Sandefjords Bad / Badehotellet i krysset Bryggegaden / Skippergata.
Badehotellet var en del av Sandefjord Bad og ble kjøpt opp i 1857. Et herskapshus fra 1700-tallet som var eid av Peder Søberg. Huset ble benyttet som Sandefjord Badehotel og Sosietetsbygning for badegjester frem til 1911.
Den 20. januar 1913 undertegnet "De samvirkende Fagforeninger" i Sandefjord kjøpekontrakt med Sandefjord Bad om overtakelse av sosietetsbygningen, daværende Badehusgaden 6 med tilhørende grunn og tilhørende bygninger. Kjøpesummen var kr. 50.000. Spisesalen som var oppført av Badet i årene 1865-70, var i bruk som festsal for Folkets Hus inntil bygningen ble revet i 1959, og erstattet med dagens moderne Folkets Hus.
Se bilde av stedet idag
-
I bakgrunnen til venstre Hagemanns og Jacob Kruges hus. I forgrunnen går Ruklabekken med klopp over.
Første gang spiren til denne bygning nevnes er i 1692, d.v.s. det lå da et annet enklere hus her. Huset slik vi ser på tegningen er trolig oppført ca 1750.
Peter Søeberg var eier 1808-1860, deretter Sandefjord Bad, og til sist Folkets Hus.Foto: Tegning av konsul Høst, Fredrik
År: ca 1850
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Badet kjøper Peder Søbergs herskapsgård i 1857 (oppført på 1700 - tallet). Den lå øverst i Bryggegaden - ikke mange skrittene fra kurbadet. Huset ble tatt i bruk som Badehotell og sosietetsbygning. I bildets nedre venstre kant, ser vi litt av broen over Ruklabekken og stien som fortsatte til Strømbadet hvor badegjestene fra rundt 1869 årene tok sine sjøbad etter at badet nede ved bryggene ble stengt grunnet bekkens nære utløp. Societetsbygningen (Badehotellet) som Sandefjord Bad benyttet fra 1857 til 1902 fikk i 1887 påbygget "Kursalen" som var fest-, konsert- og teatersal.
År: 1868
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Her ser vi en noe mindre gruppe badegjester fotografert ved trappen til badehotellet. Badegjestene skilte seg ut fra byens befolkning med deres antrekk denne "grusomt varme" sommerdagen 7.7.1864. Som nr. tre fra venstre (midten) ser vi den store dikteren og professoren Johan Sebastian Welhaven. Han gjorde seg bemerket med en tale for Danmark på den store avskjedsfesten for de danske offiserene som var gjester ved hotellet.
Foto: Olsen, Ole Tobias
År: 1864
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Folkets Hus rommet bl.a. Kinoteateret (Nedre Kino). Plakaten på veggen tilsier også at avisen Nybrot Dagblad - senere Vestfold Fremtid - holdt til her.
På 1860 tallet kjøpte Sandefjord Bad huset, som var i Peder Søbergs eie, og gjorde det om til selskap og restaurationslokaler.
Kommunen overtok i 1911.
Huset ble revet i 1964, og erstattet av et nytt og moderne bygg som kalles Folkets Hus. På 1960 tallet ble Jernbaneallen ført videre fra Torget og sydover og fram til Hvalfangstmonumentet, og Bryggegaten forsvant.
År: 1911
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet viser badegjester utenfor hageinngangen på Sandefjord Bads societetsbygning som var i bruk fra 1857 til 1902. Badets park gikk den gang herfra og ned mot kurbygningene (dagens Kurbad). Bygningen er identisk med det som etter 1911 ble Folkets Hus. Sandefjord Bad bygde nye societetsbygninger oppe på Hjertneshøyden (Bellevue) til sesongen 1902.
År: Ukjent
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Den 20. januar 1913 undertegnet "De samvirkende Fagforeninger" i Sandefjord kjøpekontrakt med Sandefjord Bad om overtakelse av sosietetsbygningen, daværende Badehusgaden 6 med tilhørende grunn og tilhørende bygninger. Kjøpesummen var kr. 50.000. Spisesalen som var oppført av Badet i årene1865-70, var i bruk som festsal for Folkets Hus inntil bygningen ble revet i 1959...
År: 1913
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Dagliglivet i Sandefjord gikk sin gang også i de vanskelige trettiårene. Å få jobb som visergutt ga status.
Gutten med spark denne vinterdagen i 1937 er Jørgen Gulbrandsen, gutten til høyre er Ole Juel Johannesen mens gutten i midten er ukjent.
Bilen tilhører vognmann Huseby, og står inn mot Folkets Hus hvor Ester Strømme solgte kjoler og stoffer.
Foto: Fotograf ukjent.
År: 1937
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Kinominner fra tidligere tider.
Det var en stor sak når vi var blitt så store at vi kunne gå på kino, noe som alltid skulle foregå på søndager. Så var det å få skranglet sammen femogsytti øre for å se dagens film. Dra de få hundre meterne til byen og stille i køen for billetter. Og den kunne være lang. Vi hadde to kinoer å velge mellom: Verdensteateret, eller Øvre som vi kalte den, og hvor Kino-Larsen regjerte. Eller vi hadde Kinoteateret eller Nedre som det het, og hvor Olsen var sjef. Nåde deg om du snek i køen, da var det rett ut. Eller om du ble tatt i å jukse på alderen. Voksen film kunne bare sees av folk over 16 år. Og nåde deg om du ble tatt når du forsøkte å snike deg inn. Larsen og Olsen hadde en veldig god hukommelse.
En ting med filmene den gang var at det nesten alltid ble kjørt forfilm foran hovedfilmen. Ofte på slutten av 1940-tallet var det musikkfilmer. Og det var topp. Storband som spilte flott og fengende, kanskje vi til og med kjente melodiene. Det beste var når de forskjellige orkestergruppene hadde solo og reiste seg opp. Trompeter, trombone og klarinetter. Du verden. Vi var jo sulteforet på slike ting under krigen, og få av oss fikk tak i plater. Men det hendte jo. Og de ble jo nesten spilt i stykker. Kanskje det går an å få høre ”Solitude” med Duke Ellingtons orkester, helst fra 1934. Det hadde vært topp, synes Finn Angell Thorsen i Kristiansand, oppvokst i Sandefjord.År: 1952
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Kinoteateret lå i Folkets Hus som hadde adresse Bryggegaten 6 og bildet er tatt nordover mot Torget.
På folkemunne ble Kinoteateret kalt "Nedre". Det var på grunn av beliggenheten, det vil si lenger ned i byen, mens den andre kinoen som hadde det offisielle navnet Verdensteateret, ble kalt "Øvre"
Nedre var populært blant ungdom, ikke minst fordi her gikk det mange cowboyfilmer, og filmer i den lettere sjanger. Særlig populært blant de yngste som trodde det var mulig å sitte på 1. rad og plukke tomhylser mens kruttrøyken drev.
År: ca 1960
Kilde: sandefjordshistorie.no