I dag vil nok mange oppfatte Mo-jordene som jordene mellom Mokollen i sør og Haukerød i nord, Moveien i vest og Sandefjordsveien og boligområdet «Flintabyen» på Mosserød-jordet i øst. Jordene og gårdene på Mo var imidlertid atskillig større tidligere, før de store bolig- og veiutbyggingene. For 100-150 år siden strakte jordene seg lenger både mot Lasken i vest, Mosserød i øst og Lunden i sør. De fleste som bor på områder som tidligere tilhørte gårdene på Mo, bor nå mellom Moveien og Laskenveien og i «Flintabyen» på Mosserød.
Den opprinnelige Mo-gården lå «midt i» gamle Sandeherred (Sandar), men det finnes dessverre ingen opplysninger fra middelalderen om denne store gården. Lorens Berg skriver at «Mo kan ikke ha vært kirkegods, neppe heller adels- eller krongods» (Berg, Lorens: Sandeherred, 1918). Sannsynligvis har gården fra gammelt av tilhørt selveiende bønder. Vi vet også at det på 1500-/1600-tallet var én selveiende bonde på Mo, og at gården ble delt i to i 1683. På 1700-tallet ble begge disse gårdene delt både en og to ganger, slik at det på slutten av 1700-tallet var 7 bruk på Mo. Senere fortsatte oppdelingen; i 1863 var det 32 bruk, i 1904 fantes det 58 bruk og i 1973 i alt 477 bruksnummer. På denne tiden var det fortsatt 5 bruk med 50 da eller mer dyrket mark. De fleste av disse lå langs/nær Modalveien, som i dag går fra Mo terrasse til Ringveien. Før utbyggingen på Mosserødjordet, fortsatte veien videre opp til Mosserødveien, mellom Mosserød gartneri og Mosserød kolonial. På folkemunne ble veien kalt «Holaveien»; kanskje var den en gammel hulvei. På vinteren brukte ungene ofte veien for å konkurrere om hvem som kunne komme lengst på rattkjelke eller «nedslått spark», dersom de startet helt oppe ved Mosserødveien. På godt føre kunne de beste gli helt til toppen av bakken utenfor Laura Andersens gård på Mo.
I 2020 er det bare to gårder som drives som selvstendige gårdsbruk på Mo. Den ene tilhører Tor Steinar Mathiassen og har vært i familien Mathiassen Moes eie siden 1910. Den ble først eid av Johan Mathiassen, dernest av sønnen Reidar Mathiassen, og eies nå av Reidars sønn Tor Steinar. Den andre ble tidligere eid av familien Nilsen Moe (sist av Iren Mohn, datter av Thoralf Nilsen Moe, gift med Nicolay Mohn), men eies i dag av Einar Andreas Sissener.
Det er nok i hovedsak tre årsaker til at jordbruksarealene på Mo i dag er kraftig redusert. Mojordene ligger nær byen og er solrike, og ble derfor tidlig attraktive som boområde. Moveien, som sto ferdig i 1884, delte jordene i to, og bidro til å gjøre områdene på begge sider av veien enda mer attraktive som boligtomter, men også for bedrifter. Byggingen av Ringveien over Mo-jordene til Mosserød, på 1960-tallet, bidro ytterligere til oppdeling. Det samme gjorde den nye hovedinnfartsveien, Sandefjordsveien, som ble bygget på 1970-tallet, og som går fra Haukerød, over Mo-jordene, ned Modalen til sentrum.
Kilder: Berg, Lorens, Sandeherred, 1918; Møller, Vilhelm, Sandar bind 2, 1980.
-
Gårder og jorder på Mo, sett fra Mokollen, sannsynligvis på 1950-tallet. I forgrunnen gården og slakteriet til Christensen Moe. Bak denne til venstre gården til familien Nilsen Moe (som i 2020 tilhører Einar Andreas Sissener), og til høyre gården til familien Haraldsen Moe (som i 2020 tilhører Kjell Magnus Skatvedt). Til høyre i bildet ser vi gården til Mathiassen Moe (som i 2020 tilhører Thor Steinar Mathiassen).
År: Ca. 195
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Gårder og jorder på Mo, sett fra Mokollen rundt 1918. I forgrunnen, midt i bildet, ses gården til Christensen Moe. Bak denne ligger gården til Haraldsen Moe (som i 2020 tilhører Kjell Magnus Skatvedt). I høyre bildekant gården til Mathiassen Moe (som i 2020 tilhører Thor Steinar Mathiassen). I bakgrunnen ser vi Moveien, som går opp mot Haukerød til høyre.
År: 1918
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Gårdbruker Lars Larsen Moe og veivokter Seierstad gjør seg klar til skuronn en gang i siste halvdel av 1800-tallet. Larsen Moes gård på Mo hadde vært i familiens eie siden 1700-tallet, da den ble kjøpt av hans tipp-tipp-oldefar Lars Aderssøn Bugården. I Lars Larsens bestefar Lars Abrahamsens tid, på første halvdel av 1800-tallet, strakte jordene som tilhørte gården, seg nesten opp til Haukerød, på både øst- og vestsiden av det som senere ble Moveien, som ble tatt i bruk i 1884. Senere ble gården delt mellom sønnene Antoni og Abraham. Abraham solgte sin del i 1894, mens Antonis del ble overtatt av sønnen Lars Larsen, senere av sønnesønnen Alex Moe. I 1970 overtok Sandefjord kommune Alex Moes gård. Dermed opphørte også familien Larsen Moes gård som eget bruk.
.
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Postkortbilde av det såkalte «Moslottet», som gikk med i brann i 1920. «Slottet» lå ved/på Moveien 25, og hadde bl.a. tilhørt herredskasserer Olaus Klaveness. Etter brannen ble det som var av dyrkede mark, lagt til familien Christensens Moes gård på Mo.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar bind 2, 1980; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2008.
Foto: Hansen, Fred
År: Ca. 191
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Johan Mathiassen Moe (1875-1950) var sønn av en bonde i Kville i Bohuslen, Sverige, og kom til Norge i 1894. Her arbeidet han først som gårdsgutt på Kamfjord i 2 år, deretter som kjørekar i Kristiania og gårdsforpakter bl.a. på Lysaker, før han i 1903 kom tilbake til Sandar, og arbeidet på Framnæs Mek. Verksted i 7 år. Etter at han ble norsk statsborger, kjøpte han en gård på Moe i 1910, og drev denne i mange år. Mathiassen var sterkt politisk engasjert, og var medlem av herredsstyret i Sandar fra 1913 til 1940, det meste av tiden også medlem av formannskapet. I 1927 ble han valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet. Han var paritets første Stortingsrepresentant fra Vestfold og regnes som en av arbeiderbevegelsens pionerer i Sandefjord og Vestfold. Han ble senere gjenvalgt i 1930, 1933 og 1936, og var Stortingsrepresentant fram til 1945. Sønnen Reidar overtok senere gåren. Han var også politisk aktiv og satt i herredsstyret i Sandar for Senterpartiet. Likeså sønnesønnen, Thor Steinar, som eier og driver gården i dag, og som i mange år har vært med i både kommunestyre og formannskap i Sandefjord, for Høyre.
Kilde: Hjertholm, Sverre: Arbeiderbevegelsen i Vestfold. Trekk fra den politiske og faglige arbeiderbevegelse 1906-1956, Vestfold fylkes Arbeiderparti, 1956 - http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/arbeiderbevegelsen/index.html; Møller, Vilhelm: Sandar, bind 2, 1980; wikipedia.no - https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Mathiassen.
År: Ca. 193
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser Ringveien som krysser Mo-jordene. I forgrunnen, nede til høyre, ses litt av bebyggelsen langs Saturnusvei på Mosserød-jordet. I venstre bildekant, midt på bildet, ser vi bygningen til Sandar Meieri (nedlagt 1989), og litt til høyre for meieriet - krysset Ringveien/ Moveien, med bebyggelsen på Lasken og Krokemoa i bakgrunnen. Bildet er sannsynligvis tatt på 1970-tallet.
Kilde: Internett – med henvisning til Sandefjords Blad.
År: Ca. 197
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Jordene på Mo, slik de fremstår i dag (2020), sett fra Mokollen. Gården midt i bildet tilhører Tor Steinar Mathiassen Moe, og har vært i familiens eie siden 1910. Til høyre øverst i bildet ses Sandefjordsveien, som går fra Haukerød, øverst i bildet, ned over Mojordene og fortsetter videre ned Modalen til sentrum (ses ikke på bildet). Horisontalt omtrent midt i bildet, går Ringveien fra Moveien til venstre, over Mojordene til Mosserød.
Foto: Ankersen, Vidar
År: 2020
Kilde: sandefjordshistorie.no
