KATHRINEBORGGATA 34 - BRYDESLOTTET, "KATHRINEBORG"

Blant familiene i de små hus i Gamlebrekka var det tre velstandshus som i seerlig grad virket imponerende, ja for enkelte nesten utilnermelig. lkke bare fordi de representerte et sosialt skikt i byen som lå himmelhoyt over de små familiehus i Gamlebrekka, men også fordi det stod en slags nimbus omkring dem - noe med tradisjon, seilskutetid, trelasteksport, en aning av store hav og fjerne land - uten at vi på noen måte maktet å finne passende ord for det vi følte.

Som det forste av disse tre hus vil jeg nevne Aagaarden i Prinsensgate, tidligere kalt Bugaardsgaden. Dette var i seilskutetiden byens mondene gate; der bodde skipsredere og skippere i gamle fine hus på rad og rekke, med blomstrende og frodige hager vendt mot bekken, dvs. Ruklabekken. I den gamle gode tiden kunne denne bekken vare et syn for øyet, med blomstrende hegg og pil hengende idyllisk over vannspeilet.

Julen 1922 fikk jeg vere med en kamerat, Lars, til juleselskap. i Aagaard gården, der det foruten oss to gutter bare var to middelaldrende damer, den ene en tante av Lars. Jeg glemmer ikke dette mitt første møte med et gammelt fint skipperhjem, der alt tydet på solid økonomi, men samtidig med en sjarmerende atmosfære og hygge i alle rom, forholdsvis lavt under taket med kraftige takbjelker, smårutete vinduer, og fremfor alt de store varme ovnene - for kvelden var usedvanlig kald.

La meg si nevne det store kneisende Hauanslottet, der vi idisse årene aldri kom innenfor dørene; men vi brukte jo hele området rundt som leke- og tumleplass. Det herskapelige Hauanslottet var bygd noe før 1890 av skipsreder - seilskute-reder - Ludvig Larsen. Sønnen, dr. Georg Larsen, eide det vakre huset i Prinsensgate som Ingar Vileid har restaurert så pietetsfullt, og som ofte kalles 'Doktorgården.

Og så til slutt blant disse tre velstandshus nevner jeg Kathrineborg, Brydeslottet, som jo lå i vår umiddelbare nærhet. Men tross nærheten følte vi det som om det var mils avstand mellom oss i Gamlebrekka og folkene på Kathrineborg. lkke bare fordi døtre og sønner der oppe var kommet ut over ungdomsalderen og således ikke naturlig hadde noe samkvem med oss. Men også fordi den davarende eier, Ingvald Bryde, skipsreder som sin far Johan Maurits, tilhørte den store maritime krets i byen, og helst omga seg med likesinnede naturlig nok. lkke desto mindre ble vi en enkelt gang vist den ufattelige ære å få komme inn på det store kjøkkenet under julebaksten - og fikk en smultring hver av en kokkepike. Vi skal heller ikke glemme bestemor Bryde, som bodde i det lille ukArhuset, i Gamlebrekka (på Kathrineborgs eiendom), det huset som los Salomonsen senere kjøpte og moderniserte. Bestemor Bryde, var til tider vår gode venn og tilflukt, fordi vi av og til hjalp henne med potetene og grønnsakene på hennes lille jordlapp.

Det var seilskute-rederen Johan Maurits Bryde som bygde Kathrineborg, først i 1880-årene. Det måtte jo vekke beundring, selvom folk iden lille by hadde vennet seg til eleganse i bygningstilveksten. Hjertnespromenaden var jo anlagt med staselige boliger en ti års tid i forveien, og vakte fremdeles endel beundring, selv blant Badets prominente gjester. Likevel var Brydeslottet noe helt spesielt, der det lå fritt og kneisende over all annen bebyggelse i byen. Ganske for seg selv lå det; Hystadveien ble anlagt ca. 20 år senere, og på oppsiden var det åpne jorder.

Johan Maurits Bryde var født på Veierland i 1830, og kom hit til Sandefjord ganske ung. Han gikk gradene ombord i skuter, og avanserte tidlig til skipper. 34 år gammel grunnla han sitt eget rederi, og kom i de nermeste ti-år til å innta en dominerende stilling i byens sjøfartskretser. Alt i alt reddet han ca.35 seilskuter, men ikke samtidig. | 1883 kjøpte han fra London 'Kommandør Sven Foyn', med sønnen Ingvald som fører.

Johan Maurits Bryde var en mann med mange ideer og skapte bevegelse og entusiasme i vårt nærings- og kulturliv. Han anla Brydedammen, der han skar is til eksport. Fra dammen bygde han en isrenne - en transportrenne av plank på 3 meter høye stolper - der isen skled helt ned til Brydes eget skipsverft i Grønli. Der ble isen lastet inn i skuter for eksport.

Johan Martin Bryde, 1830-1899, kom til Sandefiord i 1850-årene.

| 1880 tok han initiativet til stiftelsen av Sandefjord Sjømannsforening, og i 1891 stiftet han den lokale avdeling av Redningsselskapet. Også Sandefjord Kommune visste å påskjønne hans dyktighet, og ga ham flere tillitsverv. Johan Maurits Bryde tilhørte et annet århundre enn oss - men han er vel verdt å minnes -.

Til utfyllende lesing: Knut Hougen: Sandefjords Historie, bind I og ll Vilhelm Maller: Sandar, bind l, ll og lll Henrik Sandberg: Gatenavn i Sandefjord