Mokollen, oppkalt etter den gamle gården Mo, nordvest for fjellet, er med sine 107 moh. en av Sandefjords høyeste topper, og den høyeste nær byen. Fra toppen er det vid og fri utsikt i nesten alle himmelretninger. «Alle» kjenner Bøkeskogen i Larvik; ikke like mange vet at vi har flere flotte bøkeskoger også i Sandefjord. En av dem finner vi her, i og på Mokollen. Hvor gammel skogen er, vet vi ikke, bare at den må være gammel. I 1855 forteller Dr. Thaulow at det tidligere fantes en «herlig Bøgeskov» her, men at denne da var forsvunnet. Ca. 40 år senere, i 1893, forteller Johan Vibe om en «tæt og fordig Ungskov». Sikkert er det i hvert fall at beliggenhet, skog og utsikt har gjort Mokollen til et populært utfartssted i flere hundre år. Allerede i 1591 forteller biskop Jens Nilssøn at han under et besøk i Sandeherred tok seg opp på «et saare høit Fjeld, heder Mofjeld, hvor man kan se langt over Havet og mange Præstegjeld der omkring». 300 år senere, i 1893, forteller Johan Vibe at en fra den søndre toppen ser «Færder med Fyret i sin Helhed… hele Havet fra Viksfjorden til Hvalerøerne og Strømstad, Sandefjord By, Kristianiafjorden ved Hankø og Larkullen», og at det på den nordre toppen er «høie, næsten loddrette Styrtninger mod Gaarden Mo» og at «Udsikten er præktig».
Vibe nevner også den gamle hovedveien til byen fra nord, opp fra Mosserød, over Mokollen, og ned gjennom Åsen til Sandar kirke (se «Mokollen – langs den gamle hovedveien til byen»). I dag følger Mokollveien stort sett samme trasé. Fra sør kommer veien opp gjennom Åsen og den flotte bøkeskogen. Fra nord kommer en opp forbi den gamle Glassmesterløkka, oppkalt etter glassmester Oluff Andersen. Rundt 1850 kjøpte han en parsell her, med fritt utsyn mot Mosserød og Raveien i nord, og med en lund av bøkeskog. Med hjelp av svenske arbeidere fikk Andersen ryddet området for stein, startet så glassmesteri og anla et lite gårdsbruk og ei fin løkke. Huset hans lå omtrent der Mokollveien 40-42 nå ligger. Løkka ble svært populær for møter og stevner. Andersen var selv med på å starte Sandefjord Sangforening, som i mange år brukte løkka til utflukter. I aviser fra 1880- og 1890-årene ser vi at mange andre foreninger gjorde det samme. Om vinteren var løkka populær for både skiturer og skirenn, slik vi bl.a. kan se i en annonse fra 1901:
«STIF avholder søndag amtsskirend for damer og herrer på glassmester Andersens løkke.»
Oppe i skråningen lå en hoppbakke, som ble brukt av datidens lokale helter, og i mange år var løkka populær som danseplass. Det skal også ha vært ei olle på/ved løkka, som ble brukt som vaskeplass. Dit skal folk ha kjørt tøy i trillebårer helt fra Rosenlund for å vaske klær. Senere, under andre verdenskrig hadde tyskerne en vaktbod ved veien, nær steder der Adventistenes kirke og skole nå ligger.
Veien fra sør og fra nord møtes oppe ved sletta der Mokollen barnehage nå ligger (se «Mo - skoler og barnehager»), og fortsetter så opp til den søndre toppen. Der oppe er det imponerende utsikt både mot sør-øst, sør, vest og nord-vest. Nedunder toppen ligger Lunden og Moveien, bak Bugården, Lasken og i horisonten Vealøs ved Skien. Rett nedunder toppen, mot sør, ligger tidligere skipsreder Jørgen Jahres flotte villa-eiendommen Lille Mokollen, «bak» den byen og hele Sandefjordsfjorden ut mot Færder fyr, Skagerak og svenske-kysten. For at besøkende lettere skal kunne orientere seg, er det de senere år satt opp flere store steiner med retningspiler og navn på steder en kan se.
Fra den søndre toppen fører blåmerket sti ned gjennom bøkeskogen og opp til den nordre toppen. Underveis får en enda bedre utsikt over jordene og gårdene på Mo. På den nordre toppen er det fri utsikt mot raet og fjellene i horisonten. Underveis passerer en også flere minnesmerker både fra tiden rundt unionsoppløsningen i 1905 og fra andre verdenskrig (se «Mokollen – festninger og krigsminner»). Fra den nordre toppen fører en god sti ned gjennom bøkeskogen, tilbake til sletta ved barnehagen.
Kilde: Vibe, Johan: Sandefjord og nærliggende herreder, 1893; Møller, Vilhelm: Sandar, bind 1 og 2, 1977 og 1980; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2008; Slektsdata.no - https://www.slektsdata.no/Mokollen.htm
-
Flyfoto av Mokollen, tatt fra nord mot syd. Rett nedunder den søndre toppen ligger Lille Mokollen, tidligere skipsreder Jørgen Jahres praktvilla. Nede under toppen til høyre, ser vi Lunden-området. Bildet viser tydelig den flotte bøkeskogen som «kler» fjellet
År: Ukjeny
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Forfatteren Johan Vibe gir, i «Sandeherred og nærliggende herredere», som kom ut i 1893, en hyllest til Mokollen, og utsikten og bøkeskogen. Han refererer også til Biskop Jens Nilssøns naturopplevelser i samme område 300 år tidligere (1591).
Kilde: Møller, Vilhelm: Sandar, bind 2, 1980.
År: 1893
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Utsikt fra Mokollen, med Lunden-området nedunder toppen. Her ses bl.a. Odberg-gården, men ikke Lunden aldershjem som sto ferdig i 1954. På nedsiden (sørsiden) av jernbanelinja ligger den gamle Tempobanen. Bildet er sannsynligvis tatt tidlig på 1950-tallet.
År: Ca. 195
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Utsikt fra Mokollens søndre topp, mot Åsen-området i forgrunnen, byen og fjorden i bakgrunnen. Villaen nærmest er sannsynligvis Blankenborg-villaen i Øvre Åsenvei, som sto ferdig i 1918. Midt i bildet tidligere National Industriers tidligere National Industri, senere CMV, som ble bygd i 1917. Bildet er sannsynligvis tatt på 1920- eller 1930-tallet.
År: Ca. 193
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Utsikt fra Mokollens søndre topp. Midt i bildet villaen «Lille Mokollen», som sto ferdig i 1956. Der villaen ligger, var det tidligere vanlig å feire Sankt Hans-kvelden med bålbrenning og festligheter. I bakgrunnen kan vi skimte Park Hotell, som ble bygd i 1959. Bildet er sannsynligvis tatt tidlig på 1960-tallet.
Kilde: Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2008.
År: Ca. 196
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Utsikt fra Mokollens søndre topp. I bakgrunnen ses Park Hotel, bygd i 1959. I forgrunnen nede til høyre ses Sandefjord skofabrikks bygning ved Tempokrysset, bygd i 1963. Bildet er også i farger. Vi kan ikke se den nye hoved-innfartsveien til byen, Sandefjordsveien, som ble åpnet i 1975, heller ikke høyblokkene på Sjøstrand, som sto ferdig i 1972. Vi antar derfor at bildet er tatt rundt 1965.
År: Ca. 196
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Utsikt fra Mokollens søndre topp. I forgrunnen til venstre ses litt av hovedbygningen på villaen Lille Mokollen, bygd for/av skipsreder Jørgen Jahre i 1956. I bakgrunnen ses Park Hotell, som ble bygd i 1959, nede til høyre midt i bildet Sandefjord skofabrikks bygning ved Tempokrysset, bygd i 1938, men ikke den nye innfartsveien, Sandefjordsveien, som ble åpnet i 1975, og heller ikke blokkene på Sjøstrand, som sto ferdig i 1972. Bildet er i farger, og antas tatt rundt 1965.
År: Ca. 196
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I de senere år er det satt opp flere flate steinblokker på Mokollens søndre topp, med retningspiler og navn på steder en kan se. Dette er gjort for at besøkende lettere skal kunne orientere seg. Her retningspiler mot vest, nord og øst.
Foto: Ankersen, Vidar
År: 2020
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I de senere år er det satt opp flere flate steinblokker på Mokollens søndre topp, med retningspiler og navn på steder en kan se. Dette er gjort for at besøkende lettere skal kunne orientere seg. Her retningspiler mot sør og sør-vest.
Foto: Ankersen, Vidar
År: 2020
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Mokollen har alltid vært et populært sted for byens innbyggere ved spesielle opplevelser; her fra solformørkelsen 30. juli 1954, da mange samlet seg på Mokollens søndre topp.
Kilde: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen, Øyvind, Sandefjords historie – sett gjennom Sandefjord Blads spalter 1861-1983, 1984.
År: 1954
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
På vei fra den søndre og over til den nordre toppen på Mokollen, har en god utsikt mot nord-vest over Mojordene og Mo-gården(e), som har gitt navn til Mokollen. I forgrunnen to av gårdene på Mo, tilhørende Christensen Moe (foran) og Haraldsen Moe (bak). I bakgrunnen ser vi Moveien, som går opp mot Haukerød til høyre.
Foto: Sandefjords Blad
År: 1918
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Når en går fra den søndre og over til den nordre toppen på Mokollen, har en god utsikt mot nord-vest over Mojordene og Mo-gården(e), som har gitt navn til Mokollen. Utsikten er den samme i dag som før, med unntak av at det er atskillig mer bebyggelse i dag.
Foto: Ankersen, Vidar
År: 2016
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Fra den nordre toppen på Mokollen er det fortsatt vid og fri utsikt over jordene på Mo og Mosserød, mot Raveien og områdene «innenfor». Utsikten er fortsatt den samme som den har vært for våre forfedre gjennom hundrer av år. Eneste forskjell er at bebyggelsen har økt.
Foto: Ankersen, Vidar
År: 2016
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
«Alle» kjenner Bøkeskogen i Larvik; ikke like mange vet at vi har flere flotte bøkeskoger også i Sandefjord. En av disse finnes i og på Mokollen. Både sletta i den lille «dalen» mellom Mokollen og Midtåsen, liene opp mot toppen og fjelltoppen er kledd med frodig bøkeskog, og har vært det i flere hundre år. Her fra sletta mellom Mokollen og Midtåsen. Bildet er av ny dato, og tas med for å komplettere bildet av Mokollen som friområde, i mangel av gamle bilder av skogen.
Foto: Ankersen, Vidar
År: 2016
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Ingen vet vel hvor gammel bøkeskogen på Mokollen er, bare at den er være gammel. I 1855 forteller Dr. Thaulow at det få år tidligere fantes en «herlig Bøgeskov» her, men at denne da var forsvunnet. Ca. 40 år senere, i 1893, forteller Johan Vibe om en «tæt og fordig Ungskov». I dag står bøkeskogen stor og kraftig. Sammen med utsikten fra toppen, bidrar skogen til at Mokollen gjennom århundrer har vært et svært populært utfartssted. Bildet er av ny dato, og tas med for å komplettere bildet av Mokollen som friområde, i mangel av gamle bilder av skogen.
Foto: Ankersen, Vidar
År: 2016
Kilde: sandefjordshistorie.no
