Under første verdenskrig var det dyrtid og kraftig prisstigning i landet. Det var jobbe­tid, even­tyr­lige fortjenester i skipsfart, og mange spekulerte i aksjer. Gjennom­snitts­inntekten i Sande­fjord økte med 350%. Byen ble landets rikeste, med en gjennomsnittsinntekt som lå 50% høy­ere enn landets byer sett under ett. Det var imidlertid et fåtall, i hoved­sak nærings­driv­en­de knyttet til skipsfart, som gjorde virkelig store fortjenester og dro opp gjennom­­snittet. Vanlige arbeidere, funksjo­nærer og «små» næringsdrivende fikk snarere redusert real­inn­­tekt. De øko­no­miske forskjeller økte kraftig; mens millio­nærenes og rasehestene deres levde i «fro­dig og trind velvære», opplevde vanlig folk vare­mangel, knapp­het på mat og bolignød. Sande­fjord ble en ut­preget rikmannsby. I mellomkrigsårene vokste hvalfangsten, ga store fortjenester, og la også grunnlaget for økt industri. Framnæs mek. Veksted utvidet, vi fikk to nye, store bedrif­ter i Corneliussen mek. Verksted og Jotun fa­brikker, og i tillegg mange mindre bedrifter. Igjen var det noen få som «stakk av med» økningen i inntekt og for­mue. I tillegg kunne også besty­rere, hval­skyttere o.a. tjene formuer. «Vanlige» arbeidere, hånd­verkere o.a. fikk i liten grad del i velstands­ut­viklingen. Arbeids­ledig­heten var stor, og det var like mange på fattigvesenet som ved år­hundre­­skiftet.

I denne perioden viste rikfolk fram rikdommen sin, ikke minst ved å bygge nye, prangende villaer rundt byen, bl.a. i Åsen, der det var «den herligste utsigt over byen og fjorden, ja helt til havs naar veiret er klart». I 1916 vedtok herredsstyret i Sandar at Åsen skulle legges ut til villaområde, i juni samme år begynte arbeidet, og allerede ved juletider sto de to første villa­ene nærmest ferdig. Utover på 1920-tallet fulgte flere, store, flotte villaer etter, både i Åsen, og ved Dølebakken og Sandarveien. Villaene i Åsen hadde en helt særegen karakter og store tomter, flere også med tennisbaner o.a. anlegg. Eierne var «store» forret­nings­folk, med Anders Jahre på toppen. På nedsiden av Nedre Åsenvei bygde flere hvalskyttere boliger. I Åsly lå tidligere Åsly gård. Fra 1914 var gården bosted for skipsreder og konsul Haldor Virik, til den i 1932 ble solgt til skipsreder og visekonsul A. C. Olsen. I dette området lå i sin tid også Brekka med to gamle husmannsplasser under Sandar prestegård; Øvre og Nedre Brekka. Øvre Brekka kan ha ligget nær Åsly gård, mens Nedre Brekka lå lenger nede i bakken, på samme grunn, og på samme grunnmur som senere Sandarveien 10a.

Under andre verdenskrig ble så godt som alle villaer i Øvre Åsenvei beslaglagt av tyskerne, og brukt til kommandantboliger, offisers-messe, telefonsentral, lasarett for sårede tyske sol­dater eller andre formål.

Kilder: Møller, Vilhelm; Sandar, bind 1 og 2, 1977 og 1980; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2008; Haugen, Knut: Sandefjords historie, bind 1, 1928; Olstad, Henning: Sande­fjords Historie, bind 1, 1995; wikipedia -https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Jahre; lokalhistoriewiki - https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mokollveien; villamokollen.no - https://www.villamokollen.no/historien; Rismyhr, Øystein: Bygd og by i gamle dager, bind 3, Dagliglivet i storkommunen Sandefjord, 2017.

   
https://www.sandefjordshistorie.no