Helt fra den ble åpnet i 1884, har Moveien vært en av «hovedveiene» fra Raveien og Haukerød til sentrum. Veien gikk lenge ned forbi Lunden og Lunden aldershjem til «Bommene» ved jernbanelinja. Etter at den nye hovedinnfartsveien ble åpnet, ender Moveien nå i krysset med Sandefjordsveien nede i Modalen, mens nedre del av den «gamle» Moveien er døpt om til Mo terrasse og Nedre Movei. I denne presentasjonen følger vi stort sett den «gamle» Moveien.
Langs Moveien har det, foruten flere gårder, også ligget flere kjente bedrifter, institusjoner og bygninger, bl.a. Samuel Olsen Moes landhandel, som ble åpnet i 1884, senere overtatt først av Søren Hem i 1891, og deretter av Anton Klavenes i 1931 og Ragnar Lund Nilsen i 1965, Mo kirke og skole og Sandar Meieri i nord, og Odberg-gården, Lunden aldershjem og Frogner-villaen, senere også Maskinkompaniet og J. A. Hasles sykkelforretning, verksted og bensinstasjon, lenger sør. Gårdene ere omtalt under Mojordene – gårdsdrift og nye veier, og Mo kirke og skole under Mo – skoler og barnehager. Vilhelm Møller forteller også om to andre, små bedrifter. Den ene ble, ifølge sokneprest Schelven (Skjelven: Topografisk Journal, bind 8, 1796) etablert av en selveier på Mo i 1793, og laget mur- og taksten. Denne bedriften skal ha ligget omtrent der Moveien krysser Modalen, og var det første lokale teglverket. Driften varte imidlertid ikke så lenge, sannsynligvis fordi leiren som ble brukt, ikke var god nok. Den andre var en reperbane, etablert av Nils Michaelsen Krømcke rundt 1850. Den lå på et jorde på Mo og laget liner til fiskeredskap, hestetømmer mindre tauverk. Vi hører gjerne fra deg dersom du har bilder av disse bedriftene.
Moveien passerer også Lundenområdet med «Øvre Lunden», «Ollebakken» og tidligere Lunden Aldershjem. Lunden tilhørte fra gammelt av Bugården, men ble skilt ut og kjøpt av Johannes Grøn i 1787. Senere kjøpte han mer av området, og anla et gårdsbruk ved Tempokrysset, omtrent der Sandefjord Skofabrikks bygning ligger. Lunden strakte seg da fra områdene der Lunden aldershjem senere ble bygget, forbi jernbanelinja (som ble bygget senere) og ned til Tidemannsgate. Området er i tidens løp blitt helt forandret, pga. byggingen av jernbanelinja (1881) og Moveien (1884), Lunden aldershjem og nye boligområder. På 1850-tallet hadde Johannes Grøns sønnesønn, Hans Christian Grøn, gården nedenfor Lundenbakken, men bygde ny gård lenger oppe på 1860-tallet. Det nye våningshuset ble et av de fineste i Sandar, og gården ble et mønsterbruk. Etter 1917 ble eiendommen solgt flere ganger, før den ble kjøp av P. Irgens Odberg i 1924. Den gården vi i dag kjenner som Odberg-gården, er identisk med Hans Christian Grøns gård. Da jernbanelinja ble bygget, ble denne liggende midt mellom de to gårdene Øvre og Nedre Lunden. Det vi i dag kaller Øvre Lunden, nord for Moveien, under Mokollen, ble bygd ut som boligområde etter krigen. Nedre Lunden ble solgt flere ganger, første gang allerede tidlig på 1800-tallet, før Sandefjord Kommune kjøpte gården i 1918, og bygde den om til barnehjem. Senere ble husene revet og Solvang eldresenter bygget samme sted.
Kilde: Vilhelm Møller, Sandar, bind 2, 1980.
-
Moveien, i bakgrunnen, går Raveien ved Haukerødkrysset til «Bommene» og «Sukkertoppen» nede ved jernbanelinja. I forgrunnen to av gårdene på Mojordet; foran gården til Christensen Moe, bak denne gården til Haraldsen Moe. Til høyre gården til Mathiassen Moe, med det gamle huset som sto før nytt hus ble bygget i 1930. Helt i venstre bildekant ligger det gamle Moslottet. Bildet er tatt fra Mokollen
År: 1918
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
De første butikkene, i vanlig forstand, dukket først opp i Sandefjord rundt 1870. Landhandelen øverst i Moveien, nedenfor Liverøds bensinstasjon, ble etablert av Samuel Olsen Moe umiddelbart etter at Moveien ble åpnet i 1884. I 1891 overtok Søren Hem butikken, og drev den, i kombinasjon med skomakerverksted. I 1931 overtok Anton Klavenes landhandelen. Bildet er sannsynligvis tatt på slutten av 1950-tallet.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar, bind 1, 1977.
År: Ca. 195
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Anton Klavenes overtok landhandelen øverst i Moveien etter Søren Hem i 1931, og drev den fram til Ragnar Lund Nilsen overtok den i 1965. I dag driver Bjørnar Hynne Joker-butikken Bjørnars snarkjøp her. Bildet er sannsynligvis tatt på slutten av 1950-tallet.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar, bind 1, 1977.
År: ca 1965
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Landhandelen øverst i Moveien ble etablert av Samuel Olsen Moe umiddelbart etter at Moveien ble åpnet i 1884. I 1891 overtok Søren Hem butikken, deretter Anton Klavenes fra 1931. I 1965 overtok så Ragnar Lund Nilsen i 1965. Lund Nilsen utvidet også butikken i 1975. Bildet viser landhandelen i hans tid som driver. I dag driver Bjørnar Hynne Joker-butikken Bjørnars snarkjøp her.
På bildet ses blant annet Eva Lund Nilsen som nr 2 fra venstre og Ragnar Lund Nilsen som nr 4 fra venstre. De øvrige er sannsynlig noen av de mange kundene butikken hadde.Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar, bind 1, 1977.
År: 1975
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Morgan Aaberg drev i mange år en skraphandel-forretning på østsiden av og langt oppe på Moveien, med kjøp og salg av gamle ting. For mange unge gutter var det penger å hente ved å selge bly og kobber fra avkappede lednings-stumper som ble liggende igjen på byggeplasser.
År: ca 1955
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Sandefjords Meieri ble etablert i 1871, som en privat bedrift. I 1891 gikk flere private meierier sammen og stiftet Sandeherred Aktiemeieri-samlag. Selskapet kjøpte tomt på Aagaards plass og bygde nytt fellesmeieri. Etter et halvt hundre år var meieriet blitt umoderne og kostbart i drift. 24/3-1952 vedtok generalforsamlingen i Sandar Meieri å bygge nytt anlegg på Mo, og arkitekt ble engasjert. Bildet viser skisse av det nye meierianlegget.
Kilde: Møller, Vilhelm; Sandar, bind 1, 1977; Langslet, Trygve, Sandar meieri gjennom 75 år: 1891-1966, 1966
År: 1953
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I 1953 ble en byggekommité oppnevnt, og gårdbruker Knut Hartveit ble valgt som formann. Kort etter ble Meierienes Arkitekt- og Planleggingskontor, Oslo, engasjert som utførende arkitekter. Samme høst (1953) forelå endelig planløsning, og på årsmøte 26/3-1954 ble planer, kostnadsoverslag og driftskalkyler godkjent. Samme dag ga Kommunal- og arbeidsdepartementet byggetillatelse. Bildet viser skissesnitt av anlegget. Selve meierisalen alene var på 600 m2.
Kilde: Langslet, Trygve, Sandar meieri gjennom 75 år: 1891-1966, 1966
År: 1953
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Byggearbeidene startet i juli 1954, og det nye meieriet ble tatt i bruk to år senere, 27. mai 1956. Anlegget kostet ferdig 3,4 millioner kroner, inkludert tomtekostnader, maskiner, tekniske utstyr m.v.
Kilde: Langslet, Trygve, Sandar meieri gjennom 75 år: 1891-1966, 1966
År: 1956
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Meieriet på Mo sto ferdig i 1956. I dag (2020) brukes bygningen til dagligvarehandel og treningssenter, men mange kaller fortsatt bygningen for «det gamle mei’riet på Mo». På bildet ser vi meieriet midt i bildet. I forgrunnen krysset Moveien/Ringveien nord for meieriet, i bakgrunnen byens sentrum og fjorden. Sør for meieriet ser vi Moveien dele seg i Moveien ned Modalen mot Sandefjordsveien til høyre, og Mo Terrasse/Nedre Movei til venstre. Bildet er sannsynligvis tatt på siste halvdel av 1970-tallet.
År: 1978
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Meieriet drev utstrakt kvalitetskontroll av varer, både inn- og utgående, og hadde bl.a. eget bakteriologisk laboratorium og eget kjemisk laboratorium. Bildet er hentet fra meieriets bakteriologiske laboratorium.
Kilde: Langslet, Trygve, Sandar meieri gjennom 75 år: 1891-1966, 1966
År: 1980
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Meieriets gode kvalitetskontroll, bl.a. med flere egne laboratorier, var en medvirkende årsak til at meieriet på landsmeieriutstillingen i Oslo i 1959, sammen med 3 andre meierier, fikk topp-poeng for sin konsummelk, og gullmedalje. Bildet er hentet fra meieriets kjemiske laboratorium.
Kilde: Langslet, Trygve, Sandar meieri gjennom 75 år: 1891-1966, 1966
År: Ca. 197
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I juli 1961 fikk Sandar Meieri installert en maskin for å tappe melk og fløte på engangskartonger på 1 liter, men allerede i juni 1965 fikk meieriet, som første meieri i landet, en maskin for tapping av melk på 2-liters pappemballasje. Bildet viser tappeanlegget av typen Pure-Pack.
Kilde: Langslet, Trygve, Sandar meieri gjennom 75 år: 1891-1966, 1966
År: 1965
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
I 1989 ble all meieridriften i fylket flyttet til Tønsberg. Dermed ble også produksjonen på Mo lagt ned og meieriet stengte portene for godt. I dag er det dagligvarehandel og treningsinstitutt i lokalene.
Kilde: Langslet, Trygve, Sandar meieri gjennom 75 år: 1891-1966, 1966
Foto: Akselsen, Olaf
År: 1989
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Til venstre i bildet ses smia i dagens Nedre Movei, vis a vis Modalveien, som fører opp mot gårdene på Mo og videre fram til Ringveien. Under broa går dagens hovedinnfartsvei, Sandefjordsveien, ned gjennom Modalen. Bildet stammer fra 1955, og er tatt fra syd mot nord. Smia brant senere ned, sannsynligvis på 1960-tallet.
År: 1955
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet er tatt i 1955, fra nord mot sør, der Nedre Movei går på bro over dagens hovedinnfartsvei, Sandefjordsveien. Til høyre ser vi den gamle smia, som senere brant ned, sannsynligvis på 1960-tallet. På motsatt side av veien, går Modalveien opp mot gårdene på Mo og videre over mot Ringveien. Litt lenger nede, nedenfor brua og på venstre side, ligger Sandefjord Jern og Metallstøperi, eid og drevet av Trygve Tellefsen. Sokneprest Schelven («Topografisk Journal 8, 1796) kan fortelle at det i 1793 ble etablert et teglverk her, sannsynligvis det første, lokale teglverket i vårt område. Teglverket laget mur- og takstein. Driften varte imidlertid ikke så lenge, sannsynligvis fordi leiren som ble brukt, ikke var god nok.
År: 1955
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Støperiarbeiderne tar en velfortjent pause utenfor Sandefjord Jern og Metallstøpteri as
Fra v: Ole Bøe, ?,?, Lars Bøe, Nils Aslaksen jr, Odd Simonsen fra Haukerød, Abraham Abrahamsen fra Grubbestad, Aslaksen sr. Som en kuriositet kan nevnes at Aslaksen jr var en kløpper til å slå hjul.
År: 1948
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet er tatt nordover på Moveien, i svingen etter Lunden aldershjem og Øvre Lundenvei. Bildet er sannsynligvis tatt på slutten av 1950-tallet. På venstre side lenger oppe, gikk en stikkvei ned i Modalen og så opp bakken i Solbakkveien til Shetlandsgata. Alle elever på realskolen og gymnaset i Bugården, som bodde på Mo, Mosserød og Åbol, brukte denne veien som skolevei. Når de kom ned bakken på sykkel, trådde de «så mye de kunne», fordi bakken var bratt og kunne gi god fart; det kom godt med når en skulle opp Solbakkveien på andre siden, ettersom den var like bratt. På dårlig føre, ikke minst vinterstid, hendte det at det gikk galt, men som regel gikk det bra.
År: ca 1958
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Lunden tilhørte fra gammelt av Bugården, men ble skilt ut og kjøpt av Johannes Grøn i 1787. Lunden strakte seg da fra områdene der Lunden aldershjem senere ble bygget, til Tidemannsgate, syd for Tempokrysset. Grøn anla et gårdsbruk ved Tempokrysset. På 1860-tallet bygde sønnesønnen Hans Christian Grøn, en ny gård lenger oppe, under Lundenbakken. Etter 1917 ble eiendommen solgt flere ganger, før den ble kjøp av P. Irgens Odberg i 1924. Den gården vi i dag kjenner som Odberg-gården, er identisk med Hans Christian Grøns gård. Bildet viser Lunden gård, jernbanelinja som går på en fylling over bekkefaret, og en del hus ved Skiringssalsveien i bakgrunnen.
Kilde: Vilhelm Møller, Sandar, bind 2.
År: 1935
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Etter første verdenskrig ble Lunden-gården kraftig redusert, fordi det meste av jorda som tilhørte gården, ble lagt ut til boligtomter. Gården ble senere solgt til Sandefjord kommune, og ominnredet til Helse- og velverdssentralen i 1967.
Kilde: Vilhelm Møller, Sandar, bind 2.
År: Ca. 193
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Høyesterettsadvokat Jens Paulus Irgens Odberg (bildet) kjøpte Lunden gård i 1924, men solgte den senere til Sandefjord kommune. Odberg var ordfører i Sandar fra 1932 til 1937, da han ble valgt inn på Stortinget for Høyre, et verv han innehadde fram til 1945. Odberg ble i 1940 formann i Stortingets finanskomité. Sønnen, Per Odberg, bodde senere i nabohuset ved Moveien. Per Odberg var også høyesterettsadvokat og i tillegg ordfører i Sandefjord fra 1976 til 1987.
Kilde: Vilhelm Møller, Sandar, bind 2; Wikipedia.org.
År: 1918
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Lunden aldershjem ble oppført etter tegninger av arkitektene Oddvar Midttun og Bernt Skottun. Skissen er ført i streken av Bernt Skottun. Før aldershjemmet ble bygget, hadde Sandefjord kommune ikke noe slikt tilbud, men nøyde seg med å gi tilskudd til Sandefjord private gamlehjemmet i Bjerggaten. I tillegg fantes også Sjømænds Gamlehjem i Grønli. Etter hvert opptok pleiepasienter stadig flere plasser på sykehuset; derfor vedtok kommunen å bygge nytt.
År: Ca. 195
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Grunnarbeidene for Lunden aldershjem begynte i desember 1952. Etter krigen var det i flere år sterke reguleringer på byggearbeider; alle byggherrer måtte søke spesifikt om bygningsmaterialer. I søknaden til Vestfold Fylkesforsyningsnemnd ble behovet for sement oppgitt til 7.418 sekker. På bildet ser vi de første arbeidene med fundamentering ved siden av frukthagen ved hovedbygningen på Lunden gård. Til høyre, nedenfor jernbanelinja kan vi skimte merkingen på Tempo-banen. Banen var i bruk fram til Sandefjord Skofabrikk overtok området.
Kilde: Olstad, Henning: Sandefjords Historie, bind 2, 1997.
År: 1952
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Langt nede ved Moveien, inn mot Åsen, ligger den røde villaen Frogner, bygd i 1898 av urmakermester M. A. Brønnum (i dag heter forretningen Protid Urmaker Næss, og holder til i Storgata, nede ved Torget). Senere eide svigersønnen, urmaker Endre Lind, villaen i mange år.
År: 1900
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Den røde villaen «Frogner» eller «Lille Frogner» nederst i Moveien er bygget i dragestil, den norske utgaven av sveitserstill, med elementer fra middelalderloft og stavkirker. Navnet «Frogner» finner vi i papirene fra folketellingen i 1900. Det henspiller på at villaen ble bygget som "en kopi" av gamle Holmenkollen Turisthotell, som lå nær Frognerseteren i Oslo. Hotellet brant dessverre ned i 1914.
År: Ca. 193
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Langt nede ved Moveien, tvers overfor «Frognervillaen» ligger Nedre Movei 6. Her holdt Nilsen Trevarefabrikk til. Senere flyttet Maskinkompaniet hit (lå tidligere i Sverres gate 5).Eier var Tamnes som en gang het Evavold. Rørleggermester Karl Jørgen Svensen etablerterørleggerbedrift i underetasjen midt på 1960-tallet
År: ca 1967
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
David Tamnes startet Maskinkompaniet i Sverres gate 1 (brukte også adressen Kongensgate 32) i 1946. I 1964 flyttet han virksomheten til Nedre Movei 6. Firmaet solgte mange ulike maskiner til landsbruk, men ble etter hvert for lite i konkurranse med bl.a. Felleskjøpet. Tamnes gikk derfor over til å selge og kjøpe maskiner til mer privat bruk i gård og hage, ikke minst gressklippere og snøfresere.
År: 1974
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Moveien (Nedre Movei) ender nede ved «Bommene». Den lyse bygningen (Nedre Movei 1) har gjennom årene huset ulike bedrifter. På bildet ser vi skiltet for J. A. Hasle, som etter krigen drev «sykkel-, maskin- og elektrisk forretning » og verksted i bygget. En stund sto det også ei bensinpumpe foran bygningen. Senere hadde verkstedet flere ulike drivere. I bakgrunnen, oppe på knausen til høyre, ser vi den røde villaen «Frogner», og på motsatt side av Moveien, til venstre, ligger bygningen der Maskinkompaniet holdt til.
År: 1961
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Johan Nilsen drev møbelfabrikk i Moveien 6. Møblene solgte han i sin møbelforretning på Aagaards Plass.
Brødrene Johan og Karl August Nilsen er født i Värmland i Sverige. De dro til Oslo rett før århundreskifte for å gå i snekkerlære, og kom til Sandefjord i 1903. Etter bybrannen i år 1900, var behovet for håndverkere stort, for å gjenoppbygge byen. Johan startet da opp trevarefabrikk i Moveien 6, og solgte varene i butikken sin på Aagaards Plass, mens Karl August startet forretning i Kongensgate 37. Karl August døde ung, mens Johan ble 90 år gammel. Annonsen er fra 1963
År: 1963
Kilde: sandefjordshistorie.no