Rederiselskap: United States Whaling

Det første norske selskap som ble stiftet med fangst på kysten av Alaska for øye, var «United States Whaling Company», stiftet i Sandefjord høsten 1910 av P. Bogen, som atter i 1911 lot fangstfeltet undersøke av hvalfangstbestyrer Einar Abrahamsen. Hans rapport lød på at utsiktene var gode, og feltet var da anset for et av de beste hvalfelter i verden. Der forefantes masser av åte og fugl, og man gikk derfor til første års fangst med flytende kokeri for derved at få fullendt undersøkelsene av kysten. De amerikanske hvalfangere hadde også i 1911 umerkede fangstresultater. Selskapet var registrert som et amerikansk selskap med adresse Huron, South Dakota, USA og forretningsadresse i Sandefjord. I direksjonen finner man David Rennie, Richard Olsen Richards, Alexander Baillie, Ole Wegger og Peder Bogen. Peder Bogen var selskapets disponent. Selskapet hadde fått konsesjon på fangst på Alaska med fornyelse hvert år. Sesongen skulle vare fra april til november.
Dampskibet SOMMERSTAD, ca. 6 000 tonn, blev leiet og innredet til flytende kokeri, og der ble i Seattle bygget 3 hvalbåter for selskapet, STAR I, II og III ved Seattle Construction & Dry Dock Co., Seattle, Washington, USA
Kokeriet ankom den 14de april 1912 til Port Armstrong, Baranof Island, Alaska. Her var der iakttatt havn og plass til landstasjonen. I tiden fra 28de april til 15de mai ankom så de 3 hvalbåter, og den første hval ble fanget 2den mai. Inntil 14de juni hadde man en fangst av 71 hval, hvorav der blev utkokt 2 000 fat olje ombord i SOMMERSTAD, og 600 fat kjøtolje paa landstasjonen. SOMMERSTAD med 2 hvalbåter avgikk så til Shumagin Island ved Aleuterne, hvortil den ankom efter 5 dages reise. Under oppholdet her fangedes 184 hval, som utbragte 3 000 fat olje. Den 21de september returnerte SOMMERSTAD til Port Armstrong, hvor den 3dje hvalbåt imens hadde fått 50 hval og 2 000 fat olje. Det så nå ut som om det beste felt for storhval skulde være ved Port Armstrong, hvorfor det ble besluttet for fremtiden å drive herfra. Bruken av flytende kokeri hadde dessuten vakt uvilje såvel blandt befolkningen som autoritetene og blev nå forbudt av regjeringen. Fangstresultatet første år ble således en skuffelse. Der var i alt fanget 314 hval, nemlig 9 spermasetthval, 70 blåhval og 235 finn,- og knølhval, hvorav der var utkokt 8 500 fat olje. Imidlertid ble alt gjort i stand til neste års drift, så stasjonen med spekkokeri, kjøttkokeri og guanofabrikk var i full orden til fangstens begynnelse i april 1913.
I slutten av 1910-årene ble utbyttet magert da det var nesten umulig å få solgt oljen til regningssvarende pris. Og enkelte hvalbåter ble utleid til de amerikanske myndigheter.

Det blir ingen fangst sesongen 1921. Hvalbåtene ble lagt opp i Eagle Harbour, Seattle. Tidligere fangstbestyrer Einar Abrahamsen foretok en reise på høsten 1921 til United States og undersøkte mulighetene for salg. Forhandlingene ble resultatløse. Det ble også gjort et forsøk på å selge hele selskapets materiell til en tilfredsstillende pris, men dette lykkes heller ikke. Inntektene var 0 og underskuddet NOK 930.030.
Av styret ble det i april 1922 meddelt at det fremdeles ingen fangst denne sesongen heller. Det frarådes også å ikke gjenoppta fangsten fra landstasjonen i Port Armstrong. Det arbeides med reorganisering av selskapet på vårparten. Solgt til A/S Rosshavet sammen med STAR II og STAR III for en samlet sum av 85.000 dollar.

Kilde: Utdrag "Av hvalfangstens historie", Kiærulf "aksjer og obligasjoner"
Samlet og bearbeidet av Ragnar Iversen