d:I[7057,["77","static/chunks/77-6005a141ad23d979.js","925","static/chunks/925-ef9f4a2c7f96221e.js","287","static/chunks/287-cb358b3366e33a40.js","614","static/chunks/614-3d74e302e6b9dfd6.js","580","static/chunks/580-e33c561896fe686a.js","318","static/chunks/app/shipping/ship/%5Bid%5D/page-4993405a0c49e4a1.js"],"default"] e:T776,

Brigg er et tomastet, fokkemast, og stormast, og «skytendes» stenger. mellomstort, med rær på begge master, og gaffelseil på bakre masten.

Skytende kommer av att stengene (Merse-, bram- og eventuelt røilstang) var løse eller «skjøtt». Med andre ord at stangen var et stykke mast som kunne rigges opp og ned for seg. De gikk om hverandre eller rettere foran og aktenfor hverandre et stykke ved mers og saling. Dessuten fast baugspryd og klyverbom (til å rigge ut og inn). Den første jager, klyver og stagfokk.
Dertil 4 ? 5 råseil på hver mast, 2 ? 3 stagseil mellom mastene.

Bomseilet aktenfor stormasten kaltes briggseil og var av betydning da det egentlige storseil, råseilet under storråen, av flere årsaker ble lite anvendt. «Briggen var ett tvåmastat fartyg, vars master var tacklade som fock- och stormasten på ett barskepp, med tillägg av ett stort gaffelsegl på stormasten» (Bjørn Landström, 1961).

Det var Storbritannia som på 1700-tallet begynte å bygge denne skipstypen og navnet er avledet av «brigantin» som betyr sjørøverskip, hvorfra de trolig også hadde hentet idéen. Brigger var svært vanlige i Norge for 150 år siden. Skutene lastet godt, men var ikke raske. Størrelsen gjorde det overkommelig både å bygge og finansiere dem lokalt.

Briggen hadde sin glansperiode på 1800-tallet.

Kilde:

ERATO

Tonnasje og dimensjoner