Rederi: Rasmus F. Olsen

         Korresponderende reder for GARIBALDI var P. G. Pettersen, tidligere seilskuteskipper som var gått i land etter at den siste skuten han førte, fullriggeren ADOLPH TIDEMANN, forliste ved Dunkerque i 1879. Vi finner at han og en del andre seilskuteskippere overtok som disponenter for flere av de store seilskutene i de siste årene de seilte. De hadde gjennom årene skaffet seg parter i en rekke seilskuter og ble senere også disponenter for dampskip. Spesialiseringen av yrket som skipsreder gjorde seg således ikke bare gjeldende for dampskipsrederiet, men også for driften av de gamle gjenværende seilskutene.       

Største betydning i denne sammenheng fikk Rasmus F. Olsen, som ble den rederen som kom til å holde lengst liv i seilskutene i Bergen. Han gikk i land fra barken FREIR i 1876 og ble i 1878 korresponderende reder for den siste seilskuten bygget ved Trumpys verft, barken CARL KONOW. Etterhvert overtok han som disponent for 8 andre av de siste store treskutene i byen. Rasmus F. Olsen hadde utvilsomt større tro på seilskutenes fremtid enn det som ellers var vanlig i Bergen. I 1886 fikk han bygget jernbarken AUSTRALIA hos Martens, Olsen & Co. på Laksevåg, det nye verftet som ble anlagt i 1882 etter nedleggelsen av Grans Verft.        Iflg. skipsmekler Joachim Grieg så man i byen på denne, og de to senere anskaffelser av seilskip som Rasmus F. Olsen stod for med «adskillig tvil og kritikk». Blant de 32 parthavere i AUSTRALIA finner vi ikke desto mindre mange av de samme forretningsmenn i Bergen som tidligere hadde hatt parter i seilskip og som nå også engasjerte seg i dampskip. De to andre seilskutene det refereres til, ble anskaffet flere år senere, bark CERES i 1907 og bark LADAS i 1909. Interessen fra byens investorer var da svært liten. Begge skutene ble anskaffet stort sett for Rasmus F. Olsens regning alene. 

Fra 1914 var Rasmus F. Olsen byens eneste reder for større seilskip. Bark LADAS ble solgt til Arendal i 1915, og med de stigende skipspriser under verdenskrigen gav salget pen fortjeneste. AUSTRALIA og CERES beholdt rederiet imidlertid like til 1923. AUSTRALIA ble solgt til Brevik, men ble allerede året etter solgt videre til opphugging i Italia. CERES ble solgt til Kristiania og omdøpt til IONA. Noen lengre levetid fikk ikke denne skuten heller. Den forliste utenfor Australia året etterpå.Med Rasmus F. Olsens tre siste seilskuter var den egentlige seilskute tid i Bergen forbi.

Kilde: Bergen og Sjøfarten bind III av Lauritz Pettersen
Samlet og bearbeidet av Steinar NorheimSist oppdatert:21/09-2018 (SN)