GOKSJøOMRåDET - DE VIKTIGSTE VEIER/FERDELSOMRåDER

Bildet viser flyfoto av Kodalveien med (bruks no.). Vi ser brukene Lundeby (14/2) - Flåtten (7/10) - Nordre Sem (8/39) -
Lasteland med Goksjø til venstre og Sems åsen til høyre (6/2) - Svines Saga (6/2) og Svines gårdene (6/1) . 

År: Ukjent

Kilde: sandefjordshistorie.no

Ole Sørensen Napperød, hans datter Solveig Abrahamsen og Hanna Haughem.
Hestens navn var Bjørnild - den siste brukshesten i den del av Sandar.

År: 1972

Kilde: sandefjordshistorie.no

Veien fra Haukerød til Svines var ferdig i 1884. Videre ble veien fra Svines til Kodal ferdig i 1896. Den gang gikk veien gjennom Vaggestadglova, som  også var en  raste-plass for brukere til og fra byen. Hestene fikk vann og hvile, mens mannfolka gjerne utvekslet bygdesladder og bød på sterkere saker.
I nærheten lå husmannsplassen "Rønningen". Da biltrafikken kom - kom også "Rønning-svingene".
Kanskje den del av Kodalveien som er mest kjent i dag.?


 

 

År: Ukjent

Kilde: sandefjordshistorie.no

Ca 150 mtr. syd for Lasteland, ser man tydelige tegn til at der har gått en gammel vei inn langs Sems åsen,  over Napperød. Den endte nede i Bjørndals veien. Og ikke langt unna fortsatte gamlevegen gjennom Haughemskogen med synlige spor i terrenget til Haughemsgårende og endte ut på den nåværende Kodalveien ved Vaggestad skole.  

Foto: Moholt Jon

År: 2021

Kilde: sandefjordshistorie.no

Tømmer og varer til og fra Sandefjord ble tidligere transportert med hest og vogn / slede. Mye av tømmeret til Gogsjø`s dampsager (fra Andebuskogene) ble gjerne hugget på sommeren, fløtet via Storelv til Gogsjøpå høsten og over isen til sagene på vinteren. Tømmeret fra Vaggestad og Haughem skogene - ble fraktet til Lastelandet for vidretransport til Svines og Klavenes saga.På Lastelandet, ble tømmer både lastet og losset. Der var det enkel tilkomst både til Goksjø og Kodalveien. Derfor fikk nok stedet navnet "Lastelandet" - som etter hvert blev ett knutepunkt mellom vann og vei.
Det er trolig att vanntroa har stått der i over 100 år. Vi regner med at den første veien til Kodal gikk nære Semsåsen.Det randt en bekk nedover Semsåsen. Behovet var der, og en vanntro kom på plass. I senere til har vanntroa til stadighet det vært tema i vår lokalhistorie. En dag i 1972, ble troa plutselig borte! Dr.Knap som dengang var leder av bymuseet, truet med politianmeldelse.
Dagen etter var troa tilbake på plass, men plassert feil bak fram. I 1973 tok veivesenet ett internt valg: De flyttet troa til Hedrum! Den ble plassert ved Hagenes Bro.   fortsettes under bilde 2.

Foto: Moholt, Jon

År: 2018

Kilde: sandefjordshistorie.no

Veisjefen Leif Moy mente at vanntroen var "Trafikkfarlig" , og at den egentlig var tiltengt plassering ved Hagenes bro.Det ble en stund en delvis sterk diskusjon mellom Fortidsminneforeningen, Riksantikvitaren, Det hele endte tilslutt med en henstilling om å flytte stenen tilbake.
Gårdbruker Bård Tørrestad hadde i 1988 sett at troa lå henslengt på plassen ved Hagenes bro sammen med tømmerhauger og var brøytet til side mot en fjellkant. Etter flere forhandlinger mellom museer, historielag, og kommune, ble det bestemt at troa skulle tilbake til Lastelandet. Hagenes protesterte, men til ingen nytte. Gårdbruker Bård Tørrested uttalte da: Hadde jeg hatt en flaggstang, hadde jeg heist flagget. Men trerenna mangla. Gode hjelpere fra Sandar Historielag ordnet saken.
Ragnvald Bjønni og Thor A. Skjelbred hugget en egnet ore-stamme i Vaggestadskogen - den ble hult ut og satt på plass. i 1989 var vannet på plass igjen.
Fritt etter Roar Tollnes - Vanningstroa på Lastenandet, utgitt av Sandar Historielag.
Tilrettelagt for lardex.net / Sandefjord rundt.

 

Foto: Moholt, Jon

År: 2018

Kilde: sandefjordshistorie.no