D/S FLEURUS

1919 Built as escort trawler FLEURUS by G. A. Foundation Co., Savannah, Georgia, USA for the French Navy. Delivered in August.

1922 Sold to Huret Sauvetage, Boulogne, France

1924 Sold in September to A/S Tønsbergs Hvalfangeri, Tønsberg and converted to a cargo and passenger ship. Contracted as supply and post vessel by the Falkland Island Government for route between Port Stanley, Falkland Islands and Grytviken. She did 5 roundtrips per season, including a trip between Port Stanley and Port Foster, South Shetland Islands and Montevideo

She was the one who brought the first wireless radio station to the whaling station Grytviken back in 1924.

1933 Sold in January to Einar Veim, Bergen for NOK 30.000. Name unchanged.

1935 Sold to A/S Thorodd (R. J. Falkevik), Ålesund in June and registered in Kopervik. Renamed THORODD. Fishing reg. M-309-A

1939 Hired by the Norwegian Navy (KNM) and Royal Navy (RN) from 19th.October and renamed KNM THORODD. Stationed in Scotland.

1945 Returned to her owner at a British port in August. Laid up at Burntisland.

1947 Converted to oil engine at a British yard. A Crossley diesel at 600 BHK was installed.

1951 Arrived Ålesund in July by tow, and entered a lay up mode.

1952 Sold to A/S Grindhaugs Fiskeriselskap (Govert Grindhaug, Åkrehamn), Karmøy. Conversion to seiner at A/S Haugesund Mek. Verksted, Haugesund. Propulsion machinery replaced by a 1945 model Ruston diesel at 408 BHK. Previous used as propulsion machinery in LIHAUG. After conversion she was the biggest seiner in the Norwegian fishing fleet. Fishing registry number became R-73-A.

New measurement: L: 151,2' – B: 25,1' – D: 13,4', 575 tdw, 452 grt. Between the herring seasons she was used as a coastal cargo ship.

1955 She sank near the Høybåen south of Risør the 06/10 after heavy weather and the cargo had shifted. The vessel gets extreme list, and she started taking in water. The crew was rescued and taken to shore at Risør by the cutter GRANT. THORODD had been on route from Visnes (Karmøy) to Tofte (Hurum) with a load of pyrite.

2006 The dog BAMSE, who was a part of the crew during the WWII was honoured in the Scottish town of Montrose and celebrated as a hero (see: the DOG BAMSE (BBC)

På 1920-tallet ønsket Falklandsøyenes regjering å etablere en regulær direkte post- og handelsrute mellom Stanley og koloniene. Til dette formål kjøpte A/S Tønsbergs Hvalfangeri tråleren «Heurus» fra Frankrike. Etter et opphold ved Glommen mek. verksted for å bygge lugarer for 8 passasjerer, ankom 'Fleurus' Stanley tidlig i november 1924. Planen var å foreta fem tur-retur-reiser hvert år mellom Stanley og South Georgia, og en tur-retur-reise hvert år mellom Stanley og South Shetlands. Passasjerprisen for en enkelt reise til eller fra Grytviken, South Georgia eller Port Foster, South Shetlands var f6. På begynnelsen av 1930-tallet, på grunn av mindre aktivitet på South Georgia og South Shetland, ble behovet for denne tjenesten redusert. Avtalen ble sagt opp i 1934 og «Fleurus» ble solgt samme år og senere omdøpt til «Thorodd». Lauritz Carlsen fra Larvik var kaptein på «Fleurus» 1925 til 1931.

SKIPSHUNDEN BAMSE

Historien om Skipshunden BAMSE fra boka Skipsforlis utenfor Aust-Agder & Telemark av Erik Bakkevig.

Minesveiperen THORODD og skipshunden BAMSE:

Under krigen da THORODD gjorde tjeneste som minesveiper i Den norske Marine, var kapteinløytnant Erling Hafto skipssjef om bord. Han hadde en stor St. Bernardshund som het BAMSE og var skipets maskot og alles kjæledegge. Skipet hadde base i Dundee, men var også ofte i Montrose, og i begge byene var BAMSE populær. Han ble ofte sett vandrende gatelangs med blåkrage og uniformslue. Under 'klart skip' stilte han ved forre kanon med hjelm på hodet.

        BAMSE var også livredder. En ung løytnant ble i havneområdet angrepet av en knivstikker, men BAMSE dyttet angriperen utenfor kaikanten. Ved en annen anledning falt en marinegast overbord, og BAMSE hoppet etter og dro ham i land.

       Marinebasen i Dundee lå et stykke nedenfor byen slik at folk på landlov måtte ta bussen inn for å gå på pub. BAMSE fikk etter hvert sesongkort på bussen. Det hang i halsbåndet hans. Utpå kvelden gikk han gjerne på bussen, hoppet av på riktig stoppested inne i Dundee, for så å vandre til puben hvor hans skipskamerater vanligvis befant seg. Var ikke alle der, gikk han fra pub til pub til han hadde fått alle om bord. Kom hans skipskamerater i slagsmål, sørget han for å få det stoppet. BAMSE bet aldri, den svære hunden reiste seg på bakbeina og la labbene på skuldrene til synderen så han sank i kne.

         BAMSE døde om bord 22. juli 1944 av hjertestans. Han ble gravlagt på en odde i nærheten av et fyr ved innseilingen til Montrose og med hodet vendt mot Norge. Byens og distriktets skoler stengte denne dagen og i begravelsen deltok 800 skolebarn og 7-8 norske skipsmannskaper. En skole i nærheten adopterte graven og har holdt den ved like i alle år etterpå. Etter sin død ble BAMSE tildelt 'Norges Hundeorden' for sin tjeneste om bord i THORODD. Og mer enn 60 år senere ble han også tildelt gullmedalje fra den engelske dyrevernorganisasjonen PDSA 'for gallantry and devotion'.

       Graven til BAMSE får fortsatt oppmerksomhet fra lokalbefolkningen og Den norske Marine. I 1966 var en norsk MTB-flotilje over i Skottland. Den hadde spesiell ordre fra kontreadmiral Voltersvik om å legge ned blomster på graven til BAMSE. 3. juli 1984 stevnet de norske ubåtene KNM UTSIRA og KNM UTVÆR inn på havna i Montrose under full flagging. Oppdrag; å legge ned blomster på BAMSES grav. Det ble '17. mai stemning' i Montrose den dagen.