Cia. Ballenera del Norte SA

I 1957 besøkte forfatteren (Samuel T. Pees)en nybygd strandstasjon på den nordlige peruanske kysten nær den lille havnen i Paita. Plasseringen er ganske nær linjegrunnlaget til hvalfangerne. Linjen refererer til et jaktområde langs ekvator som har vært tradisjonelt siden slutten av 1800-tallet. Den kalde, fisken og blekksprut-lastede Humboldtstrømmen passerer innen jaktavstand fra stasjonen og er et foretrukket område av spermhvalene og hvalfangstene. Stasjonen ble bygget for gjengivelse av spermolje. Rektorene var et Minnesota-selskap sammen med peruanske interesser.

Stasjonen så ut som et lite råoljeraffineri. På gulvet under flensedekket var det en labyrint av kar og rør. Dette var prøvepottene (komfyrer), karaffer, sentrifuger og tørkere. Det var store tanker i åssiden for å holde spermhvalolje og to anlegg som renset sjøvann for kjelene på stasjonen, selv om noe vann ble spart fra hvalene og brukt. Selv damp fra flere vinsjer ble gjenvunnet. Stasjonen, som var i Sechura-ørkenen, prøvde å bore brønner etter ferskvann, men de var tørre.

Da jeg var der, hadde fangstbåtene deponert spermhvalene sine i sjøen nær rampen til flensdekket. En heis trakk hvalene opp rampen i sin tur. Flensingen ble utført av et peruansk mannskap som, i tillegg til de spesielle, ekstra skarpe, buede knivene på lange håndtak, hadde hjelp av vinsjer og kabler for å fjerne det tykke laget av spekk. De kappede delene av spermhvalen ble presset inn i det ene eller det andre av tre hull i dekket som førte til de tildelte komfyrene. I denne operasjonen ble oljen oppnådd fra hodet og spøkeren blandet sammen og ansett å være av første kvalitet. De resterende bein og vev gikk gjennom avløpsvann og ble dehydrert. Noe olje av andre kvalitet kommer fra denne prosedyren og ble solgt lokalt for produksjon av såpe. Hvalmelet ble solgt til dyrefôrforsterker (Rose,

Flensedekket ble lokalt kalt "plataforma de victimicio", et sykelig navn, men nøyaktig. Jeg hadde blandede følelser og så på den dyktige slaktingen av disse gigantiske pattedyrene. Slop og blod på dekk var i stor kontrast til det pent rene komfyrene og prosesseringsanlegget en etasje under.

Jeg lærte mye om bruken av sædolje av første kvalitet i samtale med ingeniøren på denne installasjonen. Oljen ble sendt til USA hvor den ble videre raffinert i Ashtabula, Ohio, og i andre planter.

Fangsten av fisket i Cia. Ballenera del Norte SA på den tiden (1958) var under tilsyn av South Pacific Conference som var sammensatt av ekvadorianske, peruanske og chilenske representanter (Rose, 1957). Konferansen bestemte størrelsen og mengden på fangsten.

Cia. Ballenera del Norte SA flensedekk ved Tierra Colorada nær Paita, Peru. Flenserne har gjort lange kutt gjennom spissen fra kjeven til halen, og en stripe av spissen er trukket av med kabel og vinsjkjøring i full hastighet. Spermhvalen blir deretter snudd på magen. Rose (1957) uttaler at "dette er et formidabelt ingeniørproblem". Det gjøres ved å manipulere flere vinsjer som trekker kabler fra forskjellige retninger. Tre andre spermhvaler på plattformen venter på flenserknivene. Lukten av oppskåret kjøtt og innvoller er overveldende, men etter noen timer er dine olefaktive sanser så forbløffet at du ikke merker lukten lenger. Foto av ST Pees, 1958.

Flenseaksjon Cia Ballenera del Norte SA, Peru. Nøkkelflensere bruker arbeidsstøvler med lange pigger på hælene, slik at de kan klatre over hvalen uten å skli.

Cia Ballenera del Norte SA Spermhvalen har to motstående rader med tenner sett litt under midten til venstre. Foto av ST Pees, 1958.