Rederi: Alf C. Olsen

Utdrag fra boken «Fem Hundre - og Femti» av Hans I. Bogen.

Historien om firma A. C. Olsen begynner med Anton Christiansen Olsen (06/05-1848 - 1914). Han var født på Nøklejordet i Tjølling, sønn av skipper Christian Olsen og Berthe Marie, datter av gårdbruker og skipsreder Erik Røed. Christian Olsen hadde en liten slett-topper SOLID som han seilte med vesentlig på Danmark, men også på Skottland. Fra Danmark tok han bygg og annet korn, fra Skottland kull med hjem til Larvik. Helt fra han var 10 år var Anton med faren hver sommer og seilte. Hvor hans kamerater må ha vært misunnelige! Så dro Anton tilsjøs for godt og tok styrmannseksamen i Stavern.

24 år gammel ble han skipper på en skarpseiler, briggen TORDENSKIOLD fra Larvik. Den var kobret, noe som ikke var alminnelig på Nordsjøskutene den gangen. Anton C. Olsen seilte da mest på Honfleur og andre franske havner.

I 7 år førte A. C. Olsen TORDENSKIOLD. Senere førte han briggen TERNEN, barken COUREREN og barken ALERT. Siden seilte han i mange år COR et engelsk rederi i Londonderry, som kjøpte havarerte skuter, sendte dem til Sandefjord til reparasjon og lot dem seile under norsk flagg. Det var bl. a. barken BESSY HAMILTON, 941 tonn, som forliste og ble brent i 1897 og barken BELT på 1.246 tonn. Så kjøpte han sammen med en stokkeværing en bark MINEHAHA, ca. 1.000 tonn, som han seilte, og som stokkeværingen må ha vært reder for. Men rederens frue ble engstelig med hensyn til det økonomiske resultat og barken ble solgt til rederiet i Londonderry, Macdevette & Donnell. MINEHAHA ble omdøpt til LAURA og A. C. Olsen førte den til 1900 og stod som reder for den til den forliste i 1903.

A. C. Olsen ga opp sjøen i 1900. Han hadde en skog på Hem i Tjølling som han hogg ut og skipet, men 21. november 1900 åpnet han en manufaktur- og sjømannsutstyrsforretning i Sandefjord. Et par år senere begynte han også med forhyring. Foruten ham var det G. A. Raastad, Torvet 3, og Gulliksen, i Eskedals gård på Torvet, som drev forhyring. A. C. Olsen var også interessert i bottlenose- fangst og i hvalfangerselskapet «Alexandra Whaling Co.» som ble startet 1904 med engelsk og norsk kapital: £ 10.620—. Det fanget på Nord-Shetland og fikk i 1913 en nordkaper som utbragte 120 fat. — Anton Olsen drev sin forretning i Dronningens gt. 2 til 1913 da hans sønn konsul A. (Alf) C. Olsen, overtok. 

Alf Conrad Olsen (1891-1955)

(Utdrag av minneord etter A. C. Olsen i 1955 i Sandefjords Blad)

Konsul A(lf). C(onrad). Olsen døde onsdag den 4. mai 1955, og vi gjengir nedenfor de minneord skipsreder H. Winge Sørensen skrev om ham i Sandefjords Blad:

«Med A. C. Olsen er en av Sandefjords betydeligste menn gått bort. Han hadde en utpreget konstruktiv hjerne. Dertil hadde han en ukuelig vilje som gjorde at han også under sin årelange sykdom aldri forsømte sine gjøremål. Og det er få mennesker som har hatt mer å gjøre enn han. A. C. Olsen drev en stor forretning i Sandefjord som omfattet skipsrederi (Skipsaksjeselskapet Spervik) og agenturet for Norge for The Union Whaling Co. i Durban. I tillegg hertil var han i de senere år også administrerende direktør for A/S Tønsbergs Hvalfangeri fra 1945 til 1955, som under hans ledelse er gått sterkt frem, og han delte sin lange arbeidsdag mellom kontorene i Tønsberg og Sandefjord.

A. C. Olsen var medlem av styrene i Norges Hvalfangstforbund, The International Association of Whaling Companies, Hvalfangernes Assuranceforening, A/S Tønsberg Sjø forsikringsselskap og Privatbanken i Sandefjord A/S. Han var også medlem av representantskapene i Hvalfangeraktieselskapet Rosshavet (Johan Rasmussen & Co) og Hvalfangeraktieselskapet Vestfold (Johan Rasmussen & Co).

Alle som har telefon i Sandefjord og omegn kan takke A. C. Olsen for den gode og billige telefontjeneste som vi har her i distriktet. Da han for mange år siden overtok formannsstillingen i Telefonforeningen, lå foreningen i høy grad i dødvanne, men Olsen arbeidet den seigt og målbevisst opp til hva den er i dag.

A. C. Olsen var en god borger og sine venners venn. Hans borgerånd bar blant annet gitt seg utslag i den storslagne gave til byen av det store område i Håkavika.

Hans venner vil huske ham som den gode og snille mann til hvem man trygt kunne gå med sine sorger og gleder. Han var alltid villig til å hjelpe både med råd og dåd, og han vil bli dypt savnet av alle sine venner og kolleger.»

Alf Conrad Olsen var født 16. oktober 1891 i Sandefjord. Etter avsluttet middelskole- og handelsskoleeksamen fortsatte han sin utdannelse som forretningsmann, bl. a. ved kontorpraksis i England. I 1912 overtok han sin fars forretning i sjømannsutstyr, herreekvipering og forhyringsvirksomhet. Men etter hvert kom han mer og mer inn i hvalfangst og shipping og avviklet i 1925 sin detaljeforretning.

Før A. C. Olsen i 1922 flyttet til Sandar var han meget med i det kommunale liv i Sandefjord, Således var han medlem av bystyret 1917—22 og tok imot valg igjen i perioden 1929-31, da han også ble medlem av formannskapet og byens viseordfører. Fra 1931 til sin død var han medlem av styret for Privatbanken i Sandefjord A/S.

A. C. Olsen, Sandefjord var representant i Norge for Irvin & Johnson (South Africa) Ltd. Cape Town S. Afrika, Union Whaling, Durban mm.

Disponent for Tønsbergs Hvalfangeri

Da fangsten fra hvalstasjonen Husvik Harbour startet opp etter annen verdenskrig ble A. C. Olsen også disponent og ble med på modernisering og oppbygging av Tønsbergs Hvalfangeri fra 1945 og frem til sin død i 1955.

Man starter opp igjen med 5 hvalbåter, BUSEN 4, BUSEN 6 (1925), BUSEN 7, BUSEN 8 (1928), BUSEN 9 (1929) og BUSEN 10 (1930) og transportskipet ORWELL fra 1905, samt hvalstasjonen Husvik Harbour.

Modernisering av flåten begynner i 1948. Det ble bestilt to nye hvalbåter fra Kaldnæs i Tønsberg for levering 1949 til en stykkpris på kr. 2.000.000.

Nye BUSEN 3 og BUSEN 4 blir levert fra Kaldnæs mek. Verksted, Tønsberg i henholdsvis september og oktober 1949.

I 1950 overtar man HELIER 1 og HELIER 2. Begge bygget i 1936. Hvalbåter som kommer fra en av Hans Borges utenlandsregistrerte selskaper og fanget for kokeriet SVEND FOYN. Disse får navnet BUSEN 1 og BUSEN 2.

 Fangstbestyrer av Husvik Harbour, Nils Erling Olsen stod bak ideen om ombygging av tankeren GIERT TORGERSEN til tank/transportskip. Etter tegninger og ideer fra Nils Erling Olsen, bestyrer ved Husvik Harbour, Syd-Georgia ble det ved Kieler Howaldtswerke, Kiel bl.a. bygget lugarplass for 300 hvalfangere. Fartøyet fikk navnet TEIE.

TEIE var identisk med ex THORSHØVDI tilhørende A/S Odd (A/S Thor Dahl), Sandefjord som ble sprengt i luften av en italiensk dvergubåt i Gibraltar, mens hun lå til ankers, og brakk i to 04/08-1943. Reparert og gjenoppbygget som tankbåt og kom i drift som GIERT TORGERSEN av Tønsberg. Etter hans død i 1955 overtok Bror von der Lippe driften av Tønsbergs Hvalfangeri.