I dag vil nok mange oppfatte Mo-jordene som jordene mellom Mokollen i sør og Haukerød i nord, Moveien i vest og Sandefjordsveien og boligområdet «Flintabyen» på Mosserød-jordet i øst. Jordene og gårdene på Mo var imidlertid atskillig større tidligere, før de store bolig- og veiut­bygging­ene. For 100-150 år siden strakte jordene seg lenger både mot Lasken i vest, Mosse­rød­ i øst og Lunden i sør. De fleste som bor på områder som tidligere tilhørte gårdene på Mo, bor nå mellom Moveien og Laskenveien og i «Flintabyen» på Mosserød­.  

 

Den opprinnelige Mo-gården lå «midt i» gamle Sandeherred (Sandar), men det finnes dessverre ingen opp­lysninger fra middelalderen om denne store gården. Lorens Berg skriver at «Mo kan ikke ha vært kirkegods, neppe heller adels- eller krongods» (Berg, Lorens: Sandeherred, 1918). Sannsynligvis har gården fra gammelt av tilhørt selveiende bønder. Vi vet også at det på 1500-/1600-tallet var én selveiende bonde på Mo, og at gården ble delt i to i 1683. På 1700-tallet ble begge disse gårdene delt både en og to ganger, slik at det på slutten av 1700-tallet var 7 bruk på Mo. Senere fortsatte oppdelingen; i 1863 var det 32 bruk, i 1904 fantes det 58 bruk og i 1973 i alt 477 bruksnummer. På denne tiden var det fortsatt 5 bruk med 50 da eller mer dyrket mark. De fleste av disse lå langs/nær Modalveien, som i dag går fra Mo terr­asse til Ring­veien. Før ut­byggingen på Mosserødjordet, fortsatte veien videre opp til Mosse­rødveien, mellom Mosserød gartneri og Mosserød kolonial. På folkemunne ble veien kalt «Holaveien»; kanskje var den en gammel hulvei. På vinteren brukte ungene ofte veien for å kon­kurrere om hvem som kunne komme lengst på rattkjelke eller «nedslått spark», dersom de startet helt oppe ved Mosserødveien. På godt føre kunne de beste gli helt til toppen av bakken utenfor Laura Andersens gård på Mo.    

 

I 2020 er det bare to gårder som drives som selvstendige gårdsbruk på Mo. Den ene tilhører Tor Steinar Mathiassen og har vært i familien Mathiassen Moes eie siden 1910. Den ble først eid av Johan Mathiassen, dernest av sønnen Reidar Mathiassen, og eies nå av Reidars sønn Tor Steinar. Den andre ble tid­ligere eid av familien Nilsen Moe (sist av Iren Mohn, datter av Thoralf Nilsen Moe, gift med Nicolay Mohn), men eies i dag av Einar Andreas Sissener.

 

Det er nok i hovedsak tre årsaker til at jordbruksarealene på Mo i dag er kraftig redusert. Mo­jordene ligger nær byen og er solrike, og ble derfor tidlig attraktive som boom­råde. Moveien, som sto ferdig i 1884, delte jordene i to, og bidro til å gjøre områdene på begge sider av veien enda mer attraktive som boligtomter, men også for bedrifter. Byggingen av Ringveien over Mo-jordene til Mosserød, på 1960-tallet, bidro ytterligere til oppdeling. Det samme gjorde den nye hoved­innfartsveien, Sandefjords­veien, som ble bygget på 1970-tallet, og som går fra Haukerød, over Mo­-jordene, ned Modalen til sentrum.

 

Kilder: Berg, Lorens, Sandeherred, 1918; Møller, Vilhelm, Sandar bind 2, 1980.

   
https://www.sandefjordshistorie.no