Stup ble en betydelig idrett takket være stupetårnet i Bugårdsparken. Så vidt jeg husker var det Vestfolds eneste svømme- og stupeanlegg i Vestfold inntil det ble bygget svømmehaller i Larvik og Tønsberg. Det ble arrangert mange stupeleire (treningsleire) for nasjonale stupere i Bugårdsparken. De ble ofte avsluttet med konkurranser og ikke minst, komiske show / med showstup m.m. Grunde Vegard fra Tønsberg var en frontfigur i norsk stupesport i etterkrigsårene. Roar Løken fra Sandefjord (STIF) ble OL-deltager i stup under OL i Mexico i 1968.
Kommentar fra Yngve Tørrestad.
-
Svømmestadion og badebassengene i vestre del av Bugårdsparken, sto ferdig i 1953. Vi ser bryggene som gikk mellom «2-meter’n» til venstre og «1-meter’n» til høyre, med brygga mellom «3-meter’n» og «6-meter’n» i bakgrunnen. Vi ser også stupebrettet med 3 meters høyde har kommet opp. Stupetårnet med 10 meters høyde sto først ferdig i 1957.
Foto: Wittek, Oddvar
År: 1953
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Svømmestadion med basseng og stupetårn for både bading og konkurranser var et av de sentrale anleggene i idrettsparkens tidlige historie. Svømmestadion hadde basseng med flere ulike dybder; et basseng med 1 meters dybde for de som ikke kunne svømme eller skulle lære å svømme, et basseng med 2 meters dybde for de som kunne svømme og for konkurranser, og et basseng som skrånet ned til en dybde på 6 meter under stupetårnet. Stupetårnet hadde tre ulike avsatser; 5 meter, 7 ½ meter og 10 meter. I tillegg fantes to stupebrett for sviktstup, på 1 og 3 meter. Bildet viser 1 meters bassenget foran, 2 meters bassenget til venstre, på andre siden av den lange brygga, og 6 meters bassenget midt på bildet, i bakgrunnen, under stupetårnet. Mange av byens innbyggere har lært å svømme nettopp her. Bildet er sannsynligvis tatt en gang på 1960-tallet.År: 1957
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Svømmestadion sett fra sydvest. Sviktbrett med 3 meters høyde til venstre, stupetårnet med 5 meter’n på høyre side, 7 ½ meter’n på venstre side og 10 meter’n på toppen. Til venstre sviktbrett med 1 meters høyde. Store og små koste seg på gresset rundt bassengene, med soling, mat og lek. De mest populære oppholdsstedene var den svakt skrånende gressvollen langs østsiden av 2 meters bassenget, til høyre, som særlig ble brukt av ungdom, og gressflaten nord for 1 meters bassenget, i bakgrunnen, som særlig ble brukt av forelde med barn. Svømme- og badebassengene ble anlagt i 1953 og stupetårnet sto ferdig i 1957. Tårnet revet og bassengene fylt igjen i 1981.
Bildet er sannsynligvis tatt tidlig/midt på 1950-tallet
År: 1957
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Vann til bassengene ble ført inn i den nordre enden. I den søndre enden av bassengene, i skillet mellom 2 meter’n og 6 meter’n rant «brukt» vann ut og over i den vestre dammen i parken, gjennom en «kanal». Broa over kanalen ses til høyre på bildet. Under broa sto ofte gutta og forsøkte å fange ål, som deretter helt «tilfeldig» ble sluppet ned på ryggen til jenter som lå og solte seg på gresset, til vill oppstandelse med mye hyl og rop.
Bildet er sannsynligvis tatt tidlig/midt på 1950-tallet
År: Ca.1955
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Synkronstup fra «10 meter’n», sannsynligvis tatt under en stupekonkurranse. Norgesmester-skapet i utendørs svømming og stup ble for øvrig arrangert i Bugårdsparken i 1961.
Ikke bare aktive stupere brukte tårnet, men for andre var det et vågestykke å stupe eller hoppe fra 10’ern. For de som valgte å hoppe, var det viktig å ta «spiker’n» når en tok vannflata, dvs. ta vannflata loddrett, med bein og hender godt samlet inntil kroppen; ellers kjente en det godt og kunne bli temmelig sår både her og der. De fleste som hoppet eller stupte fra 10’ern, det var for øvrig nesten bare gutter, gjorde det nok helst for å overvinne seg selv og for å imponere hverandre, og ikke minst – jentene, som lå og solte seg i skråningen på østsiden av stadion.
Bildet er sannsynligvis tatt en gang på 1960-tallet
År: Ca. 196
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Vestsiden av svømmestadion i solnedgang. Langs vestsiden av bassengene lå «skiftebåser» på rekke og rad, i et eget bygg. Bygget var delt i to; en del for jenter/kvinner og en for gutter/ herrer. Båsene var åpne, omtrent som et «skur», uten dører. Barn brukte ofte båsene på forsiden, mot bassengene, mens ungdom som oftest foretrakk å brukebaksiden, som vendte mot et lite skogholt, med bebyggelsen langs Sportsveien på baksiden. Det hendte ikke sjelden at guttegjenger moret seg med å løpe rundt baksiden av jente-avdelingen. Båsene var fjernet da bildet ble tatt. En kan imidlertid se merkene etter dem på bakken helt til høyre.
Bildet er sannsynligvis tatt en gang mot slutten av 1970-årene, ettersom omkledningsbåsene er fjernet, men bassengene og stupetårnet, som ble fylt igjen og revet i 1981, fortsatt er intakt.
År: Ca.1960
Kilde: sandefjordshistorie.no
