Kirkegata 2

Et vanlig trekk ved starten av eldre yrkesskoler er at de begynner i det små på initiativ av samfunnsbevisste og faglig engasjerte privatpersoner. Det neste som skjer, er at det søkes om offentlig støtte, som blir mer eller mindre velvillig imøtekommet, men uten at myndighetene nødvendigvis er pådrivere i arbeidet. Slik var det da Johan Bryde i 1893 grunnla "Sandefjords Stuertskole" og gjennom et par tiår sterkt bidro til å sikre dens drift. 
Johan Bryde ble født i 1858, noen få år etter at faren, Johan Mauritz Bryde, var kommet til Sandefjord. J. M. Brydes far var en dansk skipper, som kjøpte gården Tangen på Veierland og slo seg ned der. Skipperen, Johan (John) Bryde, kom ifra enkle landsens forhold på Sjælland, der hans far, Johan Mauritz Johansen (f. 1783) opparbeidet en såkalt "brydegaard", norsk nybrott, og her er opprinnelsen til slektsnavnet, som kommer av "bryde" = bryte (jord). Det skulle etter hvert bli flere "nybrotts-menn" i den slektsgrenen som fikk sitt virke i Vestfold.
Johan Brydes posisjon i skipsfartskretser førte til at han ble medlem av en statlig sjømannskomité, som bl.a. arbeidet med maritime skole- og velferdssaker. Han hadde derfor et utmerket utgangspunkt da han ble tent av ideen om å starte en skole til utdanning av skipskokker og stuerter. Dette skjedde sannsynligvis etter at han var blitt kjent med de nyopprettede stuertskolene i Storbritannia, der den første skolen var kommet i gang i slutten av 80-årene. Den ble startet av en del skipsredere i Glasgow og var et rent privat foretagende. I 1892 kom liknende skoler i Liverpool og London og da med statsstøtte.
Men også andre steder utenfor Norges grenser var man i sjøfartskretser opptatt av denne skolesaken. En skibsførerforening i Pensacola, Florida, henstilte således til Norsk Skibsførerforening om å opprette "kokeskoler" for stuerter, og en liknende forening i Hamburg pekte på det samme behovet. Man mente at tiden nå var inne til å gi vordende skipskokker og stuerter den samme muligheten til utdannelse som navigatører og maskinister, og det var dette resonnementet som lå til grunn for at Johan Bryde på et møte i 1892 anmodet den lokale avdelingen av skipsførerforeningen om å arbeide for opprettelsen av en maritim kjøkkenskole.
H. P. Magnus Andersen (1857-1938) arbeidet siden med å revidere lov- og regelverket omkring sjøfarten, var landets første sjøfartsdirektør og er ellers kjent for at han i 1893 seilte en kopi av Gokstadskipet til verdensutstillingen i Chicago. Norsk Sjøfartsmuseum har æret ham med en skulptur. I sin redaksjonsartikkel "Skibsproviant. Skibskokke" i NST 10. juli 1890 uttalte Andersen seg om sjøfolks kosthold og tok utgangspunkt i et foredrag som en britisk skipskaptein nylig hadde holdt i London. Etter å ha pekt på at mulighetene for å skaffe frisk og næringsrik proviant var blitt betydelig bedre, beklaget kapteinen at dette ennå ikke hadde resultert i mer velsmakende og nærende skipskost. Grunnen var, mente han, "uhensigtsmæssig" proviantering og ukyndige kokker.

Lørdag 28. januar 1893 kunne man i "Sandefjords Tidende" lese denne annonsen:
"Norsk Skibsførerforenings ugentlige Møder afholdes hver Tirsdag Ertermiddag kl. 5 i Fru Birkelands Hotel. Talrigt Fremmøte ønskes Tirsdag 31te dennes. Opprettelsen her paa Stedet af en Kogeskole for Stuerter, foreligger til Behandling. Johan Bryde, p.t. Formand".
Det er sannsynlig at et flertall av medlemmene fulgte formannens oppfordring og møtte frem i foreningens faste møtelokale denne siste januardagen i 1893. "Fru Birkelands Hotel", senere "Grand Hotel", lå i den gamle Kirkegaten, nå Skolegaten. Bygningen ble siden "Maskinistenes Hus".
På møtet ble det valgt en arbeidskomité med fire medlemmer: skipsførerne Christophersen, Jørgensen, Horland og G. M. Bryde (bror av Johan Bryde), som ble komiteens formann.
Komiteen arbeidet beundringsverdig hurtig, og allerede 2. februar gjorde den kjent i byens to aviser at det ville bli satt i gang et stuertkurs hvis et tilstrekkelig antall elever meldte seg. To dager senere ble det avertert etter skolelokaler, og de påmeldte elevene ble bedt om å møte i "Raastads forrige gaard fredag form. kl. 9". Den første skoledagen ble dermed fredag 10. februar. Gården der skolen hadde lokaler de fire første ukene, lå på Steentorvet (Chr. Hvidts Plass), nå Storgaten 21, som er byens eldste murgård. Den ble oppført etter brannen i 1882 av Hans Christian Olsen Raastad fra Breiholt i Stokke, men hadde siden hatt andre eiere.

Etter at det fire ukers prøvekurset var avviklet ved skolen i Sandefjord på ettervinteren 1893, startet forberedelsene til det første ordinære kurset, som skulle vare ca. 10 uker. Den 19. september ble det annonsert at skolen "gjenoptager sin Virksomhed mollem 8de og 15de October", og videre at "Indmeldelse skjer til Johan Bryde, Sandefjord eller Skolens Lærer Hr. A. H. Andersen, Langesund".

12 elever meldte seg, og 16. oktober startet kurset i daværende Storgaden No 109A. Når Kongensgate også har vært nevnt som skolested høsten 1893, skyldes dette sannsynligvis at Storgaden 109A lå i en senere forlengelse av Kongensgate. Den lange husrokken med større tregårder øverst i Storgaten slapp såvidt å bli flammenes rov under storbrannen i 1900, men da den røde hane gol 15 år senere, brant 7 gårder, og blant dem var 109A. Ved ny regulering etter brannen ble Kongensgate ført igjennom til Bjerggaten over branntomten til 109A, som med andre ord lå vegg i vegg med Storgaten 21 (tidl. 109B), der prøvekurset var et halvt år tidligere. Storgaden 109A var en 2 1/2 etasjers bygning med utseende omtrent som de få gjenværende tregårdene i gaten, og den huset stuertskolen og dens internat til og med 1902.

Det neste skolestedet var Badehusgaten 19, der nytt kurs startet 5. januar 1903. Huset, en toetasjers trebygning, er i dag Thor Dahls gate 19 på hjørnet ved Sandefjord Barneparkering. Her var det skole i to år inntil elevene for første gang møtte i Kongensgate 12 (nå Tørnby Sko A/S) 4. januar 1905. Læreren, A. H. Andersen, hadde kjøpt denne bygningen og eide den til 1914.
l 1911 var skolen igjen på flyttefot. Ifølge den eldste eksisterende møteprotokollen fra 1910 ble det holdt styremøte i november 1911. Her meddelte Johan Bryde at han for egen regning hadde kjøpt Badehusgaten 17 og latt foreta nødvendige forandringer og innredninger, slik at et kurs hadde begynt noen uker tidligere. Huset, som senere ble revet, lå på den lille åpne plassen eller nedkjøringen til Næss Auto A/S' bilhall litt nordenfor skolens tidligere lokaler i Badehusgaten 19.

Oppholdet i Badehusgaten 17 varte bare et par år, for da skolens nye lærer, Nicolay Schrøder Nielsen, startet sitt første kurs høsten 1913, var skolen flyttet til Skippergaten 5. Her hadde styret leid lokaler hos Borge Hansen (tidl. pensjonat), og leien for vinterens to kurs var kr. 150,-.
I 1916 avsluttet skolen til syvende og sist (bokstavelig) sitt nomadeliv ved å bli bofast i Kirkegaten 2, nybygd for skolen.
Høsten 1993 er den tidligere maritime skolen en videregående skole, som hovedsakelig utdanner personell til hotell, restauranter o.l., men gir også en ettårig utdanning til forpleiningssjefer på skip, oljeplattformer og til lignende stillinger i landbaserte virksomheter. Kurset har jevnlig elever fra Befalskolen for marinen, Horten.
Ved skolestart 1993 er det i alt 290 elever, fordelt på 20 ulike kurs, og det er 52 ansatte, derav 41 lærere.

(Artikkelen er "sammensydde" klipp fra jubileumsboken "Sandefjord kokk- og stuertskole 100 år 1893-1993" av Einar Salmén, utgiver.- Vestfold fylkeskommune.
Kilde: Sandar Historielag. 
Trykk på de enkelte bildene for mer informasjon.