-
Et aktivt bilde som dessverre kunne vært klarere, men det bildet forteller er en stor aktivitet med et seilskip som sikker også har en motor og som ligger klar for avgang eller skal inn til kaia. Bygningene til venstre er en del av de gamle trebygningene som ble revet tidlig på 1900 tallet
År: ca 1900
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Et av de få bilder vi har av Havnesporet med togvogner. Her ser vi stor aktivitet med lasting på lekter til hvalbåtene.
Da Sandefjord fikk jernbaneforbindelse i 1881, ble stasjonen til manges skuffelse liggende nord for sentrum. Sterke krefter ønsket at sporet og stasjonen skulle ligge ved byens havn for å ha tett forbindelse med sjøgående gods- og passasjertrafikk. Som kompensasjon bevilget Stortinget penger til et sidespor fra stasjonen til havna (Havnesporet). Det sto ferdig i 1883. Sporet fulgte en linje langs Sandar kirkegård, der veien heter Havnesporet, og videre langs dagens Museumsgata ned til bryggeområdet foran Thor Dahl-bygningen. Havnesporet ble nedlagt 1939.
År: 1930
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bildet er av Hanvelageret som lå innerst på pir 2. Dette var et kaldtlager hvor varer som kom med fraktebåtene ble lagret midlertidig, inntil adressatene i byen kom og hentet sine varer.
Bilen er en Standard Vanguard, 1960 modell, og tilhører forretningen Fruktlageret . Den henter her varer på Havnelageret, som var sendt med båt fra Oslo
År: 1960
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
På slutten av 1940 og begynnelsen av 1950 tallet var det flere snørike vintre. Da måtte ofte forretninger i byen enten leie inn lastebiler for å få bort snø, eller selv gjøre det. Det var ikke alltid bryggekanten var tilstrekkelig markert med stoppbjelke, eller at sjåførene kanskje var vel dristige. Det var helle ikke tipp på de fleste lastebilene den gangen, og snøen måtte både lastet på og lasten av med muskelkraft.
Det er mulig av sjåføren her var lei av å skuffe på og av lasteplanet. Hvert fall rygget han litt for langt ut på kanten, men det resultatet at både sjåfør og bil forsvant ut i den kalde vannet.
Sjåføren Harry Olsen? var en intens piperøyker, og det blir sagt at han berget seg ut av førerhuset og kom seg til overflaten fremdeles med pipa i munnenFoto: Trogstad, Arvid Schau
År: Ca 1952
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bryggefiske var populært for både unge og gamle, særlig når makrellen kom inn fjorden.
Her var det flere ganger fiskekonkurranser og det ble brukt bambus-stang med kork. Agn var sild og reke.Bildet er sannsynligvis fra 1950 tallet
År: 1955
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Bryggefiske var populært for både unge og gamle, særlig når makrellen kom inn fjorden. Også dette bildet er sannsynligvis fra 1950 tallet. Det var tydeligvis ingen som hadde støtteben for sine sykler da. eller det var satt ut stativ for sykkelparkerting.
Fiskeri er næringsvirksomhet og omfatter ervervsmessig fangst av fisk og krepsdyr i saltvann og ferskvann. Det er vanlig å skille mellom kystfiske, som foregår nær kysten med mindre fartøyer og enklere redskaper, og havfiske. Fiskeri i Sandefjord har stort sett dreid seg om kystfiske med små båter og skøyter.
Fea Bolt, som er hedret med en statue på brygga, kan stå som en eksponent for det enkleste kystfisket. Hun rodde ut i fjorden, ikke så langt, fisket, kokte reker og krabbe hjemme og solgte fra sin enkle kjerre.
Andre kan ha hatt fiske i nært farvann som attåtnæring til for eks. et småbruk. Finn Olstad forteller i Sandefjords historie at det i 1948 var registrert 50 yrkesfiskere i Sandar og Sandefjord, mot 125 i det siste krigsåret. Antallet i dag (2018) vil vi tro er under 10. Kanskje vet noen hos Brødr. Berggren mer om dette?
Ellers bør nevnes at det på 1950-tallet foregikk brislingfiske i fjorden, også tett inntil bryggekanten, men dette kan ha vært drevet av yrkesfiskere utenfra med større båter og redskaper.
I en periode var det også ålefiskere fra Østfold.År: 1955
Kilde: sandefjordshistorie.no
Søk på gater, steder, bedrifter, personer og shipping
