Skipstypen oppsto i nederlandske farvann på 1600-tallet som en videreutvikling av den lokale båttypen «jacht», en en- eller tomastet farkost med gaffelseil beregnet på rask seilas. Navnet skonnert hadde ikke eksistert før det amerikanske ordet schooner dukket opp i 1713. Den amerikanske skipsbyggeren Andrew Robinson i Glouchester, Massachusetts som sjøsatte et nytt fartøy, overhørte en tilskuer som ropte ut, «Oh, how she scoons!» idet fartøyet gled ut i vannet. Robinson bemerket det: «A scooner let her be.»

Slik vil den lokale tradisjonen fortelle om hvordan begrepet «schonner» hadde oppstått. Ordet som tilskueren hadde brukt, er noe omstridt. Ifølge Arthur H. Clark nedstammet dette ordet fra schoon, nederlandsk for «skjønn» (skjønn, lovende, henrivende) og normalt hadde det ikke noen maritime betydning. Robinson henviste muligens til den sjøsatte seilbåtens skrogform i kontakt med vannet, ikke til riggingen som allerede hadde eksistert i cirka hundre år. Det amerikansk-engelske ordet «schoon» (smuttstein) kan ha vært brukt, dvs. «som glir lett i vannet». Dette ordet skal ha bakgrunn i det skotske ordet scoon. Tilføyelsen av sch tatt fra nederlandsk og tysk verb kan ha hendt ifølge Walter William Skeat, dermed hadde ordet «schooner» blitt til.

3-mastet skonnert

Det var først lenge etterpå den nye betegnelsen som ble tatt i bruk omkring riggingen, hadde blitt allment akseptert i forbindelse med større popularitet i de amerikanske kolonier. Det første seilskipet som var betegnet som en skonnert i Europa, er «St. Ann» i 1736, som vakte oppsikt hos engelske skipsbyggere. Den svenske skipsdesigneren Fredrik Henrik af Chapman som hadde besøkt England rundt dette tidspunktet, fikk laget tegninger av dette skipet, som var bygget i Amerika og senere solgt til Portugal. Dette ble gjengitt i hans publikasjoner om skip og båt i 1768.

Det første portrettet av en ekte skonnert som har blitt bevart, er datert til 1765 og viste «Baltick», en tremastet skonnert med konvensjonelt skrog.

En skonnert skiller seg fra en yawl eller ketch ved at skonnertens aktermast er omtrent like høy som masten eller mastene forover. Den rendyrkede skonnerten var slettopperen som ikke førte råseil i det hele tatt, kun gaffelseil og stagseil. En rekke andre skonnerttyper med blandingsrigg representerte overgangen fra råseil til gaffelseil.

Skip med kombinerte rigger var bl.a skonnertbarken og skonnertbriggen.

Den typiske skonnerten hadde to master. Det ble imidlertid bygd skip av denne typen med både seks og syv master.

Kilde: Boka Seilskip i Sandar og Sandefjord av Haakon Hansen og Johan Knap. Wikipedia.org
Bearbeidet: Marita S. Austenå

BERGTHORA

Tonnasje og dimensjoner

Maskin/motor