
Kilde til teksten er Sandefjords Blad ved Karsten Benjaminsen.
Foto: Bryn. Lauritz
År: 1931
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Monumentet over krigsforliste sjømenn ble reist foran Sandefjord kirke etter første verdenskrig. Midlene ble skaffet ved en innsamling hvor Sandefjords og Sandars befolkning deltok. Det ble også gitt støtte fra de to kommunene. Sandefjord mistet 21 skip og 32 sjøfolk fra Sandefjord og Sandar satte livet til.
Hver 17. mai bekranses minnesmerket.År: 1936
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bilen, en Volvo, tilhørte K.A. Rolin Begravelsesbyrå som holdt til i Kongens gate 21.
Forøvrig bodde «gamle» Rolin i gartnerboligen til Pyntestuen tilhørende Klaveness, før Pyntestuen ble gjort om til Stiftelsen Pyntestuen.
Kilde: Finn Egil Johannessen.
År: ca 1950
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Endel endringer ble foretatt opp gjennom årene på minnesmerket. Opprinnelig holdt sjømannen seg fast i relingen med høyre hånd.
Relingen ble fjernet på 1950 årene. Da ble også de 4 autentiske hornminene fjernet. Årsak: De minnet for mye om krig ? Minene ble på
1970 tallet "oppsporet" og satt på plass. Smijernsrekkverket rundt (relingen) er aldri kommet tilbake. Minnesmerket har 4 bronsjeplater montert rundt den 4-kantede sokkelen. 2 av disse viser krigshandlinger til sjøs. Ett viser Bjørnstjerne.Bjørnsons dikt: "Og mang en sjømanns liv fikk dødens krans av tang og siv". Den fjerde platen bærer navnene på omkommende. Avdukningen fant sted 17.mai 1920.
Fritt etter kommunens: "Verd å se" v/ H.Sandberg / G.L.LundhFoto: Moholt, Jon
År: ca 1995
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Reiulf Renberg (1910 - 1990), har modellert dørflatene ganske fritt når det gjelder symbolikk.
Øvre del ser vi offerlammet med fanen mellom labbene.
Høyre dør- med fødselsstjernen - symboliserer "La de små barn komme til meg", mens korset og slangen på venstre side symboliserer døden og dødskreftene.
Foto: Moholt, Jon
År: 2019
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
"Barnefontenen" ble plassert i Kirkeparken i 1963. Giver var Odd Gleditsch sen. Den ble laget av kunstneren Ørnulf Bast.med sine barn som modeller. Skulpturene ble først plassert som tre selvstendige skulpturer på Chr. Hvidts Plass, der Thaulowfontenen i dag (2019) står. Den fikk senere sin endelige plasssering i Kirkeparken på et felles fontenefundament.
Foto: Moholt, Jon
År: ca 1995
Kilde: sandefjordshistorie.no