Carlo Olsen Langeby

Det er noen få som kan si at de visste hvem han var, men ikke tettere enn at det for tiden diskuteres hva han het til etternavn. Det er da heller ikke så viktig. “Alle” kjente nemlig Carlo, i betydningen at de visste hvem han var, at de kjente han igjen hvis de møtte han i byen. Vi er tilbake på 50 – 60-tallet. Carlo var en av mange av byens originaler. Carlo var dus med "hele" byen, og hadde alltid en historie på lager. Han var kjent som en ivrig fisker, og om sommeren lå han vanligvis ute. Hvor han bodde ellers, er vel ikke så kjent.

Det er mange historier om Carlo, og fra et interjuv med journalist Jan Eric Møller i Sandefjords Blad i 1973 kan nevnes: "Det er så mye kvikksølv i laksen at om du kutter hue av den så kan du bruke den som gradestokk"

Carlo var ofte å se i vannkanten i Djupsund og ved Hallevannet i Bruinlanes. Ofte med en plastpose med export øl med seg. Det kunne gå med 9-10 export øl daglig. Han fortale også en gang at da han hadde fødselsdag fikk han rikelig med export øl av Guttorm Gran senior, men Carlo sa også at det hente han smakte på den svake varianten Brigg.

Noen kalte Carlo for en livskunstner, og det var kanskje noe i det. Han var alltid å se med en bitte liten sneip. Blant hans kamerater var også "Tryggen" Skalberg som begge var ivrige fiskere både i ferskvann og saltvann.

Vii hadde også  Ernst Høna,  En-to-siig, Tor i parken og en rekke flere.De hadde ulike bakgrunner og skjebner. De kunne være tatere eller sigøynere, krigsseilere eller rusmisbrukere. Noen hadde rett og slett kommet skjevt ut og blitt der ute. Noen etablerte seg som kunstnere eller underholdere, som f.eks. forfatteren Hans Aleksander Hansen eller varitéartisten El Jukan. Andre ble rett og slett gående som originaler i bybildet. Blant ungene på bryggefiske satt også de proffe fiskerne som for eksempel Carlo. Proffene fikk av én eller annen grunn bestandig fisk. Kanskje det var at de hadde litt lengre bambusstenger enn de andre ?