Sandefjords mek. Verksted (1882 - 1886)

I oktober 1882 overtok ingeniørene Hetlesæter og Solberg det lille mekaniske verkstedet til Joseph Lymann. De ga det navnet Sandefjords mek. Verksted. Verkstedet ble herjet av brann kun et års tid etter overtakelse. 04/09-1883 bant støperiet, smien, maskinverkstedet og to pakkboder ned. Alt på kun to timer. Alle bygninger var av tre. Gjenreisning ble foretatt raskt og 27/10-1883 kunne man lese i avisene at:
"Fra eierne af Sandefjords mek. Værksted ingeniørene Hetlesæter og Solberg har vi modtaget meddelse om at det etter branden paabegyndte midlertidig verksted nu er fuldt færdig og atbeidet vil i den kommende uge blive optaget med fuld arbeidsstyrke. Det nye verksted - en murstensbygning - skal legges udenom det midlertidige"

Full arbeidsstyrke var rundt 50 mann. Man produserte sagrenner, små kjele- og dampmaskiner, jernkjeler til trankokeriene, hestevandringer og oppføring av møller. Det siste har vært verkstedets spesialitet helt siden Joseph Lymanns tid.
Man utvider eierskapet med enda en person. Ingeniøren N. Aug. Wessel kommer inn fra 14/02-1884. Han kom fra Borregaard hvor han hadde vært i styret i 11 år.
Man ville satse også på bygging av mindre fartøy. Man engasjerte dampskips kaptein Corneliussen som formann for slipanlegget som skulle bygges. En tømmermann ble lånt fra Nyland Verksted for et par uker for gode råd om kvantum og dimensjoner for treverk som skulle benyttes. Slippen var klar til bruk fra mai måned og verkstedet var klar for oppdrag med landsetning, opppusning og reparasjon av dampskip.

Man tok også sikte på bygging av små dampskip.

I september var det klart for sjøsetting av en liten dampbåt. Dette var i all sannsynlighet den første stålbåt satt på vannet på Framnæssiden. Den ble satt på vannet mellom 10 og 15 august.