For mange av Sandefjords innbyggere er det store hvite Bedehuset på hjørnet av Museumsgaten og Rådhusgaten et ukjent kulturminne. Faktisk har «venneflokken» som hører til dette lokalet røtter helt tilbake til Hans Nilsen Hauge, kanskje den største lekpredikant Norge har fostret. Og selv om aktivitetene i Bedehuset har vært adskillig sterkere i tidligere tider, så er det fremdeles en flokk som regelmessig kommer sammen til oppbyggelige møter, enten i den lille eller store salen.
Det finnes enda en «venneflokk» i Sandefjord med røtter tilbake til Hans Nilsen Hauge og hans virke. Frimenigheten på Moe (Mokirken) som er med i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, har klare læremessige likheter med Bedehusets forsamling. Men i motsetning til menigheten på Moe valgte venneflokken tilknyttet Bedehuset å bli værende innenfor statskirken.
Jarlsberg felles Forening for den indre Misjon, er det lange navnet på den sammenslutning som Bedehusets forsamling er med i. Dette er en forening som ble stiftet i 1866. Det var haugianergrupper rundt i hele Vestfold som fant tiden inne til en fastere organisering. Predikanten Ole Langeland øvde stor innflytelse over venneflokkene i Vestfold, også her i Sandefjord.
Innviet 1878.
Innviet 1878.
Tanken om eget lokale.
I denne første tid ble møtene holdt i Sverresgate 6. Men i 1870-årene kom stadig nye medlemmer til, og behovet for et større samlingssted økte. Den 11. mars 1877 ble det holdt generalforsamling i nevnte lokale i Sverresgate og følgende enstemmige vedtak ble gjort:
«Ved frivillige bidrag å søke tilveiebringe midler til å bygge et nytt Bedehus». Urmaker Chr. Hansen og skipsreder O. Halvorsen, henholdsvis formann i styret og byggekomiteen, ble enige om å reise et tømmerhus med følgende mål: «65 fod langt, 40 fod bredt og 18 fod høit og tillige nordre ende et værelse 20 x 18 fod stort». Man gikk til innkjøp av tomt 113 ved Nygaten som var 348 kvadratfavner. Prisen var 2 spesidaler pr. favn. Byggmester Svanberg skulle utføre arbeidet.
Den 5. april 1878 ble Bedehuset innviet. Sannsynligvis er datoen ikke tilfeldig valgt. Det har seg nemlig slik at 5. april er en merkedag i Hans Nilsen Hauges liv. På denne dag i 1796 hadde han sin store kalls- og åndsopplevelse ute på åkeren i Tune i Østfold. Det var denne opplevelsen som førte Hauge ut på sine mange reiser som igjen resulterte i store folkevekkelser. Som nevnt tidligere, er Bedehusets venneflokk en fortsettelse inn i vår tid av en stedlig haugianerflokk fra begynnelsen av 1800-tallet.
På denne innvielsesdagen ble bl.a. salmen «I Jesu Navn skal al vår gjerning skje» avsunget. Så besteg urmaker Chr. Hansen talerstolen og nedba Herrens velsignelse over huset og gjerningen støttende sig til Jesu forjettelse. Deretter holdt sogneprest Møller innvielsestalen ut fra ordet i Hebreerbrevet kap. 10 versene 10-25. Etter denne talen og en pause talte sogneprest Lange over salmen «0, salig den Guds ord har hørt, bevaret og til nytte ført».
I perioden 1900 til 1903 ble Bedehuset brukt til kirke. Det var fordi Sandefjord kirke gikk tapt i bybrannen 1900.
Moderniseringer av Bedehuset.
Bedehuset har vært gjennom flere hovedrestaureringen. Den første fant sted 1953. For å gi plass til ny garderobe og toaletter og nytt tidsmessig kjøkken ble den store sal avdelt under galleriet, men de gamle bæresøyler ble beholdt i salen.
Den neste kom i 1963. Da var det «Lille-sal» som ble modernisert. Nytt interiør gjorde salen til et lunt og varmt lokale. På dette tidspunkt ble ny dør til Museumsgaten innstallert.
Selve hovedsalen ble pusset opp i årene 1970-71. Det meste ble gjort på dugnad. Resultatet av restaureringen ble en vakker sal malt i harmoniske farger. Forsamlingen i Bedehuset var svært fornøyd med sitt «nye» lokale.
Adresse: Rådhusgata 5, Sandefjord, Norge
Se i Google Street View