GOKSJøOMRåDET - KULTURMINNER

ROTTENIKKEN

Rottenikken hadde vi vel alle hørt om på 30, 40, og 50-årene, men få hadde vel sett ham. Mange hadde også hørt om hula hans - et eller annet sted i bygda som svært få hadde sett. Han streifet rundt på Østlandet uten fast arbeide eller bopel. Rottenikken døde midt på 70-tallet.( sakset fra bind nr.14 i serien: Mitt kjære Sandefjord) fra avsnittet: Skråblikk fra en svunnen tid av Svein Kirkhus.
Historien fortsetter videre i bildeteksten. 

Bildet viser hulen fra utsiden ved Storåsen.

"Om du ikke er hjemme før det er mørkt, kommer Rottenikken og tar deg".  Mange voksne skremte barna med dette på den tiden. Barnas fantasi tilsa at denne typen var "skummel og farlig". Mange hadde hørt om hula, men hvor var den? ( De fleste voksne ble veldig vage og unnvikende når vi unger spurte om det.) "Tjuve-hola" på Husås fikk vi greie anvisninger til, men hulen til Rottenikken??  Nja,njoo - de visste det liksom ikke helt. I voksen alder skjønte jeg jo hvorfor. Denne hula ligger vanskelig tilgjengelig til i den bratteste fjellsida på Hjertås- toppen. Vi barn fikk heller ikke noe grei forklaring på hva slags fyr Rottenikken var? Tror kanskje de voksne heller ikke viste det. Historien fortsetter på neste bilde:

 

Foto: Ramberg, Per

År: Ukjent

Kilde: sandefjordshistorie.no

Rottenikken var en skrønemaker og svirebror av dimensjoner. Ryktet hans var nok betydelig dårligere enn fortjent. Var under krigen mistenkt både som nazist og motstandsmann. Det sies at det under siste del av krigen ble utstedt likvideringsordre på ham. Hjemmefronten mente han hadde farlig kunnskap om depoter, fly-drop, våpen og samlingssteder for "gutta på skauen". Men krigen tok slutt og freden kom - uten at  Rottenikken ble tatt av dage. Han døde på Tjølling sykehjem midt på 70 tallet.

Foto: Ramberg, Per

År: Ukjent

Kilde: sandefjordshistorie.no

En av murene ved bygdeborgen "Røværn" på Vaggestad fotografert ved juletider 1979.
Dette er en av fem registrerte bygdeborger i Sandefjord. (2010) ....-

Foto: Tollnes, Roar L.

År: 1979

Kilde: sandefjordshistorie.no

Sagnet om Røveren, har trolig blitt fortalt i mange i mange
versjoner. Denne er fra Arne Thorsen og er fritt fortalt
etter Lorens Berg`s Bygdebok.

År: Ukjent

Kilde: sandefjordshistorie.no

Fra Arne Thorsen, fritt etter Lorens Berg`s Bygdebok.

År: Ukjent

Kilde: sandefjordshistorie.no

 Gamlestua i Sandar er et verdifullt og interessant kulturminne fra 1800 tallet.
Gamlestua også kalt Antoni stua ligger ved Kodalveien rett før Brekke bro - hvor Storelv danner grensen mot Kodal.
Her følger en liten historie om Kristiana og Antoni som bodde der på den tiden.

Johs.Moholt (1900-1989) - skriver i sitt minnealbum:
Både Kristiana og Antoni kom fra en slekt som i flere 100 år har bodd på Tørrestad og Brekke. Da det ble dårlige tider tidlig på 1800 tallet, var det flere bønder som gikk fallitt..
Kristiana og Antoni overtok da denne "lille stua"  med 2 mål turbulent tomt og et lite uthus. Etterhvert ble det 8 barn, og det ble ofte "smalhans" i huset. Barna måtte ut på gårdene å jete før de ble 8 år.

Kristiana stelte hus og unger, mens Antoni - som var utlært bygdeskredder, måtte mest arbeide på gårdene og i skogen for å holde liv i familien. Han var ofte med på slåttonna og tresking av korn. Han lærte seg å "kaste korn". Antoni satt ved låvedøra, på en skammel - og med en stor kasteskovl kastet han kornet i en stor bue mot indre låvevegg. Det kornet som kom lengst mot veggen var det beste. Det ble brukt til så-korn og til mat. Resten gikk til dyrefor. Antoni ble dreven i det faget, og kastet korn rundt på alle bygdas gårder.

Første gang jeg var inne i stua som smågutt, (ca.1906) var det bare 1 rom og kjøkken der - med gråsteinsmur, peis og jordgulv. Da var Antoni og Kristiana  allerede blitt eldre. Antoni jobbet fortsatt ennå noen år rundt på gårdene. Han var blitt en respektert mann på bygda, så når han var på besøk kom det selskapsmat på bordet. 
Antoni hadde ei klokke som spilte musikk. Vi unger var ofte på besøk og  hver gang tok han fram klokken og spillte for oss.
Kristiana døde i 1909, og Antoni døde i 1922.
 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Moholt, Jon

År: 2019

Kilde: sandefjordshistorie.no

Bilde viser Antoni Mikkelsen med sin yngste datter Teodora (Dora)
Det er tatt utenfor gamlestua i 1910 (1911?). 

År: 1912

Kilde: sandefjordshistorie.no

Gamlestua fra 1950 årene.
Dette er den lille stua til Antoni og Kristiana.
Det var barna og barnebarna som holdt stua i orden frem til 1959.
Da overtok Sandar Historielag ansvaret. Det var bare en klausul som fulgte med:
Stua skulle alltid være rødmalt, og allt listverk måtte være hvitt.

År: 1950

Kilde: sandefjordshistorie.no

Lørdag 1.juni 2019 var det 40 år siden Gamlestua ble gitt i gave til Sandar Historielag.
Dette ble høytidelig feiret på gårdstunet denne lørdagen.

Leder i Historielaget Arne W. Gregersen ønsket rundt 20 deltager velkommen med et historisk tilbakeblikk fra Gammlestuas historie.  
Gunlaug Riis Akerholt fortalte om nyttevekster i naturen, og serverte sin spesialitet; Kjærlighetssuppe, og Grete Berge traktet trekkspillet veldig bra, 
Men, da - 102 åringen Edvard Trevland kom med sine historier fra stedet og nabolaget, ja da kunne vi jo ikke gjøre annet enn å applaudere.

På bilde ser vi Arne W.Gregersen som ønsker oss velkommen.
I stolen sitter Edvard Trevland.

Foto: Moholt, Jon

År: 2019

Kilde: sandefjordshistorie.no