-
Bugårdsdammen slik vi kjenner den i dag, med to dammer. Her lå tidligere Bugårdstjernet, som var svært beskjedent i omfang og dybde. I 1875-1876 ble tjernet gravd ut til vannverk for byen. Tidligere hadde byen bare brønner og oller. Fra enkelte av disse var det lagt trerør fram til vannposter, der husmødrene kunne hente vann. Utgravingen ble foretatt for hånd, av 50 mann. En del av jordmassene som ble gravd ut, ble brukt til å danne et par kunstige øyer og den lange, smale tangen som i dag deler dammen i to halvdeler; den østre og den vestre dammen. I tillegg var området ved vannverket også ment å være utfartssted for byens innbyggere og tilreisende. Derfor bevilget Brennevinsamlaget 100 spesidaler (400 kroner) til beplantning og anskaffelse av benker, i 1876. Samlaget henstilte også til lensmann Frey å stifte et treplantningsselskap. Dette ble stiftet samme år, og ble forløperen til dagens kommunale parkvesen.
Dammen ble senere utvidet både i 1893, 1899 og i 1911. Arbeidet i 1911 ble utført av 38 mann, for hånd og ved hjelp av 4 hester. De greide å ta ut 160 m3 pr dag, dvs. 4 m3 pr mann pr. dag, omtrent like mye som en større bulldozer nå tar i et «jafs». Dammen ble også endret i 1970-årene, i forbindelse med utvidelsen av Krokemoaveien.
Bildet er sannsynligvis tatt tidlig på 1900-tallet, jfr. trærne rundt dammen.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar bind II; Preede, Tor, Sandar Historielag, Kulturminner,1986; Davidsen, Roger, Et sted i Sandefjord; Rønningen og Ankersen, Bugårdsparken – status og videreutvikling 2016.
Bearbeidet av Lardex
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet kan se ut til å være tatt fra østsiden av den østre dammen, sør for dagens hovedport inn til parken, i retning mot den vestre dammen, med «Langøya» til høyre, men kan også være tatt fra sørsiden av den vestre dammen, i retning nordover.
Treplantingsselskapet plantet trær rundt dammen og på øyene våren 1877, i hovedsak bjerk, og plasserte ut benker. Dermed ble «Vannverket» byens første offentlige parkanlegg. Løv fra bjerketrærne forsuret imidlertid raskt vannet, og allerede i 1879 kom det pålegg om ikke å plante flere trær. Ved århundreskiftet ble bjerketrærne hugget og nye trær ble plantet, for det meste gran og furu, som i dag omgir dammen(e).
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar bind II; Preede, Tor, Sandar Historielag, Kulturminner,1986; Rønningen og Ankersen, Bugårdsparken – status og videreutvikling 2016.
Bearbeidet av Lardex
Foto: Wiise
År: 1905
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser sannsynligvis den vestre dammen, sett fra området der tennisbanene ligger i dag, i retning den gamle pumpestasjonen i sørenden av dammen (der vann fra dammen renner ut og over i Virikbekken), og med halvøya «Langøya» som skiller dammene til venstre.
Tid: Sannsynligvis mot slutten av 1800-tallet – det kan se ut til at bjørketrærne fortsatt står; disse ble hugget rundt århundreskiftet.
År: Ca.1890
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet ser ut til å være tatt fra nordenden av den vestre dammen, mot det lille «sundet» der vannet fra den østre dammen renner over i den vestre og området ved den gamle pumpestasjonen til høyre.
Tid: Sannsynligvis mot slutten av 1800-tallet – det kan se ut til at bjørketrærne fortsatt står; disse ble hugget rundt århundreskiftet.
År: Ca.1890
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser den gamle pumpestasjonen i den sørlige enden av den vestre dammen, med halvøya som skiller de to dammene, «Langøya» til venstre. Bildet er tatt fra nordenden av den vestre dammen.
Tid: Sannsynligvis mot slutten av 1800-tallet – det kan se ut til at bjørketrærne fortsatt står; disse ble hugget rundt århundreskiftet.
Foto: Ukjent
År: Ca.1890
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser den gamle pumpestasjonen for byens første vannverk. Pumpestasjonen lå i den søndre enden av den vestre dammen, der vannet fra dammen renner ut og over i Virikbekken. Her var det hornmusikk på ettermiddagen 2. pinsedag 1878, og hver søndag senere. Treplantingsselskapet ansatte også en oppsynsmann som fikk rett til å selge mineralvann og sigarer fram til kl. 22.00, til glede for besøkende, både gjester som frekventerte Sandefjord Kurbad og byens innbyggere, som samtidig kunne nyte musikk "servert" av "bademusikken", musikere fra Sandefjord Bad, som spilte fra en pram ute på vannet.
Grunneieren som drev jord- og skogbruk rundt vannverket, mente imidlertid at han ble sjenert av trafikken. Dette endte med at kommunen satte opp gjerde, stanset vedlikeholdet av veien og salget av forfriskninger opphørte. Kommunen måtte også betale erstatning for å ha redusert vannet til mølla som lå nede ved Virikbekken.
Tid: Sannsynligvis mot slutten av 1800-tallet – det kan se ut til at bjørketrærne fortsatt står; disse ble hugget rundt århundreskiftet.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar bind II; Preede, Tor, Sandar Historielag, Kulturminner,1986; Davidsen, Roger, Et sted i Sandefjord; Rønningen og Ankersen, Bugårdsparken – status og videreutvikling 2016.
Bearbeidet av Lardex
År: 1880
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet kan se ut til å være tatt fra østsiden av den østre dammen, rett sør for hovedporten til parken, i retning mot den vestre dammen og med «Langøya» til høyre, men kan også være tatt fra sørsiden av den vestre dammen, i retning nordover.
Tid: Sannsynligvis en gang i første halvdel av 1900-tallet
År: Ca.1890
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser den vestre dammen, sett fra sør/sørøst, med broa over «kanalen» der vann fra dammen renner ut og over i Virikbekken, til høyre, og halvøya som skiller de to dammene, «Langøya», i bakgrunnen til høyre.
Tid: Sannsynligvis tidlig på 1900-tallet. Bildet er merket «Joh. Erikesen boghandel. Johan Eriksen var født i Århus, i Danmark i 1872 og etablerte sin bok- og papirhandel i Kongensgate 14 i Sandefjord i 1902.
År: Ca.1910
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bugårdsdammen har i alle år vært tilholdssted for fugler av mange arter, ikke minst ender, som alle besøkende ser og hører. Bildet ser ut til å vise en del av den østre dammen, sett fra nordsiden, omtrent der det i dag finnes en liten brygge med benker.
År: 1955
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Området ved dammen/vannverket ble populært for utflukter og spaserturer. Etter beplantning mot slutten av 1870-årene, kunne stien rundt dammen by på mange idyller. Løv fra bjørketrærne blåste imidlertid ut i dammen og forsuret vannet. Trærne ble derfor hugget rundt årshundreskiftet, 1900.
På bildet ser en tydelig bjørketrærne, som har rukket å vokse til, og ennå ikke er fjernet. Bildet er derfor sannsynligvis tatt mot slutten av 1890-årene.
År: Ca. 189
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser det lille «sundet» mellom de to dammene, med Langøya på andre siden av sundet. Fotografen har sannsynligvis stått omtrent der utløpet fra den vestre dammen til Virikbekken nå går. På bildet ser en tydelig bjørketrærne, som har rukket å vokse til, og ennå ikke er fjernet. Bildet er derfor sannsynligvis tatt mot slutten av 1890-årene.
År: Ca.1890
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Håndkolorert postkort fra Bugårdsparken. Bildet ser ut til å være tatt omtrent fra samme sted som svømmestadion, senere tennisbanene, ble anlagt. Bildet viser den vestre dammen, med «Gamle Vannverket» i den søndre enden.
Bildet er sannsynligvis tatt en gang i 1880- eller 1890-årene.
År: Ca.1890
Kilde: sandefjordshistorie.no
